Naturfare: Kvikkleireskred
De fleste naturfarer i Norge kommer ovenfra gjennom stormer, snø og flom. Men kvikkleireskred kommer nedenfra. Enkelte steder i Norge kan jordmassene som vi har under oss, skli avgårde som et akebrett på flytende leire. Når det skjer, kan resultatet bli katastrofalt: hus, biler, mennesker og skog rives med i løpet av sekunder. Det er få naturfarer her i landet som er like dramatiske og uforutsigbare som kvikkleireskred.
En stille, men voldsom naturfare
De fleste naturfarer i Norge kommer ovenfra, som storm, flom, snøskred og steinsprang. Kvikkleireskred skiller seg ut ved å starte nedenfra, som en plutselig svikt i grunnen vi står på. Slike skred kan inntreffe uten forvarsel og forvandle tilsynelatende stabile områder til farlige rasgroper. Jordmasser som ser faste og solide ut, kan i løpet av sekunder flyte av gårde som en seig væske.
Resultatet kan bli ødeleggende. Hele boligområder kan forsvinne i løpet av minutter, veier og jernbanelinjer brytes av, og store arealer med skog og dyrket mark blir lagt øde. I tillegg forandres landskapet dramatisk, med dype kratre, sammenraste raviner og masser som flyter over store områder. Konsekvensene strekker seg fra tap av liv til langvarig økonomisk og økologisk skade.
Kvikkleireskred er en geofare som kombinerer komplekse geologiske prosesser med høy risiko for samfunn og miljø. For å kunne forstå, varsle og forebygge slike hendelser, må vi gå dypt inn i jordsystemets utvikling, materialegenskaper og menneskelig påvirkning.
1 / 2
Kvikkleireskred
Hva er kvikkleire?
Kvikkleire er en spesiell type marin leire, avsatt på havbunnen i løpet av de siste 10 000–12 000 årene, særlig mot slutten av siste istid da store deler av Norge lå under havnivå.
Etter siste istid, da ismassene trakk seg tilbake og trykket på jordskorpa ble redusert, begynte landoverflaten å stige. Denne prosessen, kjent som landheving, førte til at tidligere havbunn etter hvert ble tørt land. Det høyeste nivået havet nådde, kalles den marine grensen, og under denne finnes det i dag store mengder marin leire.
Marin leire består av små leirpartikler bundet sammen av saltioner fra sjøvann. Denne saltmengden gir leira høy skjærstyrke, altså evnen til å motstå deformasjon og brudd.
Over tid, når ferskvann fra regn, elver og grunnvann trenger ned i jorda, vil mer og mer av dette saltet skylles ut. Denne prosessen kalles utvasking. Når dette skjer, svekkes de elektrokjemiske bindingene mellom partiklene, og leira blir strukturelt ustabil.
Kvikkleire er en type sensitiv leire, noe som betyr at den har høy styrke så lenge den ligger i ro, men mister nesten all bæreevne hvis den blir forstyrret. Når den blir utsatt for belastning eller ytre påvirkning, som for eksempel ved graving, vibrasjoner eller vannmetning, kan strukturen bryte sammen. Det som skjer, er at vanntrykket, altså poretrykket mellom leirpartiklene øker, mens trykket som holder partiklene sammen (effektivt trykk) blir for lavt. Da mister massen evnen til å stå imot skjærkrefter, og leira kollapser og begynner å flyte som en tyntflytende væske.
NGIs kvikkleireekspert Jean-Sébastien L’Heureux demonstrerer disse prosessene i denne videoen:
https://www.youtube.com/watch?v=gfSl-oaLEFs
Et kvikkleireskred utløses når denne balansen forrykkes, og jorda mister sin bærende evne. Massene begynner å flyte, og skredet kan utvikle seg veldig raskt og uforutsigbart.
1 / 4
Kvikkleireskred Kråkneset Alta 03.06.2020
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
