Who was Socrates?

Socrates lived in Greece about 2,400 years ago, in a city called Athens.

In Athens, people liked to talk and argue about ideas. Some teachers, called the Sophists, showed people how to win arguments.

Socrates was different.

He was not interested in winning. He wanted to find out what was actually true. So he asked questions, questions that sometimes made people realise they did not understand things as well as they thought.

He once said:
I know that I do not know.

He believed this was a good place to start.

Have you ever been sure about something—and then realised you could not explain it?

1 / 3

What did Socrates believe?

Socrates believed that asking questions helps us think better. He would ask questions like:
“What does it mean to be fair?”

When someone answered, he asked more questions. Often, the person realised their answer was not as clear as they thought.

Socrates did not ask questions to be difficult. He asked them to help people see what they really understood, and what they did not.

But this also made many people angry.

In the end, Socrates was put on trial and sentenced to death. He was forced to drink poison.

Even then, he did not stop questioning.

Example: A question about friendship

Imagine someone asks you: “What is a good friend?”

You might say: “A good friend is always there for you.”

But what if your friend is doing something wrong? Should you still say nothing?

It is not so easy to answer, is it? That is what Socrates showed people: that simple questions can be harder than they look.

What do you think? Is it always easy to know what a good friend should do?

1 / 4

Believing vs. understanding

Socrates believed that we should not accept something as true just because someone else says it.

Imagine this:

You are watching a video where someone says: “Energy drinks are not dangerous. I drink them every day, and I feel completely fine.”

The person sounds confident, and many people have liked the video.

After a while, it starts to seem true.

But then a question appears. Have you actually thought about it, or does it just sound convincing?

Socrates would say there is an important difference here. Understanding something is not the same as simply agreeing with it.

1 / 2

What is good about Socrates’ way of thinking?

Socrates’ way of thinking helps us be honest about what we know and what we do not know.

Instead of just repeating what others say, it encourages us to think for ourselves and ask questions.

It is also fair, because Socrates believed that everyone is able to think, not just experts or important people.

En elev som snakker med klassekameratene i klasserommet

What can be difficult?

Socrates was good at asking questions, but he did not always give answers, and that can be frustrating.

You can also feel uncomfortable when someone questions what you think and never stops, especially if you are not sure how to respond.

At the same time, there are situations where we simply have to decide, because we cannot keep asking questions forever.

Do you think it is possible to ask too many questions?

1 / 2

Forstørrelsesglass med mange spørsmålstegn

Socrates and Aristotle

Socrates and Aristotle were both philosophers, but they thought about different things.

Socrates wanted to know whether we really understand what we think we know, so he asked questions to find out.

Aristotle, on the other hand, wanted to know how we become good people. He believed we do this by doing good things again and again, like practising a sport.

Socrates focused on thinking, while Aristotle focused on doing.

What do you think is more important?

1 / 2

Why does this matter today?

Socrates’ ideas still matter today.

We hear opinions everywhere; on social media, from friends, and on the news, and it is easy to believe what we hear without thinking much about it.

But Socrates would ask: have you really thought it through?

Think for yourself

Is there something you believe that you have never really questioned?

Have you ever changed your mind about something? What happened?

Which way of thinking suits you best—and can you explain why?

1 / 2

Sources

Internet Encyclopedia of Philosophy: “Socrates”. https://iep.utm.edu/socrates/
Encyclopaedia Britannica: “Socratic method”. https://www.britannica.com/topic/Socratic-method
University of Cambridge: “Socrates was guilty as charged”. https://www.cam.ac.uk/news/socrates-was-guilty-as-charged
University of Chicago Law School: “The Socratic Method”. https://www.law.uchicago.edu/socratic-method

Image and Video Rights

Getty Images
Adobe Stock
Adobe Stock
Getty Images
Adobe Stock
Getty Images / Adobe Stock
Adobe Stock

Advokat

Advokater gir juridiske råd, forhandler på vegne av klienter, og fører saker for retten.

Arbeidsoppgaver

Advokatens jobb handler ofte om å vurdere en sak som klienten kommer med og gi råd om hvordan saken kan følges opp. Dersom advokaten har privatpersoner som klienter, kan sakene gjelde for eksempel spørsmål om arv, skilsmisse eller nabokonflikt. Advokater som jobber med forretningsjus og har bedrifter og store selskaper som kunder, blir blant annet brukt som rådgivere i forhandlinger og når det skrives avtaler.

Vanlige arbeidsoppgaver kan være:

gi rettslige råd om hva som er lov og ikke lov
føre forhandlinger med en motpart
utforme juridiske dokumenter, som for eksempel testament, ektepakt, kontrakter, o.l.
representere klienter i sivile rettssaker
forsvare tiltalte i straffesaker
bistå ofrene i straffesaker (bistandsadvokat)

Noen advokater jobber med strafferett, enten som forsvarsadvokater eller som bistandsadvokater. Det er det offentlige som betaler disse oppdragene, men advokatene jobber i egne firmaer og er ikke ansatt av staten.

Du kan også jobbe som bedriftsadvokat, det vil si at du er ansatt i bedriften du jobber for. Som organisasjonsadvokat er du ansatt i en organisasjon, og utfører oppdrag for medlemmene i organisasjonen.

Advokater i offentlig sektor kan for eksempel jobbe som politiadvokat, statsadvokat, riksadvokat eller som annen type advokat for staten. Da representerer du staten og statens interesser. Du kan også jobbe som kommuneadvokat, og representere kommunens interesser.

Ofte kan klientens sak løses uten å gå til en domstol. Noen ganger skjer dette gjennom megling, og mange advokater har etterutdanning innen advokatmegling.

Dersom en konflikt bare lar seg løse ved å ta den til retten, vil det være en advokat som fører saken. Begge parter i en konflikt vil da ha en advokat til å representere seg, og advokatens jobb er å fremføre de beste argumentene for sin klient.

Noen advokater er allmennpraktikere og tar saker innenfor de fleste rettsområder, for eksempel innen familierett, pengekrav, kontraktsrett, fast eiendom og strafferett. Andre jobber spesialisert med enkelte rettsområder, som for eksempel EØS-rett, patentrett eller selskapsrett.

Les mer

Lærer

En lærer underviser både barn og voksne i ulike fag.

Arbeidsoppgaver

Lærer er et samlebegrep om alle som jobber med undervisning, og gjelder både de som jobber i grunnskole, videregående skoler, folkehøgskoler og voksenopplæring.

En lærer legger til rette for og støtter barn, ungdom og voksne i deres læring, utvikling og danning. Som lærer er det viktig å ha gode faglige, pedagogiske og sosiale ferdigheter.

Det er mange måter å bli lærer på og det avhenger av hvem du vil undervise eller hva du vil undervise i.

Grunnskolelærer

For å bli lærer i grunnskolen kan du gå grunnskulelærerutdanningene for 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn. Begge utdanningen er femårige og gir deg en mastergrad. I utdanningen for 1.-7. trinn er fokuset på begynneropplæring og rollen som kontaktlærer. I 5.-10. trinn blir det lagt vekt på grunnleggende ferdigheter, klasseledelse og vurdering av elevers læring. Samisk grunnskolelærerutdanning er bygd opp på samme måte, men fokuserer i tillegg på samisk språk og kultur.

Mer om yrket grunnskolelærer

Lektor

En lektor er en lærer med mastergrad. For å bli lektor kan du gå lektorutdanningen for 8. – 13. trinn. Forskjellen på en lektorutdanning og vanlig grunnskolelærerutdanning er hvilket trinn i utdanningssystemet man utdanner seg for å være lærer i. Man får også lektortittelen med grunnskolelærerutdanning.
Med lektorutdanningen kan du undervise på mellomtrinnet, i ungdomsskolen, i videregående opplæring, og voksenopplæringen. Gjennom lektorutdanningen får du kompetanse til å undervise i to fag i skolen. I utdanningen fordyper du deg i et av fagene du skal undervise i, mens det andre faget utgjør 60 studiepoeng.

Mer om yrket lektor

Yrkesfaglærer

Yrkesfaglærere har spisskompetanse innen en rekke ulike fagfelt, som for eksempel bygg- og anleggsteknikk eller helse- og oppvekstfag.

Yrkesfaglærerutdanningene krever fagbrev og arbeidserfaring.

For å bli yrkesfaglærer kan du også ta årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y). Det krever også fagbrev og ofte to års relevant arbeidserfaring.

Hvis du har en bachelor i utøvende eller skapende kunstfag, kan du søke på årstudium i praktisk pedagogisk utdanning (PPU) og bli faglærer. For utøvende eller skapende kunstfag, som for eksempel musikk og formgiving, er opptakskravet til PPU bachelorgrad frem til 2024. Faglærerutdanning holder på å bli faset ut. Fra 2023 kan man nå tas opp på et femårig studie; lærerutdanning i praktiske og estetiske fag (som forkortes til LUPE). LUPE erstatter det som tidligere het faglærerutdanning.

Mer om yrket yrkesfaglærer

Adjunkt

Adjunkt er en lærer med en fireåring grunnskolelærerutdanning. Du kan også få tittelen adjunkt med en bachelorgrad fra universitet eller høgskole i tillegg til 1-årig praktisk pedagogisk utdanning (PPU). I dag er det krav om å ha mastergrad før du kan søke om praktisk pedagogisk utdanning, men fram til 2024 er det unntak hvis du har bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag.

Mer om yrket adjunkt

Pedagog

En pedagog kan være en betegnelse på en lærer, men du kan også være pedagog uten å være lærer.
Det er flere utdanningsløp som leder til tittelen pedagog. Du kan ta pedagogikkutdanning på universitet eller høgskoler. Lærere, barnehagelærere og barnevernspedagoger har hatt pedagogikk som en del av utdanningen, og kan også kalle seg pedagoger.

Selv om du tar en utdanning i pedagogikk, er du ikke automatisk kvalifisert til å undervise i skolen. Pedagogikk-utdanningen er ikke det samme som praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Pedagogikk kan kombineres med andre akademiske studier.

Pedagoger kan også arbeide som konsulenter, med organisasjonsutvikling og opplæring som spesialfelt, eller innen kartleggings- og forskningsarbeid For ansatte i barnehage og skole med barnehagelærer- eller lærerutdanning er pedagogikkfaget gjerne en videreutdanning.

Mer om yrket pedagog

Spesialpedagog

Spesialpedagogen fungerer ofte som en støtte for læreren og legger til rette for elever med spesielle læringsbehov. Det kan være elever som har psykososiale vansker, lese- og skrivevansker, språkvansker, syns- eller hørselsvansker, generelle lærevansker (utviklingshemming) og autismespekterforstyrrelser.

For å bli spesialpedagog kan du ta en bachelor eller masterutdanning på universitet eller høgskole. En del spesialpedagoger har gjerne spesialisering innenfor fagområder som logopedi, synsskader, hørselsskader eller utviklingshemming eller andre utfordringer.

Mer om yrket spesialpedagog

Morsmålslærer

Morsmålslærere, eller tospråklige lærere, underviser elever i særskilt språkopplæring. En morsmålslærer underviser elever som har et annet morsmål enn norsk og samisk, og som ikke klarer å følge vanlig undervisning på norsk. De får da undervisning på sitt eget morsmål, helt til de kan følge den ordinære undervisningen. For å bli morsmålslærer må du enten ha lærerutdanningen fra hjemlandet til eleven, treårig lærerutdanning for morsmålslærere, eller høyere utdanning på minst tre år som inkluderer pedagogikk og språket og kulturen til eleven.

Mastergrad + praktisk pedagogisk utdanning

Med fullført mastergrad innenfor relevante undervisningsfag i skolen kan du også ta praktisk-pedagogisk utdannelse (PPU). Relevante undervisningsfag kan være engelsk, fremmedspråk, historie, matematikk, naturfag, norsk, religion og etikk, samfunnsfag.

Det vil gi deg tittelen lektor. Det gis unntak fra masterkravet hvis du søker med en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag. Det vil gi deg tittelen adjunkt.

Barnehagelærer

Som barnehagelærer bruker du din faglige, pedagogiske og etiske kompetanse for å legge til rette for at barnegruppa og det enkelte barnet er trygt. Du ser barnas individuelle styrker og behov, og sørger for at de opplever mestringsfølelse.
Du legger til rette for at barna møter utfordringer som bidrar til deres allsidige utvikling, og er bevisst barnegruppas betydning for barnas hverdag i barnehagen.

Barnehagelærere er ofte pedagogiske ledere i barnehagen. Da har de ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn. De skal veilede andre ansatte og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet.

Mer om yrket barnehagelærer

Mange lurer på hvordan de kan bli lærer. Vi har laget en artikkel som viser hvilke veier som er mulige for deg, ut fra hvilken bakgrunn du har fra før.

Les mer

Psykolog

Psykologer undersøker, behandler og forsker på menneskers atferd og mentale prosesser.

Arbeidsoppgaver

Psykologer jobber med å fremme menneskers helse og livskvalitet. De har kunnskap om hvordan tankene, følelsene og handlingene våre fungerer, og hvordan vi utvikler oss fra barn til voksne. Psykologer kan hjelpe med en rekke problemer, for eksempel psykiske lidelser, stress, søvnløshet og vanskelige relasjoner.

Psykologer jobber mye med å snakke med mennesker. De lytter til hva folk har å si, og de hjelper dem til å forstå seg selv og sine problemer bedre. Psykologer kan også bruke tester og undersøkelser for å få mer informasjon om en persons situasjon.

Psykolog er en beskyttet tittel for dem som har tatt profesjonsstudiet i psykologi, som er en seksårig utdanning med klinisk praksis. Det er også mulig å studere psykologi som fag, men da kan du ikke jobbe med pasienter.

Psykologkompetansen er også etterspurt innenfor forskning, forebygging og folkehelse, undervisning, organisasjoner, skole, sosialsektor og konsulentvirksomhet.

Vanlige arbeidsoppgaver for en psykolog:

utrede, diagnostisere og behandle pasienter
gjennomføre terapisamtaler med pasienter
samarbeide med og veilede annet helsepersonell og tjenester
planlegge og gjennomføre folkehelsetiltak og forebygging i kommunen
veilede nærpersoner, skoler eller andre
dokumentasjon og journalføring
drive kursvirksomhet, organisasjons- og lederutvikling
drive med forskning

Les mer

Filosof

En filosof undersøker grunnleggende spørsmål om menneskets tilværelse.

Arbeidsoppgaver

Filosofer stiller grunnleggende spørsmål og søker universelle svar. De kan bruke denne kunnskapen i mange fagområder. Filosofi betyr kjærlighet til visdom. Dette kommer fra de gamle greske filosofene som ville forstå verden og menneskelivet. Arbeidsdagen til en filosof varierer etter hvor man jobber.

Vanlige arbeidsoppgaver for filosofer:

undervise eller forske ved utdanningssteder, der de også behandler saker, utreder og veileder studenter
formidle kunnskap som journalist, informasjonskonsulent eller markedsfører, eller arbeide i forlag
arbeide med saker i offentlige etater som kommuner og departementer
lede bedrifter og prosjekter, eller arbeide med personal og organisasjon

Filosofer kan jobbe som konsulenter i flere bransjer. Noen arbeider som samtalepartnere, gruppediskusjonsledere og foredragsholdere. De bruker sin filosofiske kunnskap i arbeidet sitt, ofte kalt filosofisk praksis. Filosofer blir ofte ansatt med andre stillingstitler enn "filosof", som for eksempel rådgiver, konsulent, eller som saksbehandler.

Les mer

Fag

Kjerneelementer

Tverrfaglig tema

navigasjonssidefelt

Utdanningsinnhold

Who was Socrates?