Finnes det noen sannhet i krig?

Kan vi egentlig stole på noen av partene i en krig? Både de som angriper og de som forsvarer seg mener de har retten på sin side. Så er det befolkningens vanskelige jobb å skille sannhet fra løgn. Det å bevisst prøve å påvirke befolkningens holdninger kalles for propaganda.

Ordet propaganda skrevet med sort tekst mange ganger på hvite papirstrimler.

Putins propaganda

Russlands president Vladimir Putin har lenge drevet propaganda for å påvirke russere – og resten av verden – om at det var nødvendig å angripe Ukraina i 2022.

Portrett av Russlands president Vladimir Putin

Den onde motstanderen

Etter Russlands invasjon av Ukraina har medier i Vest-Europa fremstilt Putin som et av de ondeste menneskene i verden – på linje med Adolf Hitler og Josef Stalin. Dermed har mange land gitt sin støtte til Ukraina for å motarbeide Putin.

Nazisme i Ukraina?

Putin på sin side beskyldte lederne i Ukraina for å være nazister og massemordere. Under 2. verdenskrig var nazistene og russerne erkefiender. Putin prøver å påvirke befolkningen i Russland til å bekjempe nazismen i Ukraina.

Sterke virkemidler

Begge sider av denne krigen har brukt sterke virkemidler for å påvirke egen befolkning og resten av verden. Men hvordan har Putin brukt propaganda for å legitimere invasjonen av Ukraina?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

En langvarig propagandakrig

Før Russland invaderte Ukraina i 2022, hadde Putin drevet med propaganda i mange år. Helt siden Ukraina ble en selvstendig stat i 1991, har Putin hevdet at Øst-Ukraina tilhører Russland.

En stor del av befolkningen her er russiske, og Putin mener det pågår et folkemord på disse. Dette avviser styresmaktene i Ukraina. Denne konflikten har Putin brukt for å forsvare angrepet på Ukraina.

Alle parter har kjempet for å overbevise om at deres sannhet er den riktige. Dette kaller vi en propagandakrig.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Silhuett av en soldat foran en murvegg med fargene til Russland og Ukraina.

Russland annekterer stater i Ukraina

I 2014 gikk propagandakrigen over til å bli en væpnet konflikt. Russland annekterte Krim-halvøya og tok over styringen fra den ukrainske regjeringen. Putin hevdet at Krim fra tidligere av tilhørte Russland.

Folkeavstemning

Putin brukte en folkeavstemning på Krim for å legitimere invasjonen i 2014. Godt over 90 prosent av befolkningen på Krim stemte for gjenforening med Russland. Dermed underskrev myndighetene på Krim og i Russland en avtale om at Krim var blitt en del av Russland. EU og USA anerkjente ikke valget som lovlig, men kunne ikke stanse Russlands annektering av Krim.

«Fredsbevarende styrker»

I 2022 anerkjente Putin statene Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina som selvstendige stater. Han hevdet samtidig at de hadde en forsvarspakt med Russland. Siden Putin mener det pågår et folkemord i disse statene, gikk han inn med det han kalte fredsbevarende styrker for å beskytte innbyggerne.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tre stridsvogner kjører inn i en bygate med høye bygninger på hver side

Støtte fra folket

Vladimir Putin har vært president i Russland i over 20 år. I alle disse årene har han brukt propaganda for å hevde at han er en god leder. For å kunne styre et land er man avhengig av bred støtte i befolkningen. Folket må overbevises om at statslederen gjør det som er best for landet.

Putin legger skylda på USA

Etter invasjonen av Ukraina ble alle utenlandske medier stengt i Russland. Russiske aviser og nyhetskanaler på TV ble pålagt å kun bruke offisielle russiske kilder. Dette var en måte å unngå at utenlandsk presse skulle påvirke den russiske befolkningen. I Russland var det USA som fikk skylda for konflikten med Ukraina. Utenfor Russland var det skarp fordømmelse av president Putin og invasjonen av Ukraina.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Knyttneve malt i fargene til Russland slår en flat hånd malt med fargene til Ukraina.

Ingenting å frykte?

For å unngå krig kom Putin med krav til den ukrainske regjeringen:

  • De må anerkjenne Donetsk, Luhansk og Krim som russiske stater. 
  • Ukraina må endre grunnloven for å ikke kunne bli med i NATO og EU. 
  • Putin forlangte også at ukrainske styrker skulle holde seg seg unna grensen mot Russland.

Ble kravene innfridd, hadde befolkningen i Ukraina ingenting å frykte. Ukraina avviste Russlands krav, og 24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Militært kjøretøy eksploderer på en gate.

Kildekritikk

Mediene her hjemme i Norge, og i resten av verden, er fulle av nyheter om kriger og konflikter. Hver og en av oss må derfor vurdere troverdigheten av det vi leser og hører. Vi må stille tre kritiske spørsmål:

  • Hvem er kilden (avsenderen)?
  • Hva er hensikten med det som formidles?
  • Hvor troverdig er det som formidles?

Hvem som helst kan legge ut informasjon eller nyheter på internett. Derfor er det vanskelig å vite hva og hvem vi kan stole på. Er vi flinke nok til å lese flere ulike kilder for å få en helhetlig fremstilling av saken? Eller forholder vi oss kun til Facebook, TikTok eller andre sosiale medier? Leser vi nettaviser fra flere land, eller forholder vi oss kun til norske medier?

Snakk med noen hvis du er usikker på troverdigheten av det du leser, slik at dere sammen kan vurdere det som står.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mobilskjerm der det står News Fake.

Kilder:

  • Thuesen, Nils Petter; Paulsen, Martin; Bukkvoll, Tor; Bosoni, Jørgen G.:
    Ukraina i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2022 fra http://snl.no/Ukraina
  • Holm-Hansen, Jørn; Bukkvoll, Tor; Paulsen, Martin: Krim i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 5. april 2022 fra https://snl.no/Krim
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. www.kremlin.ru / Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images