Naturfare: Kvikkleireskred

De fleste naturfarer i Norge kommer ovenfra gjennom stormer, snø og flom. Men kvikkleireskred kommer nedenfra. Enkelte steder i Norge kan jordmassene som vi har under oss, skli avgårde som et akebrett på flytende leire. Når det skjer, kan resultatet bli katastrofalt: hus, biler, mennesker og skog rives med i løpet av sekunder. Det er få naturfarer her i landet som er like dramatiske og uforutsigbare som kvikkleireskred.

Accessibility icon Naturfare: Kvikkleireskred

En stille, men voldsom naturfare

De fleste naturfarer i Norge kommer ovenfra, stormer, flom, steinsprang og snøskred. Kvikkleireskred skiller seg ut. De starter nedenfra, når jorda under oss plutselig forvandler seg fra fast grunn til en tyntflytende masse. Slike skred er spesielt farlige fordi de ofte kommer uten forvarsel, og fordi de kan rive med seg hele nabolag, jordbruksområder og infrastruktur i løpet av sekunder.

📸  Foto: Jaran Wasrud/NVE

Kvikkleireskred er sjeldne, men når de først skjer, kan de få katastrofale konsekvenser. De utløses av naturlige forhold, men også av menneskelig aktivitet. I et stadig våtere klima, og med økende utbygging i lavtliggende områder, er det viktigere enn noen gang å forstå hvordan kvikkleire oppfører seg, og hvorfor vi må respektere den.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire er en type marin leire, det vil si leire som ble avsatt på havbunnen etter siste istid. Da isen smeltet og trykket fra ismassene forsvant, begynte landet å stige, en prosess vi kaller landheving. Det vi i dag kjenner som lavlandet i Sør-Norge, Østlandet, Trøndelag og deler av Nord-Norge, lå tidligere under havnivå. Da landet hevet seg, ble leirmassene liggende igjen over havet. Det høyeste nivået havet nådde etter istiden, kalles den marine grensen. Under denne grensen finnes det mange steder i Norge tykke lag av marin leire.

📸  Foto: Anders Bjordal/NVE

Under havet har leirepartiklene lagt seg i en korthusstruktur. Marin leire er i utgangspunktet stabil fordi saltet i sjøvannet holder denne korthusstrukturen på plass. Over tid, særlig i områder med mye regn, innsjøer eller elver, trenger ferskvann ned i jorda og skyller ut saltet. Dette kalles ferskvannsutvasking. Når saltet forsvinner, mister leira “limet” i korthuset, og det er fare for at korthuset kollaper. Det som før var fast, blir ustabilt. Overflaten kan fortsatt se trygg ut, men ved en plutselig ytre påvirkning kan strukturen bryte sammen.

Når dette skjer, kan leira kollapse og forvandles til en nesten væskeaktig masse. Kvikkleire som utsettes for tilstrekkelig belastning, kan begynne å flyte – og da settes store jordmasser i bevegelse. Slike skred sprer seg raskt og kan dekke store områder. Det er dette som kalles et kvikkleireskred.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kvikkleireskred Kråkneset Alta 03.06.2020
Kvikkleireskred Kråkneset Alta 03.06.2020

Hvor finnes kvikkleire i Norge?

Kvikkleire finnes først og fremst i områder som en gang lå under havet, og der det fortsatt finnes tykke avsetninger av marin leire. Risikoen er særlig høy i lavtliggende strøk under marin grense, der ferskvannsutvasking har pågått over lang tid.

I Norge finner vi slike forhold mange steder. Trøndelag har flere høyrisikosoner, blant annet i Orkdal, Gauldal og Verdalen. På Østlandet er kvikkleire særlig utbredt i Romeriksområdet, der store, flate leiravsetninger ligger under tettbebyggelse. Også Østfold, Vestfold, deler av Telemark og deler av Nordland har områder med marine avsetninger og ustabile masser.

Flere hundre områder i landet er i dag kartlagt som potensielt fareutsatt. Noen av disse ligger langt fra bebyggelse, mens andre er tett på infrastruktur som jernbane og riksveier. Kartlegging og risikovurdering er derfor en kontinuerlig oppgave for myndighetene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Gjerdrum 2020 – en nasjonal katastrofe

Natt til 30. desember 2020, mens mange sov, løsnet bakken i Nystulia i Gjerdrum kommune. I løpet av minutter raste over én million kubikkmeter jord ut, og et helt boligfelt kollapset. Hus, veier og mennesker forsvant i leirmassene. Ti mennesker mistet livet, og over 1000 ble evakuert. Skredet etterlot seg et enormt krater i landskapet.

📸  Foto: Anders Bjordal/NVE

Mye av leira fløt nedover mot en nærliggende bekk, og store mengder ble liggende igjen som et ujevnt og oppsprukket landskap. Terrenget i området består av raviner og skråninger, og det har tidligere gått mindre skred i nærheten. Likevel kom dette som et sjokk, både fordi det skjedde i et boligområde, og fordi konsekvensene var så alvorlige.

Gjerdrum-saken førte til en nasjonal gjennomgang av kartlegging, regelverk og beredskap knyttet til kvikkleire. Det ble et vendepunkt i hvordan vi forstår og håndterer denne typen naturfare.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kjente kvikkleireskred i norsk historie

I tillegg til Gjerdrum, har Norge opplevd flere store kvikkleireskred. Ett av de mest dramatiske var Rissaskredet i Trøndelag i 1978. Her kollapset et stort leirområde etter graving og masseforflytning. Skredet ødela 30 hus, tok med seg jordbruksland og skog, og rystet hele bygda. Heldigvis omkom bare én person, men katastrofens omfang ble et viktig varsku.

📸  Foto: Jostein Hauge/NVE

Et annet historisk eksempel er Verdal-katastrofen i 1893. Et massivt kvikkleireskred rammet Verdal i Trøndelag og tok livet av 116 mennesker. Store deler av bygda ble utslettet, og skredet regnes fortsatt som det dødeligste i norsk historie. Det satte for første gang søkelys på sammenhengen mellom marin leire og skredfare.

NGI har laget en dokumentar som forklarer mer om kvikkleireskred: 

https://www.youtube.com/watch?v=26hooxzCGkY

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kvikkleireskred
Kvikkleireskred

Hva kan utløse kvikkleireskred?

Et kvikkleireskred trenger både en ustabil grunn og en utløsende faktor. Det som ofte skjer, er at vannet i leira øker til det punktet hvor poretrykket blir for høyt, og massene begynner å gli. Dette kan skyldes store nedbørsmengder, langvarig regn eller flom. Elver og bekker kan grave ut skråninger og undergrave foten av en leirmasse, slik at hele skråningen blir ustabil.

Menneskelig aktivitet spiller også en rolle. Graving i skråninger, masseforflytning eller bygging kan øke trykket på en allerede svekket leire. Selv små inngrep, som drenering eller grøftegraving, kan føre til store konsekvenser hvis forholdene ellers ligger til rette for skred.

I noen tilfeller utløses skred av vibrasjoner fra trafikk, sprengning eller andre ytre forstyrrelser. Men ofte er mekanismene sammensatte og vanskelig å forutsi. Det som gjør kvikkleireskred så farlige, er nettopp denne kombinasjonen av skjult risiko og plutselig utløsning.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvor ofte skjer det – og hvor?

I snitt skjer det ett til tre kvikkleireskred i Norge hvert år. De fleste er små og skjer i ubebodde områder, men konsekvensene kan likevel være store for veier, jernbane eller jordbruksområder. Med økt utbygging og mer nedbør som følge av klimaendringer, øker risikoen.

📸  Foto: NVE

Forskning viser at faren for kvikkleireskred ikke er jevnt fordelt. Det er først og fremst i det sentrale Østlandet, Trøndelag og deler av Vestfold og Østfold at forholdene er mest kritiske. Her kombineres marine avsetninger, landheving og ferskvannsutvasking med tett utbygging.

Kvikkleire finnes også i andre deler av verden. I Sverige og Finland er situasjonen lik den norske, og Sverige har hatt flere store skred i Gøtaälvdalen. Canada og Alaska har hatt dramatiske kvikkleireskred, særlig i Quebec. De internasjonale erfaringene viser at dette er et globalt geofaglig problem, ikke bare et norsk fenomen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Skader og forflytning av hus
Skader og forflytning av hus

Hvordan forebygger vi kvikkleireskred?

Arbeidet med å forebygge kvikkleireskred i Norge går tilbake til slutten av 1800-tallet, men skjøt for alvor fart etter Rissaskredet i 1978. I dag er det NVE som har det overordnede ansvaret for kartlegging og risikovurdering. De samarbeider med NGI, kommuner og forskningsmiljøer.

📸  Foto: Laila P. Høivik/NVE

Når en faresone er kartlagt, vurderes stabiliteten gjennom geotekniske prøver og målinger. Dersom risikoen er høy, planlegges sikringstiltak. Det kan være drenering av vann, utfylling eller masseutskifting for å redusere vekten på ustabile områder, eller bygging av støttemurer. I noen tilfeller må hele områder reguleres som byggefrie soner.

Kommunene har et viktig ansvar for å følge opp planene. Ingen byggetillatelse skal gis i risikoområder uten at nødvendige undersøkelser og tiltak er gjennomført. Dersom sikring er nødvendig, kan tiltak være å stabilisere massene ved å blande inn kalk eller sement (grunnforsterkning), bygge voller eller steinfyllinger som øker stabiliteten, eller lede bort vann slik at erosjon og undergraving reduseres. I noen tilfeller fjernes også ustabile masser og erstattes med mer stabile.

Disse nettstedene er fine hvis du vil gjøre litt digital utforsking.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mobil borerigg. Her installeres en poretrykksmåler, som bidrar til å overvåke stabiliteten i grunnen.
Mobil borerigg. Her installeres en poretrykksmåler, som bidrar til å overvåke stabiliteten i grunnen.

Klimaendringer og framtidige utfordringer

De siste tiårene har årsnedbøren i Sør-Norge økt med 10–20 prosent. Nedbøren kommer ofte i kraftige byger og på tider av året hvor bakken er mettet av vann. Dette øker belastningen på leirgrunn og kan bidra til at flere områder blir ustabile.

I tillegg fører mer utbygging til at tidligere urørte områder med kvikkleire blir berørt. Selv små inngrep kan endre vannbalansen og øke risikoen. Derfor er det avgjørende at klimaendringer tas med i planleggingen – både lokalt og nasjonalt.

📸  Foto: Laila P. Høivik/NVE

Mobil borerigg. Her installeres en poretrykksmåler, som bidrar til å overvåke stabiliteten i grunnen.
Mobil borerigg. Her installeres en poretrykksmåler, som bidrar til å overvåke stabiliteten i grunnen.

Et felles ansvar

Kvikkleireskred er en stille fare, og varsling er vanskelig. Men jo bedre vi forstår mekanismene, jo bedre kan vi forebygge. Det handler om mer enn geoteknikk – det handler om arealplanlegging, politiske prioriteringer og kunnskap i befolkningen.

Ingen kan garantere at slike skred aldri skjer igjen. Men vi kan sikre oss bedre, og vi kan lære av de skredene som allerede har rammet. Der naturen er ustabil, må kunnskapen være fast.

📸  Foto: NVE

Flomsikring av Brandbu
Flomsikring av Brandbu

Kilder:

  • NVE. (2024). Kvikkleireskred og kartlegging.
    Hentet fra https://publikasjoner.nve.no/veileder/2019/veileder2019_01.pdf
  • NGI. (2023). Hva er kvikkleire og når kan den utgjøre en fare?
    Hentet fra https://www.ngi.no/globalassets/bilder/eksterne-prosjektsider/international-quick-clay-center/presentasjoner-seminar/2_20231018_edha_hva-er-kvikkleire_og_nar_utgjor_den_en_fare.pdf
  • NRK. (2021, 26. desember). https://www.nrk.no/stor-oslo/xl/skredet-i-gjerdrum_-ett-ar-siden-kvikkleiretragedien-rammet-den-lille-bygda-1.15712291
  • Wikipedia. (2025, februar). Leirskredet i Gjerdrum Hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Leirskredet_i_Gjerdrum_2020
  • DSB. (2023). Skredberedskap og samfunnssikkerhet.
    Hentet fra https://www.dsb.no/sok/?q=Kvikkleireskred
  • NGI – Norges Geotekniske Institutt (2011) Kvikkleireskredet i Rissa – 1978 Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?v=26hooxzCGkY
Close Icon

Loading...