Velkommen til arbeidslivet!

Det er viktig å forstå hvilke rettigheter og plikter du har når du skal begynne i din første jobb. Alt du trenger å vite skal stå i arbeidskontrakten din.

Arbeidskontrakten viser at du og arbeidsgiveren din er enige om hvilke regler som gjelder på arbeidsplassen. En slik avtale gjør arbeidshverdagen tryggere og mer forutsigbar for alle.

Arbeidskontrakt – et viktig dokument

Når du begynner i ny jobb, får du noe som kalles en arbeidskontrakt. La oss se hva den inneholder og hvorfor den er så viktig.

Hva er en arbeidskontrakt?

En arbeidskontrakt beskriver hvilke regler som gjelder på arbeidsplassen og hvilke rettigheter du har.

Arbeidskontrakten er som en veiviser i arbeidslivet. Det er viktig å forstå hva som står i den.

Viktige detaljer i en arbeidskontrakt:

Arbeidsgiver og arbeidssted: Hvem er sjefen din, og hvor skal du jobbe?
Stilling og arbeidsoppgaver: Hva skal du gjøre på jobben?
Startdato og prøvetid: Når skal du begynne? Har du en prøveperiode?
Arbeidstid: Hvor lenge jobber du hver dag?
Lønn og andre goder: Hva får du betalt, og når får du lønn?
Ferie og feriepenger: Hvor mye ferie får du? Hvor mye får du i feriepenger?
Oppsigelsestid: Hvor lang tid i forveien må du eller arbeidsgiveren varsle om oppsigelse?
Tariffavtaler eller andre avtaler: Er det spesielle regler på jobben din som du må vite om?
?

Plikter og ansvar

Arbeidskontrakten inneholder ikke bare rettigheter, du har også noen plikter:

Arbeidstid: Du må jobbe de timene som er avtalt. Noen jobber turnus og/eller skiftarbeid.
Timelister: Noen steder må du skrive opp hvor mange timer du jobber.
Instrukser og rutiner: Du må gjøre de oppgavene du har avtalt med sjefen, og du må følge reglene på arbeidsplassen.
Gjør ditt beste: Du må gjøre ditt beste og være ærlig.
Kle deg passende: Hvis du ikke skal bruke uniform, må du ha på deg rene og hele klær som passer til jobben.
Gi beskjed: Hvis du er syk eller forsinket, må du si ifra til sjefen.

Arbeidskontrakten beskytter både deg og arbeidsgiveren din. Den skal være skriftlig og følge loven, og den skal forklare hvilke rettigheter og plikter du har.

1 / 5

Lønn – din belønning for arbeidet

Lønn er pengene du får for å jobbe. Lønnen hjelper deg å kjøpe det du trenger, som mat og husleie, eller andre ting. Pass på at du forstår hvor mye du skal ha i lønn, og at du får det du har krav på.

Hvem bestemmer lønnen din?

Arbeidsgiveren bestemmer lønnen din. Noen ganger kan man diskutere seg fram til bedre lønn, særlig hvis det finnes en tariffavtale.

Minstelønn: Noen jobber har en fastsatt minstelønn. Du kan ikke få betalt mindre enn det.

Ulike måter å få lønn på:

Månedslønn Det er vanligst å få lønn en gang i måneden.
Timelønn brukes ofte for vikarer.
Provisjon eller bonus er noe man får i tillegg til lønn hvis man for eksempel jobber med salg.
Lønn per oppdrag: Hvis du er frilanser, får du betalt per oppdrag.

Viktig å vite

Bankkonto: Lønnen din skal settes inn på en konto. Det er ulovlig å få den i kontanter.
Lønnstyveri er hvis arbeidsgiveren din ikke betaler lønnen din. Det er ulovlig.

Sosial dumping: Sosial dumping er å betale deg mindre enn minstelønn. Det er ulovlig.

1 / 4

Ferie – tid til å lade opp

Ferie er pausen du får fra jobben for å gjøre andre ting, som å reise, eller slappe av. Ferie er viktig for å hvile ut og lade opp, så det er smart å kjenne rettighetene dine.

I Norge har alle som jobber rett til minst 25 feriedager hvert år. Lørdager regnes som vanlige arbeidsdager.
.

I Norge har alle som jobber rett til minst 25 feriedager hvert år. Lørdager regnes som vanlige arbeidsdager.

Det er viktig å ta ferie selv om du bytter jobb.

Grunnleggende om ferie

Antall feriedager: Du har rett til fire uker og én ekstra feriedag hvert år.
En femte ferieuke: Mange har rett til en ekstra ferieuke, takket være en lov som ble bestemt i 2000/2001.
Ekstra ferie for de som er 60+: Du får en ekstra ferieuke fra det året du fyller 60.

Hvis du jobber deltid, for eksempel 50 %, betyr ikke det at du kan ta fri i over åtte uker. Du har fortsatt bare fire uker + 1 dag fr.

Når kan du ta ferie?

Det er sjefen din som bestemmer når du kan ta ferie, men arbeidsplassen skal prøve å tilpasse ferien etter hva som passer for deg. Likevel er det ikke sikkert at du kan få ferie akkurat når du ønsker. Vanligvis får du beskjed om når du kan ta ferie omtrent to måneder før ferien starter.

Sykdom og ferie

Syk før ferien: Hvis du blir syk før ferien begynner, og du har en legeerklæring, kan du utsette ferien til senere.
Syk i ferien: Hvis du blir syk i ferien, kan du be om å få ta igjen de dagene du var syk som ferie senere. Husk å ha en sykmelding og si fra så tidlig som mulig.

Hvis du ikke rekker å ta ut all ferien

Du kan be sjefen din om å flytte inntil 12 feriedager til året etter, hvis du ikke får tatt ut all ferien din i år.

1 / 6

Feriepenger – hvordan virker det?

Du tjener opp feriepenger året før du skal ha ferie. Feriepengene dine er 10,2 % av lønnen du fikk året før.

Hvis du tjente 100.000 i fjor, vil du få utbetalt 10.200 i feriepenger i år. De fleste arbeidsplasser betaler ut feriepenger i mai eller juni måned.

Hvis du har krav på 5 uker ferie, får du utbetalt 12 % av lønnen du fikk året før.

Hvis du ikke jobbet året før, har du ikke opptjent feriepenger. Da må du ta ferie uten lønn.

Skattefrie feriepenger?

Det trekkes ikke skatt av feriepengene når de betales ut, men du betaler litt skatt av feriepengene dine hver måned hele resten av året.

1 / 3

Når du blir syk

Hvis du blir syk, er det best å bli hjemme og heller komme tilbake på jobb når du er frisk igjen. Vanligvis får man lønn selv om man er syk.

Hvis du kjenner rettighetene og pliktene dine, er det lettere å ta vare på din egen helse. Husk at du alltid skal gi beskjed til sjefen om at du er syk, og det skal du helst gjøre før arbeidsdagen starter.

Hvis du har et barn som er sykt, har du også rett til å være hjemme med barnet. Snakk med sjefen din og gi beskjed om at du ikke kommer på jobb.

På neste side skal du bli kjent med begrepene egenmelding, sykmelding og velferdspermisjon.

Egenmelding

Egenmelding er når du sier ifra til sjefen at du er syk, uten at du leverer en sykmelding fra lege.

Du kan bruke egenmelding i inntil tre kalenderdager om gangen, og maksimalt fire ganger i løpet av ett år.

Du må ha vært ansatt minst to måneder for å bruke egenmelding for egen sykdom.

Sykmelding

Hvis du ikke kan bruke egenmelding, eller hvis du er syk i mer enn tre dager, må du få sykemelding fra legen.

Velferdspermisjon

Du kan få velferdspermisjon for kortere fravær fra jobben, for eksempel når:

Du har legetime
Ved flytting
Ved dødsfall eller begravelse for noen som står deg nær

Velferdspermisjonen kan være fri med eller uten lønn, avhengig av reglene på arbeidsplassen.