I samisk tradisjon kalles sjamanen for noaide. En gammel fortelling beskriver noaiden som «en som kjenner stillheten bak lydene». Det betyr ikke at noaiden hører noe magisk, men at hun eller han legger merke til tegn og mønstre som andre overser.

Sjamanens oppgaver og ansvar

Sjamanen leder ritualer, gir råd og prøver å forstå det som ikke er synlig for alle andre. Når blir syke eller har det vanskelig, går de ofte til sjamanen for hjelp. Sjamanen tolker drømmer, følger med på naturens bevegelser og forsøker å finne ut hva som har skjedd. 

«En sjaman er ikke sterkere enn andre, men han bærer flere spørsmål.»

Utdanning og innvielse

Man blir ikke sjaman fordi man har lyst, eller fordi stammen har valgt deg. I mange tradisjoner sier man at sjamanen får et kall. Dette kallet kan komme på ulike måter; gjennom sterke drømmer, gjennom sykdom som ikke lar seg forklare eller gjennom viktige hendelser. 

En person som har vært alvorlig syk, mistet noen nær eller har opplevd noe spesielt, kan tolke det som et tegn. I slike kulturer kan en personlig krise også forstås som en åpning til en ny rolle i fellesskapet.

Når noen opplever et slikt kall, begynner en lang læretid. Ikke på en vanlig skole, men ute i naturen, i samtaler med eldre sjamaner og gjennom ritualer, stillhet og fortellinger. Det tar mange år på å lære hvordan man lytter til vinden, hvordan man tolker drømmer og hvordan man bruker sang eller tromme for å skape kontakt med det usynlige.

Sjamanistisk kosmologi

I sjamanismen består verdensbildet ofte av flere lag. Dette handler ikke om steder vi kan reise til med kroppen, men om ulike måter å oppleve virkeligheten på. Vi har en øvre verden, der ånder og forfedre holder til, en mellomverden der mennesker og dyr lever og en nedre verden med både hjelpere og farer. Sjamanen kan «reise» mellom disse lagene for å forstå det som skjer i den verden alle ser.

Når mennesker opplever sorg, frykt, sterke drømmer eller plutselige innsikter, kan disse erfaringene få plass i dette verdensbildet. Det gir et språk for følelser og opplevelser som ellers kan være vanskelige å forklare.

Myter og legender

Myter og legender er viktige i sjamanismen. Disse fortellingene er ikke bare eventyr, men hjelper mennesker til å forstå hvem de er, hvor de kommer fra og hvordan de henger sammen med alt annet i naturen.

I mange kulturer vokser barn opp med slike fortellinger. De lærer at verden er mer enn det øyet kan se, og at det finnes bånd mellom det synlige og det usynlige.

En ung kvinne fra Sápmi forteller at trommen ikke er et verktøy for henne, men et minne.

«Hver gang jeg hører rytmen, tenker jeg på historiene som ble hvisket i mørketida. Det er ikke noe jeg bruker for å finne meg selv. Det er noe som viser meg hvor jeg kommer fra.»

Hennes ord viser en stolthet og sårbarhet som viser at revitalisering handler om å hente tilbake det som har vært truet.

En annen viktig diskusjon handler om hvordan folk bruker ritualer, symboler eller teknikker og koker sammen sin egen sjamanist-suppe. Dette kalles kulturell appropriasjon som betyr at man tar noe fra én kultur ut av sin sammenheng, ofte uten respekt eller forståelse, og bruker det til egne formål.

For urfolk som har opplevd forbud, tvangskristning, tap av språk og land, kan det være vondt å se at symboler deres forfedre måtte skjule, nå blir brukt som underholdning. I noen tilfeller selges også sjamanistiske opplevelser som varer, for eksempel trommekurs eller åndereiser og produkter. Da kan mennesker tjene penger på noe som opprinnelig var en del av et fellesskap og et stort ansvar. Dette skaper lett konflikt.

Kan ikke bevises

Sjamanisme blir også kritisert fordi det ikke kan bevises vitenskapelig. Det som skjer i ritualer, lar seg ikke måle med instrumenter. Noen mener derfor at sjamanisme ikke kan tas seriøst. Men dette gjelder egentlig all tro. Religiøse og åndelige erfaringer kan ikke testes i et laboratorium. Det betyr ikke at de er uten verdi.

Derfor er det viktig å forstå sjamanisme som tro, kultur og historie, ikke som naturvitenskap. Sjamanistiske tradisjoner rommer kunst, musikk, fortellinger, fellesskap og naturkunnskap. De har påvirket menneskers liv i tusenvis av år, og gjør det fortsatt. Når vi nærmer oss sjamanismen med respekt og nysgjerrighet, kan vi lære hvordan andre mennesker har forsøkt å forstå seg selv og verden.

Når vi lytter til sjamanistiske tradisjoner, åpner vi døren til en verden som både er annerledes og samtidig kjent. Vi møter mennesker som har forsøkt å finne ut hvem de er, hvor de kommer fra, og hvordan de henger sammen med alt annet liv. 

«Når jeg legger hånden på jorden, kjenner jeg ikke bare stein. Jeg kjenner at jeg er en del av noe større.»

Sjamanisme er ikke én enkelt religion eller ett bestemt livssyn, men mange måter mennesker har prøvd å forstå verden på. Den finnes i sibirske vinterlandskap, i Amazonas regnskoger, i gamle myter fra Nord-Amerika og i moderne miljøbevegelser. Felles for alle er troen på at verden har flere lag enn det vi ser, og at mennesker, dyr, natur og ånder henger sammen i et nettverk som krever respekt og balanse.

Sjamanismen er derfor ikke bare et tema fra fortiden. Den minner oss om at mennesker i alle tider har prøvd å finne sin plass i verden, og at vi fortsatt kan lære av måter tidligere generasjoner lyttet, tolket og handlet på.