Læreplantilkobling

Fag

KRLE

Samfunnsfag

Religion og etikk

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
  • Etisk refleksjon
  • Identitet og livsmeistring
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

10. trinn
KRLE
  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
10. trinn
KRLE
  • identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
10. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd
10. trinn
Samfunnsfag
  • vurdere korleis arbeid, inntekt og forbruk kan påverke personleg økonomi, levestandard og livskvalitet
VG3
Religion og etikk
  • drøfte menneskeverd og naturens egenverdi i møte med teknologisk utvikling
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og drøfte korleis næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi formar og påverkar arbeidsliv og lokalsamfunn i Noreg
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv

Det store energi-dilemmaet

Auka levestandard kan føre til høgare energiforbruk. Kva gjer vi då når vi ønskjer at alle skal ha god livskvalitet, samtidig som vi ønskjer å ta vare på kloden vår?

Accessibility icon Det store energi-dilemmaet

Kva vil du ofre?

Energi er viktig for mellom anna livskvalitet, levestandard, matproduksjon og velferdsutvikling. Ville du byte ut mobilen, favorittretten din eller varme i huset for at nokon andre i verda skulle fått betre levestandard?

Lite fornøyd kvinne under dyna med lue på.

Energi er viktig for alle

Energi er ein føresetnad for utvikling. Anten det er «fornybare energikjelder» eller «ikkje-fornybare energikjelder». Tilgang på energi er viktig for å ha ein høg levestandard. Di høgare levestandard, dess meir energi blir brukt. Høg levestandard betyr at vi har gode moglegheiter til å leve gode liv. Det betyr òg at di fleire land som får høgare levestandard, dess meir energi treng vi.

Kven brukar mest energi?

Det landet i verda som brukar mest energi, er Kina, etterfølgt av USA og India. Dette er òg dei tre landa i verda med størst innbyggjartal. Men kva for land er det som brukar mest energi i høve til talet på innbyggjarar? Heilt på topp finn vi Island og Noreg.

Vi kan dele opp energiforbruk mellom land på fleire ulike måtar. Ein måte er å dele alle land inn i to kategoriar: industriland eller utviklingsland. Industriland er land som Noreg, Island, USA eller Sør-Korea – land med god økonomi og stor produksjon av handelsvarer.

Motsetninga til industriland er utviklingsland. Dette er land med svakare økonomi og utfordringar som avgrensar velstanden. Døme på utviklingsland er Afghanistan, Haiti og Somalia.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Store fabrikkpiper slipper ut mye røyk.

Kva blir energien brukt til?

I Noreg står industri og bergverk for det største forbruket av energi, etterfølgt av transport og private heimar. Det same gjeld i dei andre industrilanda. I utviklingsland er det i stor grad matproduksjon som brukar mest energi.

Mange kjelder til energi

Mange tenkjer kanskje på elektrisitet når vi snakkar om energi, men definisjonen på energi er «evna til å utføre arbeid». Det betyr at det er mange kjelder til energi. Desse er delt i to hovudgrupper: fornybare energikjelder og ikkje-fornybare energikjelder.

Høyspentkabler som går gjennom et landskap.

Utviklingsland

Dei mest vanlege energikjeldene i verda er olje, kol og gass. Dette er fossilt brensel. Alle desse energikjeldene slepper ut klimagassar som har store konsekvensar for klimaet. I utviklingsland er spesielt kol ei viktig energikjelde. Kol er den billigaste og enklaste kjelda til energi.

Industriland

I industriland brukar vi stadig meir energikjelder som er fornybare. Solkraft, vindkraft og vasskraft er alle kjelder til energi som ikkje slepper ut klimagassar. Desse energikjeldene kan vi heller ikkje bruke opp. I Noreg kjem heile 62 prosent av energien frå fornybare energikjelder – mellom anna vasskraft. Til samanlikning produserer Russland berre 3 prosent fornybar energi, og USA berre 10 prosent.

Vannkraftverket i Gudbrandsdalen

Energi og levestandard

Levestandard er alt som gjer at ein person  har det godt. Tilgang på bil, utstyr som gjer livet lettare å leve og ein god økonomi er alle ting som hevar levestandarden. Dette betyr at eit land som Noreg, med mange bilar, datamaskinar og oppvarma hus, blir rekna som eit land med høg levestandard.

Med betre levestandard får vi tilgang til fleire ting som brukar energi. Det betyr ofte høgare forbruk av energi. Likevel kan ein sjå at i land som Noreg har det skjedd ei effektivisering av energibruken. Moderne utstyr brukar energien på ein mykje meir effektiv måte enn tidlegare.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Har alle tilgang på moderne teknologi?

I utviklingsland der levestandarden aukar, får fleire tilgang på teknologi. Dette kan vere bustader med oppvarming, utstyr til matlaging eller transportmiddel.

Tilgangen på moderne og energieffektiv teknologi er mindre i utviklingsland enn i industriland, førebels.

I mange utviklingsland blir energien frakta ofte gjennom gamle og utdaterte gassrøyr, kablar og leidningar. Dette gjer at mykje energi blir sløst bort til ingenting. Derfor kan energiforbruket i utviklingsland vere større enn i industriland, sjølv om behovet skulle vore likt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Energibruk og klima

Energibruk er den største kjelda til klimautslepp. Rundt to tredjedelar av klimagassane kan knyttast til bruk av fossilt brennstoff for å lage energi. Mange land har skrive under Paris-avtalen. Med denne avtalen har ein blitt einige om å jobbe for eit betre klima. Er det ikkje berre å bruke fleire fornybare energikjelder, då, for å nå desse måla?

For å nå måla som vart sette i Paris-avtalen, er det ikkje berre å ta i bruk fleire fornybare energikjelder, då?

📷  Canadas statsminister Justin Trudeau var ein av dei mange statsleiarane som signerte Paris-avtalen i 2016.
Canadas statsminister Justin Trudeau signerer Paris-avtalen i 2016

Vanskeleg opptur

I India har ei stor gruppe fattige fått betre levestandard. Det vil seie at veldig mange har eit anna energibehov enn tidlegare.

Den billigaste og mest tilgjengelege energikjelda i India er kol. India har nemleg tilgang på over 100 milliardar tonn kol. Kol er ei vanleg energikjelde i utviklingsland.

Landet nektar å begrense bruken av kolkraft trass i stor luftforureining. Ein av konsekvensane blir at barn må haldast  heime frå skulen.

Det kostar nemleg mykje å slutte med kol. Grønare energikjelder er for dyrt. Dette er pengar som mange utviklingsland ikkje har. Dei er heilt avhengige av økonomisk støtte frå rikare land.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Alt har ein pris

Nesten all teknologi inneheld delar som treng mineral eller metall. Dette er råvarer som oftast må bli utvunne frå fjell. I ein mobiltelefon kan det vere opptil 40 ulike metall.

Dette gjeld òg utstyret vi treng for å hente ut den fornybare energien, slik som vindmøller og solceller. For å byggje ei stor vindmølle trengst det 30 tonn kopar, over 2 tonn bly og 1 tonn aluminium. Pluss nokre hundre kilo kvar av fleire sjeldne metall.

Alt dette må bli utvunne. Gruvedrift på land brukar enorme landareal og kan forureine områda rundt. Gruvedrift under vatn kan forstyrre det biologiske mangfaldet i sjøen. Alt har sin pris.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mobiltelefonen med bakdelen tatt av

Korleis kan energi-dilemmaet bli løyst?

Verda står overfor ei dobbel utfordring: Vi må kunne tilby energi til dei som treng det, samtidig som vi må forureine mindre. Dette kan vi kalle eit energi-dilemma. Desse utfordringane står vi midt oppi, og framover vil det bli viktig å finne ut av korleis dette kan løysast.

Kan vi halde fram med å leve som vi gjer, medan vi samtidig ønskjer at utviklingslanda ikkje skal auke energibruken sin? Er vi nøydde til å endre måten vi sjølve lever på? Bør vi støtte utviklingsland med midlar til å bruke meir grøn energi?

Ifølgje FNs verdserklæring om menneskerettar skal vi sikre god helse og fremje livskvalitet for alle. Korleis kan vi fordele goda samtidig som vi bevarer eit godt klima?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kjelder:

  • Stoltz, Gerhard; Sterri, Aksel Braanen: levestandard i Store norske leksikon på snl.no.
    Henta 27. juni 2022 frå https://snl.no/levestandard
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettar:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. UN Photo / Amanda Voisard
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images