St. Nikolas av Myra
St. Nikolas var en biskop som levde på 300-tallet. Han er kjent for sin gavmildhet, nestekjærlighet og hjelpsomme natur.
Legendene forteller at han ga hemmelige gaver til de fattige og reddet folk fra nød, noe som har gjort ham til en viktig inspirasjon for juletradisjonene vi har i dag.
Historien om St. Nikolas har utviklet seg over tid og er grunnlaget for figuren vi kjenner som julenissen i dag.
Et helt spesielt barn
Rundt år 280 ble det født et helt spesielt barn i byen Patara i Lykia. På den tiden var dette en del av Hellas.
Foreldrene, Eufemeus og Anna, var kristne og velsignet med mye gods og gull, men noe barn fikk de ikke. De hadde ventet så lenge at det var som et under da Anna endelig ble gravid.
Da barnet i tillegg viste seg å være en gutt, ble gleden dobbel, og de kalte ham Nikolas etter Annas bror som var biskop i Myra.
Barnet var så underlig fromt helt fra han var nyfødt.
For eksempel da Nikolas skulle få sitt første bad, åpnet han øynene mot himmelen, og de små hendene fant hverandre som om han foldet dem.
Et annet eksempel var at han bare ville die ammen på kvelden hver onsdag og fredag, like asketisk som en guds tjener. Ja, Nikolas var det snilleste barn noen kunne ønske seg.
Den lille familiens lykke tok derimot en brå slutt da begge foreldrene døde av pest mens Nikolas bare var en ung gutt. Han arvet hele formuen til foreldrene og flyttet til sin onkel i Myra, biskopen han var oppkalt etter, der han utdannet seg til prest.
1 / 2
Mor og far holder kjærlig rundt et nyfødt barn.
En hemmelig giver
Nikolas var en gavmild mann, og i all hemmelighet pleide han å gi gaver til folk i byen. I nattens mulm og mørke listet han seg ut og la gaver på trappen til fattige familier, og ingen visste hvem de kom fra.
En kjent legende om Nikolas forteller hvordan han hjalp en fattig familie med tre døtre.
Slik er fortellingen:
I byen Patara, der Nikolas kom fra, bodde det en fattig mann. Han hadde tre gifteklare døtre, men ingen medgift å betale, og dette bekymret han seg veldig for.
På denne tiden måtte man betale en medgift, altså penger, når man giftet bort døtrene sine.
I sin fortvilelse lurte faren på om han måtte selge dem som tjenere eller slaver. Da biskop Nikolas fikk høre om dette, tenkte han at døtrene ikke kunne få en slik skjebne. Derfor bestemte han seg for å hjelpe den fattige familien.
Om natten listet Nikolas seg bort til mannens hus og kastet inn en pose gullmynter gjennom et åpent vindu. Det var nok til å betale medgiften og bryllupet for den eldste datteren.
Året etter gjorde Nikolas det samme for den andre datteren. Nå ble faren nysgjerrig, så da den tredje datteren nærmet seg gifteferdig alder, holdt han vakt ved vinduet hver natt.
Da Nikolas kastet den tredje posen mynter inn vinduet, løp mannen ned på gaten og så at det var biskop Nikolas som sto der. Mannen takket ham inderlig, men Nikolas ba ham om ikke å fortelle om dette til noen.
1 / 4
St. Nikolas med en sekk full av gaver.
Mirakeloljen
Den 6. desember døde Nikolas av Myra. Året 345 nevnes i flere kilder. Han ble gravlagt i Konstantinopel som var hovedstaden i Romerriket på denne tiden.
Her oppdaget prestene at en væske, en unik relikvie kalt «manna», rant ut av skrinet med Nikolas’ levninger. Væsken var en slags parfymert olje, og det ble sagt at denne oljen hadde helende krefter.
Illustrasjon av gammel oljeflaske
Helgenkult
Allerede på 400-tallet ble det bygget en basilika over Nikolas’ grav i Myra. Da hadde han blitt dyrket som helgen i mange år.
Det ble også bygget et kloster for å gi rom til alle pilegrimene som kom for å be ved graven og sikre seg en flaske av mirakeloljen.
Kulten spredte seg, og mirakelhistoriene ble mange. Etter hvert ble Nikolas den mest populære helgenen etter jomfru Maria.
Relikvie-kiste i gull med edelstener
Kilde:
Den hellige Nikolas av Myra www.katolsk.no lastet ned 3. desember 2024
Therkelsen, L. Magisk jul, Orage forlag, 2017
