Vikingene

Handel og håndverk i vikingtiden

Vikingenes plyndringer har blitt beskrevet som voldelige herjinger, men det stemmer ikke helt. Det var mye handel i vikingtiden, og den var for det meste fredelig.

Norrøn treskjæring
Norrøn treskjæring

Byttehandel

Vikingtiden var en brytningstid mellom den gamle og den nye økonomien. Vare- og gavebytte var den gamle økonomien. Kjøp og salg var den nye økonomien. Byttehandel var den mest utbredte måten å skaffe seg varer på i vikingtiden. En kniv kunne byttes mot smør, eller kjøtt kunne byttes mot korn, og så videre.

Ved gavebytte ble vennskapsbånd knyttet eller fornyet. Høvdinger og småkonger ønsket vakre gjenstander som de kunne belønne sine følgere med. Slike gaver kunne være kapper og gull- eller sølvringer.

For første gang i Skandinavia ble handelen også basert på kjøp og salg. Denne handelen var uavhengig av hvor rike og mektige partene var, eller hvem de var venner med. Men dette kunne gå galt dersom du kom med et upassende forslag. For eksempel som å kjøpe noe fra en venn i stedet for å bytte. Da kunne vennen tolke det slik at du ønsket å oppheve vennskapet, og dette kunne føre til konflikter.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En gullbrosje fra vikingtiden
En gullbrosje fra vikingtiden

Sølv

Sølv ble brukt som betalingsmiddel. Et sølvsmykke kunne hugges i biter og bli veid, slik at bitene kunne brukes som betaling. Senere kunne sølvet igjen smeltes om, slik at en kunne lage nye smykker. Vektlodd og skålvekter ble brukt for å veie sølv som skulle brukes som betalingsmiddel. Slike vekter har man funnet i vikinggraver.

📷   En sølvklump fra vikingtidsbyen Kaupang.

Sølvskatter er funnet nedgravd over hele Norge. En halsring i sølv fra Senja ble funnet med en runeinnskrift som fortalte om hvor sølvet kom fra. Det kom fra Frisland, altså dagens Nederland. Men hvorvidt sølvsmykket var ranet, kjøpt eller byttet, vet vi lite om. Olav Tryggvason var den første norske kongen som fikk laget sølvmynter. Han regjerte i årene 995-1000, og myntene ble kalt sølvpenninger.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En sølvklump fra vikingtidsbyen Kaupang med arabiske mynter, armbånds­frag­menter og annet betalingssølv som var i ferd med å bli smeltet om
En sølvklump fra vikingtidsbyen Kaupang med arabiske mynter, armbånds­frag­menter og annet betalingssølv som var i ferd med å bli smeltet om

Kaupang og Viken

Kaupang i Vestfold var et sentrum for handel i vikingtiden, og byen ble grunnlagt rundt år 800, som Norges første by. Den gang tilhørte Vestfold og områdene rundt Oslofjorden danskekongens overherredømme. Kaupang ble grunnlagt som en grenseby mot nord og vest. Norges første by sies derfor å ha vært dansk.

I vikingtiden hørte Vestfolds kyststrøk til regionen Viken. Viken strakk seg fra Lindesnes i Sør-Norge til Göta elv ved dagens Göteborg i Sverige. Derfor er det noen som mener at ordet viking betyr ‘en som kommer fra Viken’. Det kan også bety en som viker fra kurs – altså en som plyndrer.

I Kaupang var det cirka 200 innbyggere. Byen hadde blant annet glassperlemakere, smykkestøpere, jernsmeder, tekstilhåndverkere og ravsmeder. I området utenfor var det bondegårder som forsynte byen med mat. Bøndene byttet kjøtt og korn mot jernredskaper, ull og andre varer.

På vikingenes språk (norrønt) betyr ordet kaupangr ‘marked’ eller ‘kjøpsted’. Kaupang var et viktig internasjonalt knutepunkt for produksjon og handel, og også for gaveutveksling. Her kunne man kjøpe eller bytte til seg keramikk fra Øst-Europa, drikkebegre fra Frankerriket, mynter fra Østen, bysantiske glassperler og tekstiler, ull, redskaper og våpen.

Handels- og håndverksvirksomheten i Kaupang avtok på midten av 900-tallet, og den forsvant helt rundt år 970. Hvorfor den forsvant etter 170 år, er det ingen som vet sikkert.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Kaupang i Vestfold
Kaupang i Vestfold

Ottar

Den nordnorske høvdingen og handelsmannen Ottar skal ha besøkt Kaupang mot slutten av 800-tallet. Ottar kom da helt fra Hålogaland, som  er det gamle navnet på området nord for Trøndelag. Ottar fortalte om reisene sine til engelske kong Alfred rundt år 890. Fortellingen hans ble så skrevet ned i gammelengelske skrifter.

Fortellingen handler om Ottars handels- og oppdagelsesreiser. Her får vi vite at Ottar hadde med hvalrosskinn og pels (fra reinsdyr, oter, bjørn) nordfra som han kunne bytte sørpå mot prestisjevarer, korn og tekstiler.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Reinsdyrskinn
Reinsdyrskinn

Internasjonal handel

Vikingene var internasjonale handelsfolk for 1000 år siden. I Skandinavia grunnla de store kjøpsteder som Kaupang i Norge, Hedeby i Danmark og Birka i Sverige. Vikingene slo seg etter hvert ned i nye land, og handelsrutene deres spredte seg både langt og vidt.

📷   Rekonstruerte hus i Hedeby.

Varer som tømmer, jern, pels og hvalross-elfenben ble solgt av vikingene på markeder i Europa og andre steder. De kjøpte luksusvarer som gull og keramikk fra Middelhavsområdene, glassvarer og vin fra Frankrike og Tyskland, og tinn, hvete og honning fra England. Fra fjerne strøk som Konstantinopel (nå Istanbul) og Bagdad tok vikingene med seg sølvmynter, silke og eksotisk krydder som kanel.

Slavehandel var en betydelig del av handelen som foregikk også i Europa på denne tiden. I krig tok man fanger, og solgte disse som om de var varer. Vikinger tok også fanger, men noen ganger var det vikinger som tapte slaget. Da ble vikingene tatt til fange og solgt videre som slaver.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Rekonstruerte hus i Haithabu.
Rekonstruerte hus i Haithabu.

Tekstiler

Før film og fotografi ble oppfunnet, fortalte man historier gjennom vevde og broderte tekstiler. Et veggteppe kunne derfor fungere som en slags tegnefilm, med livlige karakterer og viktige hendelser fra myter, religion og slektshistorie.

📷   Veggteppe fra vikingtiden funnet i Överhogdal i Sverige.

I vikingtiden ble det importert silke fra Bysants og Sentral-Asia. Slike tekstiler har blitt funnet i vikinggraver som for eksempel Osebergfunnet. Dette tyder på at handel foregikk mellom Skandinavia og fjerne strøk.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Et veggteppe fra vikingtiden funnet i en kirke i Sverige
Et veggteppe fra vikingtiden funnet i en kirke i Sverige

Osebergfunnet

I 1903 ble det funnet en gravhaug fra vikingtiden utenfor Tønsberg. Osebergfunnet har vist seg å være den rikest utstyrte graven fra vikingtiden. Gravhaugen inneholdt et 22 meter langt vikingskip i eik som var graven til to kvinner.

Osebergfunnet inneholdt den største samlingen av tekstiler og tekstilredskaper fra vikingtiden som noen gang er funnet. Skipsgraven inneholdt flere vever og vevredskaper, brikkevever og sakser. Den inneholdt også deler av en billedvev som viser kvinner og menn i prosesjon (høytidelig opptog) med hester og vogner. Man fant også en firehjult vogn med vakre utskjæringer, tre sleder og en kiste med tøyrester.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Osebergskipet i Vikingskipshuset på Bygdøy, Oslo.
Osebergskipet i Vikingskipshuset på Bygdøy, Oslo.

Sterke farger

Vikingene brukte sterke farger i tekstiler, og bruksgjenstander ble malt i sterke farger. Osebergfunnet var særdeles godt bevart, og fargene på tregjenstander og tekstiler var sterke da gravhaugen ble gravd ut. Da hadde gjenstandene ligget i jorda i over 1000 år. Dessverre bleknet fargene raskt når de kom i kontakt med luft og lys.

📷  Fragment av et billedteppe fra Osebergfunnet.
Fragment av et billedteppe fra Osebergfunnet.
Fragment av et billedteppe fra Osebergfunnet.

Vikingtidens musikk

Sang og musikk spilte en viktig rolle i vikingtiden. Musikken ble brukt til fest, når barna skulle sove, eller når tungt arbeid skulle gjennomføres. Musikkinstrumenter ble til og med brukt i krig. En høvding eller konge viste styrke og makt ved å ha musikere rundt seg.

📷  Bukkehorn

Vikingene skrev ikke ned noter, så vi vet ikke sikkert hvordan melodiene hørtes ut. Instrumenter har vi derimot funnet mange av. Vikingene spilte på bronselurer, benfløyter og bukkehorn.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Bukkehorn
Bukkehorn

Rikdom

Som mange andre søkte vikingene rikdom. De gikk enten til angrep – eller forhandlet med varer – det kom helt an på situasjonen.

📷  Spenne i metall og steiner som ble funnet på Åker i Hedmark.
Spenne i metall og steiner, ornamentert, utformet ansikt og overkropp i sentrum.

Kilder:

  • Store norske leksikon (2005-2007): Göta älv i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 28. november 2023 fra https://snl.no/Göta_älv
  • Bratrein, Håvard Dahl; Norsk biografisk leksikon: Ottar – høvding i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 28. november 2023 fra https://snl.no/Ottar_-_høvding
  • Stylegar, Frans-Arne; Store norske leksikon (2005-2007); Scott, Ida: Osebergfunnet i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 28. november 2023 fra https://snl.no/Osebergfunnet
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Eirik Irgens Johnsen / Kul­tur­his­torisk museum, UiO (CC BY-SA 4.0)
    4. J. P. Fagerback / Offentlig eiendom
    5. Getty Images
    6. Frank Vincentz (CC BY-SA 3.0)
    7. Offentlig eiendom
    8. Petter Ulleland (CC BY-SA 4.0)
    9. Eirik Irgens Johnsen / Kul­tur­his­torisk museum (CC BY-SA 2.0)
    10. Ukjent / Offentig eiendom
    11. Eirik Irgens John­sen / Kul­tur­his­torisk museum, UiO (CC BY-SA 4.0)