Samene – et urfolk

Samene, urbefolkningen i Norge, har en spennende kultur. Likevel prøvde staten på 1800-tallet å fjerne landets eldste kultur og tvinge samene til å bli en del av storsamfunnet.

Accessibility icon Samene – et urfolk

Sameland – Sápmi

Området fra Hedmark i sør til Finnmark i nord, samt deler av Russland i nord, kalles av samene Sápmi. En folkegruppe bosatte seg i dette området for over 10 000 år siden. Det er den eldste bosettingen i Norge. I dette området kunne menneskene leve av jakt og fiske. Kulturen og levemåten som utviklet seg, kalles samisk. Samer er altså den eldste folkegruppen i området Sápmi, og defineres som urfolk. Samenes Sápmi er én nasjon, med felles historie og språk.

Kart over Sápmi
Kart over Sápmi

Siidaen 

Det samiske området ble delt inn i fangstområder. Disse områdene ble kalt siidaer. Siidaen hadde et styre og en leder. Siidastyret laget rettsregler og fungerte som domstol. Medlemmene i siidaen hadde rett til å bruke naturens goder innenfor sitt område.  

Samene levde som nomader. De flyttet reinflokkene sine til de beste beiteområdene. Den tradisjonelle boformen for samer har vært gamme, som er en hytte med vegger av jord. De hadde også et flyttbart lavvo-telt med et ildsted midt i rommet. 

Inngravert illustrasjon av samer i Nord-Norge i 1897
Inngravert illustrasjon av samer i Nord-Norge i 1897

Sjamanen og runebommen

Samenes religion er en naturreligion. Det vil si man tror på ånder i naturen. Siidaen hadde en sjaman. Han var åndelig leder, eller en type prest. Sjamanen var et viktig bindeledd mellom menneskene og åndeverdenen, eller gudene. Gjennom transe og med runebommen kunne sjamanen spå fremtiden for folket, jaktlykke, og helbrede sykdom. Runebommen var sjamanens tromme. Den var laget av reinskinn, tre og bein, og var dekorert med tegninger som fortalte om sagn eller samiske guder.

Shaman

Kolonisering av Sápmi

Fra slutten av 1500-tallet begynte folk fra sør å kolonisere og bruke naturressursene i Sápmi. Det gjorde at samer ble presset nordover ved at områder ble bebygget. Samene fikk ingen erstatning for landområder som ble tatt fra dem. Koloniseringen førte til at siidaen gikk i oppløsning.

Bilde fra 1800-tallet av samer i Norge
Bilde fra 1800-tallet av samer i Norge

Vanskelig livssituasjon for mange

Landegrenser ble fastsatt. Som nomader beveget samene seg over store områder. Når de krysset en landegrense måtte de betale skatt ikke bare til ett, men til flere land. Skattetrykket gjorde at samene stadig måtte jakte mer for å kunne betale. Snart var det bortimot tomt for villrein. Mange startet derfor med tamrein. Brennevinssalget i Finnmark skapte et stort alkoholproblem. Alkoholproblemer og mye skatt skapte en vanskelig livssituasjon for mange.

Reinsdyr i Tromsø
Reinsdyr i Tromsø

Misjonering og hekseprosesser

Tidlig på 1700-tallet begynte nybyggerne å bygge kirker i Nord-Troms og Finnmark. Sjamanisme ble nå forbudt. Samene skulle omvendes til å tro på kristendommen. På 1500- og 1600-tallet ble mange samer, spesielt sjamaner, anklagd for å drive med trolldom. Mange ble henrettet.

Gruppe med samer i pels utenfor Kautokeino kirke
Gruppe med samer i pels utenfor Kautokeino kirke

Læstadianisme

På midten av 1800-tallet oppsto en ny vekkelsesbevegelse rundt den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius. Dette var en langt strengere praktisering av kristendommen enn staten krevde, med blant annet forbud mot alkohol og dansing. Mange samer begynte å følge den nye religiøse retningen.

Illustrasjon av den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius
Illustrasjon av den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius

Kautokeinoopprøret

I 1852 oppsto det en alvorlig konflikt i Kautokeino. Over flere år hadde det vært misnøye blant den samiske befolkningen overfor den ikke-samiske øvrigheten som besto av handelsmannen, presten og lensmannen. Samene opplevde stadig at beiteområdene ble begrenset. De mente også at myndighetenes religion ikke var den riktige tro. Dessuten skapte alkoholhandelen store problemer for mange. Opprøret førte til at handelsmannen og lensmannen ble drept. Opprørerne ble dømt til fengsel eller straffarbeid. To ledere blant opprørerne ble henrettet.

Blu-ray cover til filmen "Kautokeino-opprøret"
Landskaps bilde fra vinter i Nord-Norge
Landskaps bilde fra vinter i Nord-Norge

Fornorskingen

Fra slutten av 1800-tallet var det i Norge en oppfatning om at alt som var norsk var bra, og at mindre grupper av befolkningen, som samene, måtte bli mer lik nordmenn. Samisk kultur ble nedvurdert. Det ble innført en fornorskingspolitikk som gikk ut på at samene skulle gi slipp på sin opprinnelige identitet som språk, religion og klesstil. Samisk språk ble forbudt.

De samiske barna ble sendt på skole for å lære norsk. Fra begynnelsen av 1900-tallet måtte mange samiske barn bo på internatskoler, langt borte fra familien. Lærere fikk i oppgave å passe på at barna ikke pratet sitt morsmål, ikke engang i friminuttene.

Det ble også bestemt at man måtte kunne prate norsk om man ville kjøpe eiendom i Finnmark og Troms. Myndighetene prøvde å si at fornorskingsprosessen var til samenes eget beste. Protester nyttet ikke. Fornorskingen ble gjennomført med tvang.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fra Internatskolen for Flyttsame-barn. Liten gutt foran tavlen holder en pekestokk.
Fra Internatskolen for Flyttsame-barn. Liten gutt foran tavlen holder en pekestokk.

Tiden etter 2. verdenskrig

Etter krigen oppsto nye oppfatninger om menneskeverd. I løpet av 60-tallet var det enighet om at samene skulle ta vare på og utvikle eget språk og kultur.

I 1963 ble det bestemt i Stortinget at samene skal være en del av et likeverdig fellesskap i Norge. Da kong Harald åpnet Stortinget i 1997 ba han på vegne av den norske stat om tilgivelse for fornorskingspolitikken samene hadde lidd under.

Sametinget
Sametinget

Alta-saken

Konflikten rundt utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1979 førte til store endringer i den norske samepolitikken. Statkraft planla å bygge en stor demning i vassdraget. For samene var dette var et viktig beite- og fiskeområde. De protesterte mot utbyggingen, men de ble ikke tatt med på råd. Samene fikk støtte av naturvernere som ville forhindre inngrep i naturen. Det førte til mange ikke-voldelige demonstrasjoner. Demningen ble likevel bygget, men hendelsen førte til endringer i samepolitikken.

Sameloven

Etter Alta-saken ble Sameloven dannet. Det er en viktig lov som handler om samiske rettsforhold. Det var enighet om at samene burde få være med å bestemme over samiske saker. To år senere, i 1989, ble Sametinget åpnet.

Åpning av sametinget
Åpning av sametinget

Kilder:

  • Funderud Skogvang, Susann: sameloven i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. januar 2021 fra https://snl.no/sameloven
  • Nesheim, Asbjørn: gamme i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. januar 2021 fra     https://snl.no/gamme

Bilde- og videorettigheter:

    1. Ray Swi-hymn (CC – SA 2.0)
    2. Getty Images
    3. O.H. von Lode
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Sophus Tromholt / Norsk folkemuseum
    7. Nasjonalbiblioteket
    8. Getty Images / Sandrew Metronome
    9. NTB / NRK Skole
    10. Sametinget
    11. Riksarkivet
    12. Sametinget