Beskyttet: Naturfare: Kvikkleireskred
De fleste naturfarer i Norge kommer ovenfra gjennom stormer, snø og flom. Men kvikkleireskred kommer nedenfra. Enkelte steder i Norge kan jordmassene som vi har under oss, skli avgårde som et akebrett på flytende leire. Når det skjer, kan resultatet bli katastrofalt: hus, biler, mennesker og skog rives med i løpet av sekunder. Det er få naturfarer her i landet som er like dramatiske og uforutsigbare som kvikkleireskred.
Leirskred – når bakken gir etter
De fleste naturfarer i Norge kommer ovenfra gjennom stormer, snø og flom. Men kvikkleireskred kommer nedenfra. Enkelte steder i Norge kan jordmassene som vi har under oss, skli avgårde som et akebrett på flytende leire. Når det skjer, kan resultatet bli katastrofalt: hus, biler, mennesker og skog rives med i løpet av sekunder.
Det er få naturfarer her i landet som er like dramatiske og uforutsigbare som kvikkleireskred.
Hva er kvikkleire – og hvorfor finnes det i Norge?
Kvikkleire er en spesiell type marin leire som ble avsatt på havbunnen etter siste istid, da store deler av det som i dag er land, lå under vann. Da isen smeltet og landet begynte å heve seg, ble disse leirmassene liggende igjen på tørt land. I områder der saltet i leira etter hvert blir vasket ut av ferskvann eller regn, kan strukturen bli ustabil. Det som skjer er at leire som ser fast ut, kan kollapse og bli til en flytende suppe hvis den blir forstyrret.
1 / 2
Hvor finnes kvikkleire?
Norge har store mengder kvikkleire, spesielt i Trøndelag, Østfold, Romerike og Vestfold. Her er det både leireavsetninger og tilstrekkelig ferskvannstilførsel til at saltet har forsvunnet. Risikoen er derfor høy nettopp i disse områdene.
Se digitalt kart fra NGU: Marin grense og mulighet for marin leire
Gjerdrum 2020 – en nasjonal katastrofe
Natt til 30. desember 2020 gikk et stort kvikkleireskred i Nystulia i Gjerdrum kommune på Romerike. Et helt boligfelt med hus, veier og mennesker forsvant i den mørke romjulsnatten. Ti personer mistet livet, og over 1000 mennesker evakueres. Redningsarbeidet pågikk i flere dager, og skredet etterlot seg et krater på størrelse med 36 fotballbaner.
Gjerdrumskredet sjokkerte hele landet. Det er ikke bare størrelsen og omfanget som gjør inntrykk, men at det skjer i et tettbygd område, på et sted hvor mange trodde det var trygt å bo. Hendelsen satte kvikkleireskred på dagsordenen, og både kartlegging og regelverk ble strammet inn i årene etter.
1 / 3
Kan det skje igjen?
Kvikkleireskred skjer fortsatt, og de kan ramme både tettbygde og ubebodde områder. I gjennomsnitt har vi ett til to skred med kvikkleire i Norge hvert år. De fleste er små og skjer på steder der det ikke bor folk, men potensialet for nye store skred finnes.
Risikoen øker dersom:
- man graver eller bygger i kvikkleireområder
- store nedbørsmengder gjør leira mettet og tung
- elver undergraver skråninger
Kartlegging viser at det finnes flere hundre fareområder rundt om i landet. Mange av disse ligger nær veier, jernbane eller bebyggelse.
1 / 3
Hvordan forebygger vi kvikkleireskred?
NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har hovedansvar for kartlegging og overvåking av kvikkleireområder. De samarbeider med kommuner, geologer og beredskapsmyndigheter for å identifisere risikosoner.
I dag bruker vi avansert geoteknologi for å måle stabilitet i grunnen. Når det blir bygget i risikoområder, kreves det omfattende grunnundersøkelser, og det settes inn tiltak som masseutskifting, støttemurer eller drenering mange steder.
Kommunene har også et ansvar. De skal følge sikringsplaner og arealrestriksjoner, slik at man ikke bygger nytt i ustabile områder uten nødvendige tiltak.
1 / 3
Hvem overvåker dette?
NVE er altså hovedaktøren, og de har også et eget skredovervåkingssenter på Stryn. Der arbeider geologer og ingeniører med både kvikkleire, flom og fjellskred. NGI (Norges Geotekniske Institutt) er en annen viktig aktør som forsker på jordstabilitet og deltar i utredninger etter større hendelser.
På NVE sine nettsider finner du digitale kart, undervisningsressurser og i enkelte tilfeller også omvisninger for skoler. NGI deler sine forskningsdata åpent, og her finner du mye relevant fagstoff du kan fordype deg i.
Disse institusjonene gir gode muligheter for digital utforsking.
1 / 2
Hva gjør vi i framtiden?
Klimaendringer fører til mer nedbør, flere flommer og økt erosjon, noe som kan utløse skred i kvikkleire. Samtidig bygges det stadig mer, også i områder med ustabile masser. Derfor trenger vi kunnskap, overvåking og respekt for naturen rundt oss.
Kvikkleireskred er en stille naturfare, det rister ikke før det raser. Men faren er reell, og arbeidet med å forebygge må være langsiktig og systematisk. For de som bor i risikoområdene, kan kunnskap og gode varsler bety forskjellen på trygghet og tragedie.
1 / 2
Kilder:
- NVE. (2024). Kvikkleireskred og kartlegging.
Hentet fra https://publikasjoner.nve.no/veileder/2019/veileder2019_01.pdf - NGI. (2023). Hva er kvikkleire og når kan den utgjøre en fare?
Hentet fra https://www.ngi.no/globalassets/bilder/eksterne-prosjektsider/international-quick-clay-center/presentasjoner-seminar/2_20231018_edha_hva-er-kvikkleire_og_nar_utgjor_den_en_fare.pdf - NRK. (2021, 26. desember). https://www.nrk.no/stor-oslo/xl/skredet-i-gjerdrum_-ett-ar-siden-kvikkleiretragedien-rammet-den-lille-bygda-1.15712291
- Wikipedia. (2025, februar). Leirskredet i Gjerdrum Hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Leirskredet_i_Gjerdrum_2020
- DSB. (2023). Skredberedskap og samfunnssikkerhet.
Hentet fra https://www.dsb.no/sok/?q=Kvikkleireskred
