Sikhismen – tro, fellesskap og rettferdighet
Sikhismen oppsto i Nord-India på 1400-tallet, i en tid med store forskjeller mellom folk. Mange ble behandlet dårlig på grunn av familien de kom fra, og kvinner hadde få rettigheter. Midt i dette vokste Guru Nanak opp. Han var ikke opptatt av makt eller penger, men av å forstå Gud og mennesket.
Guru Nanak mente at alle mennesker er like for Gud, uansett bakgrunn eller tro. Han sa at det finnes én Gud som har skapt alt, og at det viktigste er hvordan vi lever. Han sa nei til kastesystemet, løftet fram kvinners verdi og ønsket fred mellom religioner. Når folk spurte hvilken religion han tilhørte, svarte han: «Jeg er ikke hindu, og jeg er ikke muslim. Jeg følger Guds sannhet.»
Slik la han grunnlaget for sikhismen. Ordet «sikh» betyr «lærling». Å være sikh handler om å lære hele livet, søke sannhet og hjelpe andre.
Guru Nanak, en orangekledt mann med turban sitter i bønn og ser mot et gullbelagt tempel.
En Gud – mange veier til sannhet
Sikhismen tror på én Gud, som ofte kalles Waheguru – «den fantastiske lærer». Gud har ingen form eller kjønn, og kan ikke vises med bilder eller statuer. Gud finnes i alt som lever, og er nær oss hele tiden.
Guru Nanak lærte at Gud ikke tilhører én religion. Alle som søker sannhet og gjør godt, er nær Gud. Han reiste rundt og møtte mennesker fra ulike religioner. I stedet for å si at én tro var riktig, sa han at religioner er som elver som renner mot samme hav. Det viktigste er ikke hva man kaller Gud, men hvordan man lever.
Guru Nanak, en orangekledt mann med turban sitter i bønn og ser mot et gullbelagt tempel.
Guru Nanak – grunnleggeren
Guru Nanak ble født i 1469 i dagens Pakistan. Han viste tidlig at han brydde seg om rettferdighet. Da faren ba ham gjøre en handel, brukte han pengene på mat til sultne. Han sa at det var den beste handelen, fordi den ga glede.
Ifølge tradisjonen hadde Nanak en sterk opplevelse da han badet i elven. Han forsvant i tre dager, og da han kom tilbake, sa han at han hadde vært hos Gud. Budskapet han fikk var enkelt: Det finnes én Gud, og mennesket skal leve i sannhet og kjærlighet. Han brukte resten av livet på å reise og dele dette budskapet. Han sang dikt og bønner, og musikk ble viktig i sikhismen.
Guru Nanak, en orangekledt mann med turban sitter i bønn og ser mot et gullbelagt tempel.
De ti guruene
Etter Guru Nanak kom ni andre guruer som førte læren videre. De ble ikke tilbedt, men sett på som veiledere som viste hvordan man kunne leve rett.
Guru Angad laget skriftspråket gurmukhi, slik at alle kunne lese de hellige tekstene. Guru Amar Das startet fellesmåltidet langar, der alle spiser sammen som likemenn. Guru Ram Das grunnla byen Amritsar, og Guru Arjan bygde Det gylne tempelet og samlet tekstene som ble til den hellige boka Guru Granth Sahib.
Flere guruer kjempet for trosfrihet. Guru Tegh Bahadur ble henrettet fordi han nektet å bytte religion. Den siste guruen, Guru Gobind Singh, opprettet fellesskapet Khalsa og bestemte at den hellige boka skulle være den evige guruen.
Maleri fra 1900-tallet som forestiller de 10 guruene. Vi ser ti menn med turban og sjegg som sitter i sirkel rundt en hvitsjegget mann i midten.
Guru Granth Sahib – den levende boka
Guru Granth Sahib er sikhismens hellige bok. Den inneholder dikt, sanger og bønner fra de ti guruene, men også fra poeter fra andre religioner. Dette viser at sikhismen er åpen for visdom fra flere hold.
Tekstene blir ofte sunget, fordi musikk gjør troen levende. Boka ligger høyt på et podium, og alle dekker hodet og vasker hendene før de nærmer seg den. Dette viser respekt.
I templet, gurdwaraen, er boka alltid til stede. Den bæres i prosesjon ved viktige anledninger, og legges til hvile om kvelden. Sikher tror at Gud taler til hjertet når man lytter til tekstene.
I templet, gurdwaraen, er boka alltid til stede. Den bæres i prosesjon ved viktige anledninger, og legges til hvile om kvelden. Sikher tror at Gud taler til hjertet når man lytter til tekstene.
1 / 2
Voksen sikh leser i den hellige boka. I bakgrunnen ser vi det gyldne tempelet.
Gurdwara – et tempel med åpne dører
Et sikhisk tempel kalles gurdwara, som betyr «port til guruen». Det er et sted for bønn, fellesskap og gjestfrihet. Alle er velkomne, uansett tro eller bakgrunn.
Før man går inn, tar man av seg skoene og dekker hodet. Inne sitter alle på gulvet foran den hellige boka. Ingen sitter høyere enn andre fordi alle er like for Gud.
Etter gudstjenesten spiser alle sammen et varmt, vegetarisk måltid kalt langar. Maten er gratis, og mange hjelper til med å lage og servere. Dette kalles seva, som betyr tjeneste. Å hjelpe andre er en viktig del av sikhisk tro.
Et fat med mat og sikher sitter i bakgrunnen.
Khalsa og de fem K-ene
Guru Gobind Singh opprettet Khalsa i 1699 for å vise at troen må leves i praksis. De som blir med i Khalsa får etternavnet Singh (løve) eller Kaur (prinsesse), for å vise at alle er likeverdige.
De bærer fem symboler som minner dem om troen:
- Kesh: urørt hår, som viser respekt for Guds skaperverk
- Kangha: en kam, som står for orden og renhet
- Kara: et armbånd i stål, som symboliserer Guds evighet
- Kachera: en enkel shorts, som minner om selvdisiplin
- Kirpan: en liten dolk, som viser plikten til å beskytte de svake
Disse symbolene handler ikke bare om utseende, men om indre styrke og rettferdighet.
Et sikh-par sitter foran tempelet. Begge er kledt i orange, og vi ser dem bakfra.
Tro i hverdagen
Sikhismen er ikke bare noe man tror på i templet – det er en livsstil. En sikh skal leve ærlig, jobbe hardt og dele med andre. Guru Nanak oppsummerte dette i tre regler:
- Nam Japna: å minnes Gud gjennom bønn
- Kirat Karni: å leve av ærlig arbeid
- Vand Chakna: å dele med dem som har mindre
Sikher oppfordres til å leve midt i samfunnet, stifte familie og bidra til fellesskapet. Troen skal vises i handling, ikke bare i ord.
Vi ser en sikh bakfra, på vei til å gå i vannet som omgir Det gyldne tempelet.
Likeverd og rettferdighet
Sikhismen ble til som et svar på urettferdighet. Guru Nanak spiste sammen med mennesker fra lav kaste og sa at alle er like for Gud.
Guruene løftet også fram kvinners rettigheter. Tekstene sier at Gud bor i kvinnen like mye som i mannen. Kvinner deltar i templer, undervisning og hjelpearbeid.
Rettferdighet er viktig i sikhismen. Mange sikher jobber med menneskerettigheter, helse og fredsarbeid. Etter naturkatastrofer setter de opp mobile kjøkken og deler ut mat. Troen skal vises i omsorg og hjelp.
Et voksent sikh-par holder rundt hverandre.
Det gylne tempelet
I byen Amritsar ligger Det gylne tempelet, sikhismens helligste sted. Det ble bygget av Guru Arjan og står midt i et vannspeil. Tempelet ligger lavt for å vise at man må bøye seg, ikke heve seg over andre.
Fire porter leder inn fra alle retninger, som symboliserer at alle er velkomne. Hver dag kommer tusenvis av mennesker for å be, synge og spise. Rundt 50 000 måltider serveres daglig, laget av frivillige.
Tempelet er et symbol på sikhismens hjerte: fellesskap, tjeneste og tro i praksis.
Et forgylt tempel med kupler og spir, omgitt av vann.
Etikk og livssyn
I sikhismen henger tro og etikk sammen. Det holder ikke å tro på Gud – man må vise det i handling. Mennesket har både lys og mørke i seg, og må kjempe mot fristelser som sinne, grådighet og stolthet.
Ved å leve med ærlighet, tålmodighet og medfølelse kommer man nærmere Gud. Målet er ikke å flykte fra verden, men å leve rett og forenes med Gud.
Sikher skal ikke bruke vold for egen vinning, men kan beskytte andre mot urett. Derfor bærer mange kirpanen som et symbol på rettferdighet.
En kirpan, en dolk med utskjæringer stikker opp av linningen på en bukse.
Sikhismen og samfunnet
Sikher har bidratt mye i samfunnet. I India har de startet skoler og sykehus. I andre land deltar de i politikk og hjelpearbeid.
Organisasjonen Khalsa Aid hjelper mennesker rammet av krig og katastrofer, uansett religion. De deler ut mat, tepper og medisiner, og ser det som en religiøs plikt å hjelpe.
Også i Norge finnes det sikhiske templer. Mange skoleklasser besøker dem og opplever sikhisk gjestfrihet.
Matstasjon der det deles ut mat til de som er i nød.
Sikhismen i dag
I dag finnes det over 25 millioner sikher i verden. De fleste bor i Punjab, men sikhismen finnes på alle kontinenter. Sikher samles til bønn, sang og fellesmåltider, og mange gudstjenester sendes på nettet.
Sikhismen i dag bygger på gammel visdom, men er også opptatt av moderne temaer som klima og menneskerettigheter. Mange unge sikher bruker sosiale medier for å vise at troen deres handler om respekt og ansvar.
Sikhismen ble født ut av et ønske om rettferdighet og fellesskap. Den lærer at ekte tro vises i hvordan vi lever, hvordan vi arbeider og hvordan vi behandler andre.
Når vi lærer om sikhismen, lærer vi også noe om oss selv: at respekt, likhet og omsorg er verdier som gjelder for alle.
Guru Nanak sa det slik:
«Det er ikke ved ytre tegn at man kjenner en troende, men ved sannhet i hjertet og godhet i handling.»
1 / 2
Smilende, ung sikh med turban lytter til musikk med øreklokker på.
Turbankollen på turbandagen = god stemning
Den internasjonale turbandagen er på sikhenes høytid Baisakhi. I Norge arrangeres «Den norske turbandagen» i april, med arrangementer i Oslo. Dette er en feiring for å bygge forståelse og bryte ned fordommer, der publikum kan lære mer om turbanen og til og med få en selv.
