Penger vokser ikke på trær

Når noen tror at penger vokser på trær, så tror de at de kan bruke så mye penger de vil. De tror at pengene bare kommer av seg selv , slik som løv faller fra trærne – og at man ikke trenger jobbe for å få dem.

Men man kan ikke alltid få alt man peker på, eller regne med at foreldre skal betale for alt.

Det er ikke alltid man kan kjøpe alt man har lyst på, bare fordi venner kjøper eller man ser bilder i media.

Kanskje må man jobbe og spare selv. Til slutt kan man kjøpe det man har lyst på eller spare for fremtiden.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Sparing

Får du penger i gave på bursdager eller i forbindelse med høytidsfeiringer? Jobber du ved siden av skolen eller har sommerjobb? Eller kanskje du får ukelønn eller månedslønn for å hjelpe til hjemme?

Disse pengene bør du spare en del av fremfor å bruke dem på ting du kanskje ikke har bruk for.

De fleste sparer penger på en egen konto i banken som kalles sparekonto.

Pengene som du sparer, kan du senere bruke til ting du har bruk for eller som du ønsker deg.

Tenk på at du senere i livet kanskje trenger penger til utdanning og bolig. Da bør du begynne å spare nå.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Tjene penger selv

Det er ikke så enkelt for ungdommer å få jobb, men du kan også prøve å tenke på ting selv.

Kanskje du kan ta på deg småoppdrag fra naboer og kjente, som å klippe gress. Eller kanskje du kan finne en sommerjobb som gjør at du kan tjene noen kroner.

Skatt og frikort

Hvis du jobber i en bedrift, får du en lønnsslipp. Den viser hva du har tjent, og det blir trukket skatt av det du tjener hvis du tjener mer enn frikortbeløpet.

Frikortbeløpet er en grense for hvor mye du kan tjene før du må betale skatt.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Skattekort og frikort

Du kan ha frikort hvis du tjener 65 000 kroner eller mindre i løpet av året. Har du jobbet i fjor, og fått feriepenger i år, skal dette regnes med i beløpet på 65 000 kroner.

Du får ikke lønn i ferien, men har krav på feriepenger som tilsvarer 10,2 prosent av det du tjente året før.

I denne videoen fra NRK skole får du vite mer om skattekort og frikort. Vær oppmerksom på at grensa for frikort i 2022 er økt til kr 65 000 (og ikke kr 55 000 som det sies i videoen).

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Betalingsmidler

Et betalingsmiddel er det vi bruker til å betale for varer eller tjenester. I Norge brukes kontanter i form av sedler og mynter som betalingsmidler.

Andre typer betalingsmidler kan være aksjer, obligasjoner, fast eiendom (bygninger og tomter), råvarer, smykkesteiner og edle metaller (for eksempel gull og sølv).

Betaling

Kontanter er en betegnelse for pengesedler og mynter. Men stadig flere bruker kredittkort til å betale i stedet for å bruke kontanter. Kredittkort erstatter på den måten pengesedler og mynter.

Elektronisk betaling på nett, og ved bruk av apper, er også utbredt i Norge. Vipps er et eksempel på dette.

Det er to typer elektroniske kort: debetkort og kredittkort.

Kredittkort er et betalingskort der den som gir deg kortet også gir deg mulighet til å låne penger samtidig. Da kan du handle uten at du har (nok) penger på bankkontoen din. Hver måned vil du få en faktura (regning) som sier hva du skylder og hva du minst må betale den måneden. Du trenger nemlig ikke betale alt du skylder med en gang.

Avhengig av hvor mye man har lånt på kredittkortet, kan man tilbakebetale over måneder eller år. Men betaler du ikke på første faktura, vil du ende opp med å betale mer enn det du har lånt. Dette er fordi du må betale renter. Renter er en avgift du må betale fordi du låner penger. Denne type lån kalles et forbrukslån.

Et debetkort er et betalingskort hvor beløpet trekkes fra din bankkonto med en gang. Da må du ha nok penger på kontoen til å kunne betale. Du får derfor ikke låne penger på debetkortet.

Det er ofte ikke lurt å kjøpe på kreditt.

Med kredittkort må man betale renter og gebyrer når man låner penger til å betale med. Det betyr at beløpet man til slutt har betalt, blir høyere enn den summen man opprinnelig lånte.

For debetkort er det vanligvis et gebyr knyttet til uttak av kontanter, og i noen tilfeller også gebyr ved bruk for kjøp av varer og tjenester. Det er derfor ikke helt gratis å bruke debetkort heller.

Å kjøpe på kreditt kan selvfølgelig være lurt noen ganger. Spesielt hvis det er et godt tilbud du ønsker å benytte deg av.

Da kan det være at renter og gebyrer du skal betale, er mindre enn beløpet du sparer ved å kjøpe der og da.

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt

Kilder:

  • Meinich, Per: penger i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 18. november 2021 fra https://snl.no/penger

 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images – YouTube
    3. Getty Images
    4. Getty Images – NRK Skole
    5. Getty Images – YouTube