Ozonlaget – jordas beskyttende skjold
Når du sjekker UV-indeksen på Yr eller andre apper før du går ut i sola, får du et mål på hvor sterk UV-strålingen er ved bakken. Denne styrken påvirkes blant annet av solhøyde, skyer, refleksjon fra snø eller vann og tykkelsen på ozonlaget over oss. Bak dette lille tallet ligger en større sammenheng mellom atmosfæren, ozonlaget og og hvordan verdenssamfunnet faktisk klarer å løse et globalt miljøproblem når vi må. I denne artikkelen skal vi se på ozonlaget som jordas beskyttende skjold, og hvordan menneskelig aktivitet endrer atmosfæren og hvordan vi likevel klarer å samarbeide om løsninger.
Atmosfæren – jordas usynlige livsrom
Rundt jorda ligger atmosfæren, en relativt tynn gasskappe som er avgjørende for liv. Den gir oss luft å puste i, beskytter mot meteoroider og bidrar til å jevne ut temperaturforskjeller. Atmosfæren deles inn i flere lag. I troposfæren, nærmest bakken, skjer nesten alt vi forbinder med vær. .
Over troposfæren ligger stratosfæren, fra omtrent ti til femti kilometer over bakken. Det er her vi finner mesteparten av ozonlaget, hovedsakelig mellom 15 og 35 km over bakken.
Ozonlaget fungerer som et filter mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola. Ozon (O₃) består av tre oksygenatomer, i motsetning til vanlig oksygengass (O₂), som har to. Det finnes bare små mengder ozon i atmosfæren, men effekten er avgjørende. Dersom alt ozon i atmosfæren ble presset sammen til standardtrykk ved bakken, ville laget bare vært noen få millimeter tykt, men likevel stopper det mesteparten av den farligste UV-strålingen.
Atmosfæren står heller ikke alene. Den samspiller med de andre sfærene i jordsystemet: hydrosfæren (havet og ferskvann), kryosfæren (all is, snø og tundra), litosfæren (jordskorpa og bergartene) og biosfæren (alt levende). Sollyset treffer atmosfæren først, men hvordan lyset, varmen og strålingen fordeler seg videre, avhenger av havstrømmer, isdekker, vegetasjon og mennesker som slipper ut gasser og partikler. Ozonskjoldet er derfor ikke bare en del av atmosfæren; det er en viktig brikke i hele jordsystemet.
1 / 3
Jorda sett fra verdensrommet med synlig atmosfære og sollys som bøyes rundt planeten.
Jordas varmebalanse – drivhuseffekten
Når sola skinner på jorda, treffer kortbølget stråling atmosfæren og jordoverflaten. Noe reflekteres tilbake til verdensrommet fra skyer, is og lyse flater. Resten absorberer bakken, havet og atmosfæren, og temperaturen stiger. Jorda sender så ut varmestråling (langbølget, infrarød stråling) tilbake. Forskjellige drivhusgasser i atmosfæren, som vanndamp, karbondioksid, metan og lystgass, fanger opp noe av denne varmestrålingen og sender den tilbake igjen mot jordoverflaten.
Denne naturlige drivhuseffekten holder gjennomsnittstemperaturen på jorda på rundt 15 plussgrader. Uten drivhuseffekten ville middeltemperaturen ligge godt under frysepunktet, og livet på land ville sett helt annerledes ut. Når vi mennesker slipper ut store mengder ekstra klimagasser, forsterker vi drivhuseffekten og vi får global oppvarming, endret nedbørsmønster, smeltende is og havnivåstigning.
Det er viktig å ikke blande sammen ozonlaget med drivhuseffekten og klimagasser. Klimagasser varmer opp, mens ozonlaget beskytter mot UV-stråling, men begge fenomenene handler om hvordan atmosfæren styrer energien fra sola og tilbake ut i verdensrommet. Noen gasser påvirker faktisk begge deler: flere ozonreduserende stoffer er samtidig kraftige klimagasser.
1 / 3
Drivhuseffekten med illustrasjonen av jorden og solen
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
Relaterte yrker
Synes du dette var spennende lesning? Her har vi forslag til noen yrker du kan utforske:
