Lønnet og ulønnet arbeid
Mange ungdommer har en deltidsjobb ved siden av skolen. En slik jobb gjør at man tjener penger og lærer hvordan det er å være i jobb. Andre hjelper til hjemme. Det får de kanskje ikke lønn for. Lønn betyr at man får betaling for å utføre et eller annet arbeid. Vi skiller mellom lønnet og ulønnet arbeid.
En gutt står på kjøkkenet og tar oppvasken
Arbeidstaker og arbeidsgiver
De som jobber kalles arbeidstakere, og de som eier bedrifter og ansetter mennesker for å jobbe kalles arbeidsgivere.
Man kan jobbe i offentlig eller privat sektor. Offentlig sektor betyr at man jobber i staten, fylkeskommunen eller kommunen. Andre arbeidsplasser regnes som privat sektor.
En gjeng mennesker som er glad i hverandre står sammen
Ulike typer næringer
Vi skiller også mellom ulike typer næringer. Primærnæringer er jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Sekundærnæringer er industri som bearbeider de råvarene som kommer fra primærnæringene, for eksempel at de lager fiskepinner av fisk som er fanget av en fisketråler. Tertiærnæringer er tjenesteytende næringer. De produserer ikke varer, men tilbyr tjenester. Utdanning er en slik tjeneste.
Før i tiden var det mange som jobbet i primærnæringene. Vi hadde et bonde- og fiskersamfunn. Den industrielle revolusjonen gjorde at mange begynte å jobbe i fabrikker, og Norge utviklet seg til et industrisamfunn. I dag er Norge et tjenestesamfunn.
1 / 2
En fisker går rundt på fiskebåten
Rettigheter og plikter
Vi har lover og regler som styrer hvordan arbeidslivet skal være. Den mest kjente heter Arbeidsmiljøvernloven.
I loven står det hvilke rettigheter og plikter arbeidsgivere og arbeidstakere har.
For å få et arbeid trenger man utdanning. Alle må gå på skolen i 10 år, men det er vanskelig å få jobb rett etter ungdomsskolen. De fleste begynner derfor på videregående skole. Der kan man enten forberede seg på studier på universitet og høyskoler, eller man kan ta en yrkesfaglig utdanning. En yrkesfaglig utdanning kan være frisør, snekker, bilmekaniker og lignende yrker.
Det er ikke så lett å bestemme seg for hva man skal velge. Mange lurer på om de bør velge jobber med hodet eller hjertet. Velger man en jobb med hodet handler det om man utdanner seg til et yrke hvor det er lett å få jobb og at man tjener bra. Velger man med hjertet er det mer interesser og evner som bestemmer hva slags yrke man satser på, selv om det kanskje er vanskelig å få akkurat slike jobber.
Ofte har andre forventninger til hva slags yrke man skal velge, eller man velger å gå på de samme skolene som vennene har valgt. Lærere og rådgivere på skolene kan hjelpe deg med å finne den utdanningen som passer med dine drømmer om framtiden.
1 / 2
En hånd holder en trehammer
Fagforeninger
På slutten av 1800-tallet fant arbeiderne ut at de stod sterkere hvis de stod samlet mot en arbeidsgiver når de ønsket endringer. De organiserte seg derfor i en organisasjon de kalte LO – Landsorganisasjonen i Norge. Arbeidsgiverne organiserte seg også. Arbeidsgivernes organisasjon heter NHO – Næringslivets hovedorganisasjon.
LO og NHO kom til enighet om noen spilleregler for arbeidslivet. Denne avtalen ble kalt Hovedavtalen. Hvert annet år forhandler man om innholdet i denne avtalen. Det som forhandles er blant annet lønns- og arbeidsforhold
I dag er det ulike fagforeninger man kan bli medlem av, men det er helt frivillig om man ønsker å melde seg inn.
Streik
Hvis man ikke blir enige i forhandlingene kan arbeidstakerne streike. Det betyr at de slutter å jobbe i en periode. Arbeidsgiverne kan svare med en lockout. Da stenger de arbeiderne ute fra arbeidsplassene sine.
Hvis det blir en langvarig streik eller lockout, eller at disse kamphandlingene fører til at menneskers liv og helse blir satt i fare kan det bli innført tvungen lønnsnemd for å få sutt på konflikten. Da er det andre som bestemmer hva som skal bli resultatet – og begge partene må godta dette selv om de er uenige.
1 / 2
Arbeidsledighet
I dag er Norge et land som har lite arbeidsledighet. De aller fleste er i jobb. Mange andre land sliter med å få nok jobber til alle.
Det er viktig både for den enkelte og for samfunnet at folk jobber. Vi tjener penger slik at vi kan kjøpe det vi trenger. Lønn har stor betydning for oss, men det er også viktig at vi føler at vi gjør noe som er nyttig og som vi har evner og interesse for.
Samfunnet tjener også på at mange er i arbeid. Staten får inntekter gjennom at vi betaler skatt av det vi tjener. Arbeidskraften som finnes i samfunnet er samfunnets viktigste ressurs.
De som ikke har jobb kan få støtte fra staten gjennom arbeidsledighetstrygd eller de kan få hjelp til å komme i arbeid gjennom NAV. Mennesker som mister jobben sin føler seg ofte mislykkede eller overflødige, og det kan føre til at de får helseproblemer. Det er derfor viktig å sørge for at mennesker kommer i jobb så raskt som mulig igjen – både for det enkelte mennesket og for samfunnet.
1 / 2
En gutt sitter og ser ut på et folkehav
Entreprenørskap
Mange tradisjonelle yrker har forsvunnet, for eksempel smed og skomaker. På andre arbeidsplasser har det blitt færre ansatte fordi maskiner har overtatt deler av arbeidet. Vi har derfor behov for at det blir skapt nye arbeidsplasser.
Mennesker som har gode ideer og klarer å skape nye arbeidsplasser kalles for entreprenører. I tillegg til å ha en god ide til et nytt produkt eller nye måter å jobbe på trenger de kapital og arbeidskraft. Kapital er penger som de trenger for å komme i gang.
En god ide handler om å finne opp et produkt eller nye måter å jobbe på som man kan selge. Det er viktig å undersøke nøye om folk er interessert i produktet og om det finnes konkurrenter. En konkurrent er en annen bedrift som selger et produkt som er likt det du vil selge selv. Man må også tenke på hvordan man skal markedsføre produktet, og hvor mye man kan selge det for. Inntekten ved salget må være større enn alle kostnadene ved å produsere varen for at man skal tjene penger.
I skolen jobbes det med entreprenørskap gjennom elev- og ungdomsbedrifter. Dette er for å få ungdom interessert i å skape arbeidsplasser i framtiden.
1 / 2
