Finnes det noen sannhet i krig?

Kan man stole på noen som helst i krig? Det å prøve å påvirke folkets holdninger kalles for propaganda. Det er folkets vanskelige jobb å forstå hva som er sant eller usant.

Ordet propaganda skrevet med sort tekst mange ganger på hvite papirstrimler.

Putins propaganda

Russlands president Vladimir Putin har holdt på med propaganda lenge. Han har forsøkt å påvirke russere – og resten av verden – om at det var nødvendig å angripe Ukraina i 2022.

Portrett av Russlands president Vladimir Putin

Den onde motstanderen

Etter Russlands angrep på Ukraina har mange medier i Vest-Europa sammenlignet Putin med Adolf Hitler, og de har hevdet at han er et av de ondeste menneskene i verden. Derfor har mange land støttet Ukraina i kampen mot Putin.

Nazisme i Ukraina?

Putin har beskyldt lederne i Ukraina for å være nazister. Han vil få russerne til å tro at de skal bekjempe nazisme i Ukraina.

Sterke virkemidler

I krigen i Ukraina bruker både Russland og Ukraina sterke virkemidler for å påvirke egen befolkning og resten av verden. Men hvordan har Putin brukt propaganda for å forsvare angrepet på Ukraina?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

En langvarig propagandakrig

Putin har drevet med propaganda helt siden Ukraina ble et fritt land i 1991. Putin hevder at Øst-Ukraina tilhører Russland.

En stor del av befolkningen er russiske, og Putin påstår at Ukraina  driver et folkemord på disse. Myndighetene i Ukraina sier at  dette er løgn. Denne konflikten har Putin brukt for å angripe Ukraina.

Både Russland og Ukraina har kjempet for å overbevise om at deres sannhet er den riktige. Dette kaller vi en propagandakrig.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Silhuett av en soldat foran en murvegg med fargene til Russland og Ukraina.

Russland annekterer stater i Ukraina

I 2014 gikk propagandaen over til å bli krig. Russland annekterte Krim-halvøya og tok over styringen fra den ukrainske regjeringen. Putin hevdet at Krim tilhørte Russland.

Folkeavstemning

Putin holdt en folkeavstemning på Krim for å vise at han hadde rett. Godt over 90 prosent av befolkningen på Krim stemte for å bli en del av Russland. USA mente at valget var ulovlig, men kunne ikke stanse det som skjedde.

«Fredsbevarende styrker»

I 2022 frigjorde statene Luhansk og Donetsk seg fra Øst-Ukraina. Ifølge Putin skulle disse bli en del av Russland. Dermed gikk han inn med det han kalte fredsbevarende styrker for å beskytte innbyggerne mot ukrainerne.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tre stridsvogner kjører inn i en bygate med høye bygninger på hver side

Støtte fra folket

Vladimir Putin har vært president i Russland i over 20 år. I alle disse årene har han brukt propaganda for å vise at han er en god leder.

Putin legger skylda på USA

Etter invasjonen av Ukraina ble alle utenlandske medier stengt i Russland. Russiske aviser og nyhetskanaler kunne bare fortelle det myndighetene bestemte. Russere skulle ikke bli påvirket utenfra. I Russland fikk USA skylda for konflikten med Ukraina.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Knyttneve malt i fargene til Russland slår en flat hånd malt med fargene til Ukraina.

Ingenting å frykte?

For å unngå krig kom Putin med mange krav til Ukraina:

  • Regjeringen må godta Donetsk, Luhansk og Krim som russiske stater. 
  • Ukraina kan aldri bli medlem av NATO og EU. 
  • Ukrainske soldater må holde seg seg unna grensen mot Russland.

Ble kravene innfridd, hadde befolkningen i Ukraina ingenting å frykte. Ukraina avviste Russlands krav, og 24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Militært kjøretøy eksploderer på en gate.

Kildekritikk

Medier i Norge, og i resten av verden, er fulle av nyheter om kriger og konflikter. Hver og en av oss må derfor tenke nøye over hva vi leser og hører. Vi må stille tre spørsmål:

  • Hvem er kilden (avsenderen)?
  • Hva er hensikten med det som formidles?
  • Hvor troverdig er det som formidles?

Hvem som helst kan legge ut informasjon eller nyheter på internett. Derfor er det vanskelig å vite hva og hvem vi kan stole på. Er vi flinke nok til å lese flere ulike kilder på nettet? Eller forholder vi oss kun til Facebook, TikTok eller andre sosiale medier? Leser vi nettaviser fra flere land, eller leser vi bare de norske? 

Er du usikker, så snakk med noen! Da kan dere vurdere sammen det som står.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mobilskjerm der det står News Fake.

Kilder:

  • Thuesen, Nils Petter; Paulsen, Martin; Bukkvoll, Tor; Bosoni, Jørgen G.:
    Ukraina i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2022 fra http://snl.no/Ukraina
  • Holm-Hansen, Jørn; Bukkvoll, Tor; Paulsen, Martin: Krim i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 5. april 2022 fra https://snl.no/Krim
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. www.kremlin.ru / Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images