Penger vokser ikke på trær

Når noen tror at penger vokser på trær, så tror de at man har ubegrenset med penger. At de bare kommer dalende ned i lomma, som løv fra trærne. Uten at man trenger å jobbe for dem.

Man kan ikke alltid få alt man peker på, eller regne med at foreldre skal dekke alle kostnader.

Det er ikke alltid man kan kjøpe det siste nye, selv om man kanskje føler på kjøpepress fra venner og i media.

Kanskje må man jobbe og spare selv. Til slutt kan man kjøpe det man har lyst på eller spare for fremtiden.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Sparing

Får du penger i gave på bursdager eller i forbindelse med høytidsfeiringer? Jobber du ved siden av skolen eller har sommerjobb? Eller kanskje du får ukelønn eller månedslønn for å hjelpe til hjemme?

Disse pengene bør du spare en del av fremfor å bruke dem på ting du kanskje ikke har bruk for. De fleste sparer penger på en egen sparekonto. Den har høyere rente enn den kontoen du bruker til vanlig. Det betyr at pengene vokser raskere på en slik konto.

Pengene som du sparer, kan du senere bruke til ting du har bruk for eller som du ønsker deg. Tenk på at du senere i livet kanskje trenger penger til utdanning og bolig. Da bør du begynne å spare nå.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Tjene penger selv

Det er ikke så enkelt for ungdommer å få jobb, men her må du være kreativ. Kanskje du kan ta på deg småoppdrag fra naboer og kjente, eller kanskje du kan finne en sommerjobb som gjør at du kan tjene noen kroner.

Det er forskjell på å være ansatt i en virksomhet og det å gjøre småoppdrag. Hvis du er ansatt, vil du få lønnsslipp og bli trukket skatt hvis du tjener over frikortbeløpet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Skattekort og frikort

Du kan ha frikort hvis du tjener 65 000 kroner eller mindre i løpet av året. Har du jobbet i fjor, og fått feriepenger i år, skal dette regnes med i beløpet på 65 000 kroner.

Du får ikke lønn i ferien, men du har krav på feriepenger som tilsvarer 10,2 prosent av det du tjente året før.

I denne videoen fra NRK skole får du vite mer om skattekort og frikort. Vær oppmerksom på at grensa for frikort i 2022 er økt til kr 65 000 (og ikke kr 55 000 som det sies i videoen).

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Betalingsmidler

Et betalingsmiddel er noe som overføres som betaling for varer eller tjenester. I Norge brukes kontanter i form av sedler og mynter som betalingsmidler. Disse blir utstedt av Norges Bank.

Andre typer betalingsmidler kan være aksjer, obligasjoner, fast eiendom (bygninger og tomter), råvarer, smykkesteiner og edle metaller (for eksempel gull og sølv).

Betaling

Kontanter er en betegnelse for pengesedler og mynter. Men stadig flere bruker kredittkort til å betale. Det er en erstatning for kontantene man brukte før når man skulle betale for varer og tjenester.

Elektronisk betaling på nett, og ved bruk av apper, er også utbredt i Norge. Vipps er et eksempel på dette.

Det er to typer elektroniske kort: debetkort og kredittkort. De to variantene kan også forekomme i det samme kortet.

Kredittkort er et betalingskort der den som gir deg kortet også gir deg mulighet til å låne penger. Da kan du handle uten at du har (nok) penger på bankkontoen din. Hver måned vil du få en faktura som sier hva du skylder og hva du minst må betale. Du trenger nemlig ikke betale alt med en gang.

Avhengig av hvor mye man har lånt, kan man tilbakebetale over måneder eller år. Men betaler du ikke på første faktura, vil du ende opp med å betale mer enn det du har lånt. Dette er fordi du må betale renter. Denne type lån kalles et forbrukslån.

Et debetkort er et betalingskort hvor beløpet trekkes fra din bankkonto med en gang. Da må du ha nok penger på kontoen til å kunne betale.

Det er ofte ikke lurt å kjøpe på kreditt.

Med kredittkort må man betale renter og gebyrer når man låner penger til å betale med. Det betyr at beløpet som man til slutt har betalt, blir høyere enn den summen man opprinnelig lånte.

For debetkort er det vanligvis et gebyr knyttet til uttak av kontanter, og i noen tilfeller også gebyr ved bruk for kjøp av varer og tjenester.

Å kjøpe på kreditt kan selvfølgelig være lurt noen ganger. Spesielt hvis det er et godt tilbud du ønsker å benytte deg av. Da kan det være at renter og gebyrer som du skal betale, er mindre enn beløpet du sparer ved å kjøpe der og da.

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt

Kilder:

  • Meinich, Per: penger i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 18. november 2021 fra https://snl.no/penger

 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images – YouTube
    3. Getty Images
    4. Getty Images – NRK Skole
    5. Getty Images – YouTube