Slik fungerer valget

Mandag 13. september 2021 er det stortingsvalg i Norge. Hvordan fungerer et valg, og hvorfor er det så viktig at vi bruker stemmeretten vår? Kunne ikke de med flest penger, og høyest stemme, bare styre landet? Hvordan vet vi at et demokratisk valg blir riktig gjennomført? Og hva er egentlig sperregrense?

Accessibility icon Slik fungerer valget

Livet består av valg 

Du må ta valg hele livet. Det kan være valg av skole, jobb, fritidsaktiviteter og hva du skal ha til middag. Noen valg får konsekvenser kun for deg, mens andre valg kan være avgjørende for hele landet. Det er her stortingsvalg og kommunevalg kommer inn i bildet.

Et par sko som står på asfalt med piler i ulike retninger
Et par sko som står på asfalt med piler i ulike retninger

Hva er et stortingsvalg? 

Demokrati 

I Norge har vi demokrati. Det betyr at det er folket som bestemmer. Alle norske statsborgere over 18 år har stemmerett, og kan stemme ved stortingsvalget.  

Stortingsrepresentanter 

Det er antall valgstemmer som avgjør hvilke politiske partier som får plass på Stortinget. De som sitter på Stortinget, kaller vi stortingsrepresentanter. De representerer et parti, og stedet de kommer fra. Stortinget bestemmer for hele Norge. Det er 169 plasser på Stortinget. 

Valg hvert fjerde år 

Vi har stortingsvalg hvert fjerde år, og i 2021 var valgdagen mandag 13. september. 

Kommunestyre- og fylkestingsvalg

I tillegg til stortingsvalget har vi kommunestyre- og fylkestingsvalg. Dette er lokale valg som avgjør hvem som skal bestemme i hver enkelt kommune og fylke. Dette valget foregår også hvert fjerde år, men ikke samtidig med stortingsvalget. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Bilde av Stortinget om kvelden
Bilde av Stortinget om kvelden

Politisk valgkamp før valget 

I tiden før et stortingsvalg foregår en valgkamp. Da jobber de politiske partiene over hele landet, og håper at flest mulig vil stemme på dem. 

Vanligvis betyr valgkamper store folkerike arrangementer, og utdeling av partimateriell. I tillegg er det mange politikere som besøker helt vanlige folk hjemme hos dem. 

På grunn av covid-19 ble valgkampen høsten 2021 mer digital. Hvilken påvirkning fikk dette på valgresultatet?  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Politiker som står og snakker med en menneske mengde med en livvakt ved siden av seg
Politiker som står og snakker med en menneske mengde med en livvakt ved siden av seg

Hvor kan man stemme? 

Når valgdagen kommer, går de som kan stemme til valglokaler i nærheten av der de bor. Alle som har stemmerett, mottar et valgkort som forteller hvor de skal stemme. 

I stemmelokalet må man identifisere seg først. Deretter går man til et avlukke med en gardin foran. Dette er fordi valget er hemmelig. Ingen har krav på å vite hva folk stemmer.  

Når man har bestemt seg, putter man stemmesedlene i en valgurne. Dette er en boks som er forseglet. Ingen får se oppi den før stemmene skal telles opp. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Et stemmelokale med et avlukke med gardin. Vi ser føttene til en voksen og et barn inni avlukket.
Et stemmelokale med et avlukke med gardin. Vi ser føttene til en voksen og et barn inni avlukket.

Kan du forhåndsstemme? 

Det er ikke alltid man får til å stemme på selve valgdagen. Derfor er det mulig å forhåndsstemme en måneds tid før. Dette kan for eksempel gjelde nordmenn som bor og jobber i utlandet. Stemmen blir registrert i den kommunen man vanligvis bor.  

Det er ikke lov til å stemme om igjen. Hvis man angrer, er det for sent når man først har stemt. 

Stemmeseddel blir lagt i urne
Stemmeseddel blir lagt i urne
Stortingssalen og partier

Hvem kan du stemme på? 

I Norge er det mange politiske partier du kan stemme på ved et stortingsvalg. Har du lyst til å danne ditt eget parti, er det en del regler som gjelder. Du må blant annet samle 5000 underskrifter fra personer med stemmerett. 

Partier som har sittet på Stortinget etter valget i 2017 er: Høyre (H), Fremskrittspartiet (FrP), Kristelig Folkeparti (KrF), Venstre (V), Senterpartiet (Sp), Rødt (R), Miljøpartiet De Grønne (MDG), Arbeiderpartiet (Ap) og Sosialistisk Venstreparti (SV).   

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvordan er valgordningen i Norge? 

Norge er inndelt i 19 valgdistrikter. Like mange som de gamle fylkene. Fra januar 2020 ble landet inndelt i 11 fylker, men vi har beholdt 19 valgdistrikter. 

Hele Norge skal være representert på Stortinget. Hvert valgdistrikt har et visst antall mandater til Stortinget. Dette bestemmes ved hjelp av folketall og størrelse på distriktet. Et mandat er en som representerer sitt valgdistrikt. 

Det er 150 mandater som blir valgt fra valgdistriktene. Her gjelder de stemmene som kommer inn i distriktet. Det er de politiske partiene som velger sine mandater før valget. Men hva med de 19 siste mandatene?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Valgdistrikter i Norge
Valgdistrikter i Norge
Illustrasjon av mennesker

Utjevningsmandater 

Hvert av de 19 valgdistriktene har ett utjevningsmandat hver. Dette er personer et parti ønsker å ha med på Stortinget, men som ikke blir stemt frem i valgdistriktet. Det er nemlig stemmer som partiene får samlet i hele landet, som bestemmer hvem disse utjevningsmandatene blir.

Hensikten med utjevningsmandater er at partier med mange stemmer over hele landet, får en fordel. De får med seg en eller flere bonuskandidater på Stortinget.

Kan alle partier få utjevningsmandater?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Sperregrense 

Et politisk parti må ha minst 4 prosent av stemmene på landsbasis, for å få et utjevningsmandat på Stortinget.

Sperrebånd i kryss
Sperrebånd i kryss

Kort oppsummering 

Kilder:

  • Holmøyvik, Eirik; Gisle, Jon; Sterri, Aksel Braanen: sperregrense i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 22. juni 2021 fra https://snl.no/sperregrense

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Stortinget
    7. Stortinget
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. NRK Skole