Velkommen til arbeidslivet!

Det er viktig å forstå hvilke rettigheter og plikter du har når du skal begynne å jobbe.

En arbeidskontrakt viser at du og sjefen din er enige om hvilke regler som gjelder på arbeidsplassen. Da blir hverdagen trygg og forutsigbar for alle.

Arbeidskontrakt – et viktig dokument

Når du begynner i ny jobb, får du noe som kalles en arbeidskontrakt.

Hva er en arbeidskontrakt?

En arbeidskontrakt beskriver hvilke regler som gjelder på arbeidsplassen og hvilke rettigheter du har. Det er viktig å forstå hva som står i den.

Dette står i arbeidskontrakten:

Arbeidsgiver og arbeidssted: Hvem er sjefen din, og hvor skal du jobbe?
Stilling og arbeidsoppgaver: Hva skal du gjøre på jobben?
Startdato og prøvetid: Når skal du begynne? Har du en prøveperiode?
Arbeidstid: Hvor lenge jobber du hver dag?
Lønn og andre goder: Hva får du betalt, og når får du lønn?
Ferie og feriepenger: Hvor mye ferie får du? Hva får du betalt i ferien?
Oppsigelsestid: Hva må du gjøre hvis du vil slutte i jobben?
Tariffavtaler eller andre avtaler: Er det spesielle regler på jobben som du må vite om?

Plikter og ansvar

Du har noen plikter også:

Arbeidstid: Du må jobbe de timene som er avtalt. Noen jobber turnus og/eller skiftarbeid.
Timelister: Må du lage en liste over hvor mange timer du jobber?
Instrukser og rutiner: Du må gjøre jobben din og følge reglene på arbeidsplassen.
Gjør ditt beste: Gjør ditt beste, og vær ærlig!
Kle deg passende: Bruk uniform eller passende klær.
Gi beskjed: Hvis du er syk eller forsinket, må du si fra til sjefen.

En arbeidskontrakt skal alltid være skriftlig og beskytte både deg og arbeidsgiveren.

1 / 5

Lønn – din belønning for arbeidet

Lønn er pengene du får for jobben du gjør. Disse pengene skal holde til alt du trenger, som mat og husleie.

Hvem bestemmer lønnen din?

Det er arbeidsgiveren som bestemmer hva du skal tjene.

Minstelønn:

Noen jobber har en fast minstelønn. Dette er det minste du kan få betalt.

Ulike måter å få lønn på:

Månedslønn er vanligst. Da får du lønn en gang i måneden.
Timelønn brukes ofte for vikarer.
Provisjon eller bonus: Hvis du jobber som selger kan du få provisjon eller bonus for hvert salg du gjør.
Lønn per oppdrag: Hvis du er frilanser, får du betalt per oppdrag.

Viktig å vite

Bankkonto: Lønnen skal settes inn på en bankkonto.
Lønnstyveri: Det er ulovlig å ikke betale lønn. Det kalles lønnstyveri.
Sosial dumping: Det er ulovlig å betale mindre enn minstelønn. Dette kaller vi sosial dumping.

1 / 4

Ferie – tid til å lade opp

Ferie er pausen du får fra jobben for å gjøre andre ting, som å reise eller slappe av.

I Norge har alle som jobber rett til fire uker og én ekstra feriedag hvert år. Lørdager regnes som vanlige arbeidsdager.

Du har rett og plikt til å ta ut ferie hvert år.

Grunnleggende om ferie

Antall feriedager: Du får fire uker og én ekstra dag ferie hvert år.
En femte ferieuke: Mange arbeidstakere har rett til en ekstra ferieuke, takket være en lov fra 2000/2001.
Ekstra ferie for de som er 60+: Fra det året du fyller 60 år, har du rett til en ekstra ferieuke.

Når kan du ta ferie?

Det er sjefen din som bestemmer når du kan ta ferie. Du får beskjed om når du kan ta ferie omtrent to måneder før ferien starter.

Sykdom og ferie

Syk før ferien: Hvis du blir syk før ferien begynner, og har sykmelding, kan du utsette ferien til senere
Syk i ferien: Hvis du blir syk mens du har ferie, kan du ta igjen de dagene du var syk som ferie senere. Husk at du må ha sykmelding.

Hvis du ikke rekker å ta ut all ferien

Du kan overføre inntil 12 feriedager til året etter.

1 / 6

Feriepenger

Feriepenger er 10,2 % den lønnen du fikk året før, eller 12 % hvis du har fem uker ferie. Hvis du ikke jobbet i fjor, må du ta ferie uten lønn i år.

Når får jeg feriepenger?

De fleste arbeidsplasser betaler ut feriepenger i mai eller juni måned.

Skattefrie feriepenger?

Det trekkes ikke skatt av feriepengene når de betales ut, men du betaler litt skatt av feriepengene dine hver måned hele resten av året.

1 / 3

Når du blir syk

Hvis du blir syk, er det best å bli hjemme til du er frisk igjen. Vanligvis får man lønn selv om man er syk.

Husk at du alltid skal gi beskjed til sjefen om at du er syk, og det skal du helst gjøre før arbeidsdagen starter.

Hvis du har et barn som er sykt, har du også rett til å være hjemme med barnet, men husk å gi beskjed.

På neste side skal du bli kjent med begrepene egenmelding, sykmelding og velferdspermisjon.

Egenmelding

Egenmelding er når du sier ifra til sjefen at du er syk, men ikke leverer sykmelding.

Du kan bruke egenmelding i tre dager om gangen, og maksimalt fire ganger i løpet av ett år.

Du må ha vært ansatt minst to måneder for å bruke egenmelding.

Sykmelding

Hvis du ikke kan bruke egenmelding, må du få sykemelding fra legen.

Velferdspermisjon

Du kan få velferdspermisjon hvis du skal:

Til legen.
Flytte.
I begravelse til nær familie.

Velferdspermisjonen kan være med eller uten lønn.