Finnes det noen sannhet i krig?

I krig kjemper partene om å definere sannheten, men hvem snakker egentlig sant? Kan vi egentlig stole på noen av partene i en krig? De som angriper, ønsker å legitimere handlingene sine, mens de som forsvarer seg, ønsker å fordømme dem. Så er det befolkningens vanskelige jobb å skille sannhet fra løgn. Det å bevisst prøve å påvirke befolkningens holdninger kalles for propaganda, eller med et militært begrep: psykologiske operasjoner.

Ordet propaganda skrevet med sort tekst mange ganger på hvite papirstrimler.

Putins propaganda

Russlands president Vladimir Putin har lenge drevet propaganda for å påvirke russere – og resten av verden – om at det var nødvendig å angripe Ukraina i 2022.

Portrett av Russlands president Vladimir Putin

Den onde motstanderen

Etter Russlands invasjon av Ukraina har vestlige medier fremstilt Putin som et av de ondeste menneskene i verden – på linje med Adolf Hitler og Josef Stalin. Å karakterisere en motstander som «ond» kan gi et moralsk overtak. Det kan gjøre det lettere å mobilisere støtte i egen befolkning og i andre land.

Nazisme i Ukraina?

Samtidig beskyldte Putin myndighetene i Ukraina for å være nazister og massemordere. Under 2. verdenskrig var nazistene og russerne erkefiender, og dette bruker Putin for alt det er verdt. Putin prøver å innprente i befolkningen i Russland at nazismen i Ukraina må bekjempes.

Sterke virkemidler

Begge sider av denne krigen har brukt sterke virkemidler for å påvirke egen befolkning og utenlandske støttespillere. Men hvordan har Putin brukt propaganda for å legitimere invasjonen av Ukraina?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

En langvarig propagandakrig

Før Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022, hadde Putin drevet med propaganda i flere tiår. Helt siden Ukraina ble en selvstendig stat i 1991, har Putin hevdet at Øst-Ukraina tilhører Russland.

En stor del av befolkningen her er russiske, og Putin mener det pågår et folkemord på disse, gjennomført av ukrainske myndigheter. Dette avviser styresmaktene i Ukraina. Denne konflikten har Putin brukt for å legitimere invasjonen av Ukraina.

Alle parter har kjempet for å overbevise om at deres sannhet er den riktige, og dette kaller vi en propagandakrig.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Silhuett av en soldat foran en murvegg med fargene til Russland og Ukraina.

Russland annekterer stater i Ukraina

I 2014 gikk propagandakrigen over til å bli en væpnet konflikt. Russland annekterte Krim-halvøya og tok over styringen fra den ukrainske regjeringen. Tidligere hadde Krim vært en del av Sovjetunionen, men ble av den sovjetiske nasjonalforsamlingen overført til Ukraina i 1954.

En av begrunnelsene for dette var at Krim lå som en naturlig forlengelse av Ukraina i sør, selv om 70 prosent av befolkningen på Krim regnet seg som russere. En annen mulig forklaring er at den sovjetiske ledelsen trengte støtte fra Ukraina for å beholde makten i Sovjetunionen.

Folkeavstemning

Putin mener at Krim tilhører Russland, og han brukte en folkeavstemning på Krim for å legitimere invasjonen i 2014. Godt over 90 prosent av befolkningen på Krim stemte for gjenforening med Russland. Dermed underskrev myndighetene på Krim og i Russland en avtale om at Krim var blitt en del av Russland. EU og USA anerkjente ikke valget som lovlig, men kunne ikke stanse Russlands annektering av Krim. Ukraina er ikke en del av NATO, og da kan ikke NATO-land forsvare landet med militære styrker.

«Fredsbevarende styrker»

I 2022 anerkjente Putin statene Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina som selvstendige stater, og han hevdet samtidig at de hadde en forsvarspakt med Russland. Siden Putin mener det pågår et folkemord i disse statene, gikk han inn med det han kalte fredsbevarende styrker for å beskytte innbyggerne. Dette prinsippet kalles «Responsibillity to Protect» i folkeretten. Dette prinsippet er brukt flere ganger tidligere i andre konflikter.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Tre stridsvogner kjører inn i en bygate med høye bygninger på hver side

Støtte fra folket

Vladimir Putin har vært president i Russland i over 20 år. I alle disse årene har han brukt propaganda for å rettferdiggjøre sin politikk og for å øke sin popularitet. For å kunne styre et land er man avhengig av bred støtte i befolkningen. Folket må overbevises om at myndighetene gjør det som er best for landet.

Putin legger skylda på USA

Etter invasjonen av Ukraina ble alle utenlandske medier stengt i Russland, og russiske medier ble pålagt å kun bruke offisielle russiske kilder. Dette var en måte å unngå at utenlandsk presse skulle påvirke den russiske befolkningen. I Russland var det USA som fikk skylda for konflikten med Ukraina. Utenfor Russland var det skarp fordømmelse av president Putin og invasjonen av Ukraina. Her er det en annen vinkling på propagandaen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Knyttneve malt i fargene til Russland slår en flat hånd malt med fargene til Ukraina.

Ingenting å frykte?

For å unngå krig kom Putin med krav til den ukrainske regjeringen. De skulle anerkjenne Donetsk, Luhansk og Krim som russiske stater. Samtidig måtte Ukraina endre grunnloven for å kunne avvise alle forsøk på å bli med i allianser med Vest-Europa. Blant annet NATO og EU. Og Putin forlangte at ukrainske styrker skulle holde seg seg unna grensen mot Russland.

Ble kravene innfridd, hadde befolkningen i Ukraina ingenting å frykte. Ukraina avviste Russlands krav, og 24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina. Krigen er den blodigste krigen i Europa etter 2. verdenskrig.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Militært kjøretøy eksploderer på en gate.

Kildekritikk

Mediene her hjemme i Norge, og i resten av verden, er fulle av nyheter om kriger og konflikter. Hver og en av oss må derfor vurdere troverdigheten av det vi leser og hører. Vi må stille tre kritiske spørsmål:

  • Hvem er kilden (avsenderen)?
  • Hva er hensikten med det som formidles?
  • Hvor troverdig er det som formidles?

Hvem som helst kan legge ut informasjon eller nyheter på internett, og derfor er det vanskelig å vite hva og hvem vi kan stole på. Er vi flinke nok til å lese ulike kilder slik at vi kan få en helhetlig fremstilling av saken? Eller forholder vi oss kun til Facebook, TikTok eller andre sosiale medier? Leser vi nettaviser fra flere land, eller forholder vi oss kun til norske medier?

Snakk med noen hvis du er usikker på troverdigheten av det du leser, slik at dere sammen kan vurdere det som står. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mobilskjerm der det står News Fake.

Kilder:

  • Thuesen, Nils Petter; Paulsen, Martin; Bukkvoll, Tor; Bosoni, Jørgen G.:
    Ukraina i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2022 fra http://snl.no/Ukraina
  • Holm-Hansen, Jørn; Bukkvoll, Tor; Paulsen, Martin: Krim i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 5. april 2022 fra https://snl.no/Krim
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. www.kremlin.ru / Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images