Ozonlaget – jordas beskyttende skjold
Mange sjekker UV-varselet på Yr eller i andre apper før de skal være ute i sola. UV-indeksen forteller hvor sterk solstrålingen er, og om vi bør bruke solkrem og solbriller. Grunnen til at dette er viktig, er ozonlaget – et tynt lag høyt oppe i atmosfæren som beskytter oss mot farlig stråling fra sola.
Atmosfæren og ozonlaget
Rundt jorda ligger atmosfæren, et tynt lag med gasser som gjør liv mulig. Den gir oss luft å puste i, beskytter oss mot steiner fra verdensrommet og holder temperaturen på jorda stabil.
Atmosfæren deles inn i flere lag. Nærmest bakken ligger troposfæren. Her skjer været, med skyer, vind og nedbør. Over dette ligger stratosfæren, som strekker seg fra omtrent 10 til 50 kilometer over bakken. Det er her vi finner ozonlaget, hovedsakelig mellom 15 og 35 kilometer over bakken.
Rundt 90 prosent av alt ozon i atmosfæren finnes i stratosfæren. Dette ozonet beskytter oss mot skadelig UV-stråling.
Jorda sett fra verdensrommet med synlig atmosfære og sollys som bøyes rundt planeten.
Hva er ozon?
Ozon er en gass som består av tre oksygenatomer. Det finnes bare i svært små mengder, men har likevel stor betydning. Hvis vi kunne samle alt ozonet i atmosfæren og presse det sammen ved bakken, ville laget bare vært noen få millimeter tykt. Likevel stopper det mesteparten av den farligste strålingen fra sola.
Det finnes også litt ozon nær bakken, men dette ozonet beskytter oss ikke. Tvert imot regnes ozon ved bakken som en luftforurensning som kan være skadelig for mennesker og planter.
Utsikt mot jorda sett fra verdensrommet, med blå atmosfære, skyer og mørkt stjernehimmel bak.
UV-stråling og hvorfor ozonlaget er viktig
Sola sender ut ulike typer stråling. En del av denne strålingen er ultrafiolett stråling, kalt UV. UV-stråling deles inn i tre typer:
- UVA når nesten helt ned til bakken og kan gi aldring av huden.
- UVB er sterkere og kan gi solbrenthet og hudskader.
- UVC er den farligste typen, men stoppes helt av ozon i atmosfæren.
Ozonlaget fungerer som et filter som stopper all UVC og mye av UVB. Når ozonlaget er tykt, når mindre skadelig stråling bakken. Når ozonlaget blir tynnere, øker UV-indeksen, og vi må beskytte oss bedre mot sola.
Illustrasjon som viser solstråler med UVA-, UVB- og UVC-stråling som treffer jorda gjennom atmosfæren.
Hvordan mennesker skadet ozonlaget
På midten av 1900-tallet begynte mennesker å bruke noen nye gasser som ble kalt KFK. De ble brukt i kjøleskap, spraybokser og aircondition. Disse gassene virket ufarlige, men viste seg senere å være svært skadelige for ozonlaget.
KFK-gassene er stabile og kan stige helt opp til stratosfæren. Der kan de bryte ned ozon. Over tid førte dette til at ozonlaget ble mye tynnere, spesielt over Antarktis. Her oppstod det som kalles ozonhullet, der ozonmengden faller kraftig hver vår.
Tekniker kontrollerer klimaanlegg ved å notere feil, med gassbeholdere og slanger ved siden av.
Ozonhullet og internasjonalt samarbeid
Da forskere oppdaget ozonhullet på 1970- og 1980-tallet, ble dette sett på som en alvorlig miljøkrise. Heldigvis reagerte verdenssamfunnet raskt. I 1987 ble landene enige om Montreal-protokollen, en internasjonal avtale for å slutte å bruke KFK og andre ozonødeleggende stoffer.
I dag har nesten alle land i verden sluttet seg til denne avtalen. Bruken av de farligste stoffene er kraftig redusert, og ozonlaget er sakte på vei tilbake.
Sprayboks som sprayer en sky av fin væske ut i luften mot høyre, på blå bakgrunn.
Hvordan følger
vi med i dag?
Forskere overvåker ozonlaget ved hjelp av satellitter og målinger fra bakken. Dataene er åpne og deles mellom land. I Norge kan vi følge med på ozon og UV-stråling gjennom varsler fra blant annet NILU og Yr.
Målingene viser at ozonlaget ikke lenger blir tynnere slik som før, og at ozonhullet vokser saktere. Likevel er systemet sårbart, og vi må fortsatt være forsiktige.
Planeten Jorden sett fra verdensrommet sett fra en satelitt
Hva betyr dette for deg?
For deg merkes dette først og fremst gjennom UV-varslene. På våren, når sola står høyere og snøen reflekterer sollys, kan UV-strålingen bli sterk selv om det er kaldt. Derfor er det viktig å følge rådene om solkrem, solbriller og pauser i skyggen.
Et stort ozonhull i atmosfæren
En viktig lærdom
Historien om ozonlaget viser at mennesker kan skade naturen, men også at vi kan løse problemer når vi samarbeider. Ozonlaget er derfor ikke bare et beskyttende skjold mot sola, men også et eksempel på at kunnskap og internasjonalt samarbeid kan gi håp for framtiden.
Kilder
Forskersonen.no: Hvordan går det egentlig med ozonlaget? Lastet ned 02.12.2025 fra: https://www.forskersonen.no/klima-meninger-meteorologi/hvordan-gar-det-egentlig-med-ozonlaget/1835358
Forskning.no: Hva er ozonlaget? Lastet ned 30.11.2025, fra: https://www.forskning.no/forurensning-klima/hva-er-ozonlaget/1083518
FN-sambandet:Internasjonal dag for bevaring av ozonlaget. Lastet ned 30.11.2025, fra: https://fn.no/om-fn/fn-dager-kalender/kalender/internasjonal-dag-for-bevaring-av-ozonlaget
Norsk Institutt for Luftforskning, nilu.no: Tykkere ozonlag i 2024 – tynnere i år. Lastet ned 02.12.2025 fra: https://nilu.no/2025/09/tykkere-ozonlag-i-2024-tynnere-i-ar/
Miljødirektoratet: Pressemelding: Ozonhullet har oppført seg uvanlig fjerde året på rad. Lastet ned 02.12.2025 fra: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18241106/ozonhullet-har-oppfort-seg-uvanlig-fjerde-aret-pa-rad?lang=no&publisherId=17847187&utm=
Store norske leksikon: Ozonlaget Lastet ned 30.11.2025 fra: https://snl.no/ozonlaget
UN, Environment Program: All about ozon and ozon layer. Lastet ned 02.12.2025 fra: https://ozone.unep.org/ozone-and-you
Yr.no: Ozonlaget – jordens egen «solkrem». Lastet ned 30.11.2025 fra: https://www.yr.no/artikkel/ozonlaget—jordens-egen-_solkrem_-1.13720315
Relaterte yrker
Synes du dette var spennende lesning? Her har vi forslag til noen yrker du kan utforske:
