Kappløp mot polane

To banebrytande oppdagarar kjempa mot ekstreme forhold for å finna ytterpunkta i verda.

Accessibility icon Kappløp mot polane

Kappløp mot polane 

På begynnelsen av 1900-talet var det få stader på jorda som ikkje var utforska. Heilt sidan oppdagingstida hadde mennesket utvikla metodar for å krysse verdshava og utforske kontinent, med det føremålet å utvikle ruter for handel og utvide imperia sine. Dei frosne viddene ved polane representerte ekstreme utfordringar, men det låg ein heilt annan motivasjon bak: det uimotståelege draget mot det ukjende, og heideren og æra ved å kome dit først.

Forskingsskipet til Roald Amundsen, Gjøa, vart sitjande fast i isen i Arktis i nesten to år på ekspedisjonen hans til Nordvestpassasjen i 1903–1906.

⬅  Gjøa, forskingsskipet til Roald Amundsen, vart sitjande fast i isen i Arktis i nesten to år på ekspedisjonen hans til Nordvestpassasjen i 1903–1906. 

Peary mot Cook 

Den geografiske nordpolen til jorda ligg på ei breiddegrad meir enn 90, på ei tjukk rand av sjøis. Det frosne havet endrar seg med årstidene, og ei reise tvers gjennom Arktis er difor ekstremt farleg. Oppdagarane står også overfor temperaturar som kan falle ned til minus 50, med ein vindfart på inntil 90 kilometer i timen. I tillegg er det fare for å verte isbjørnføde. Etter fleire mislykka ekspedisjonar på 1800-talet vart to sjølvstendige ekspedisjonar til Nordpolen merkeleg nok rapporterte i løpet av same veka i 1909.

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!