Sola skaper årstidene

Kvifor får vi årstider?

Accessibility icon Sola skaper årstidene

Kvifor har vi årstider?

Vi har årstider fordi jorda går i bane rundt sola, og aksen til jorda har ei svak helling. Ho står altså ikkje vinkelrett mot sola. Den delen av jorda som får mest direkte sollys, har vår og sommar, mens den andre delen av jorda har haust og vinter. I løpet av dei varme månadene står sola høgare på himmelen, det er lenger lyst, og strålane er retta meir direkte mot oss. I løpet av det halvåret er ikkje solstrålane like sterke, og sola står lågare på himmelen. Det er hellinga som sørgjer for desse forskjellane, så mens dei som bur i nord pakkar seg inn og gjer seg klare til vinter, kan det hende at dei som bur i sør ligg og solar seg på stranda. 

Vårjamdøgn

På den nordlege halvkula er denne dagen, rundt 20. mars, den første vårdagen i året. På vårjamdøgn heller aksen til jorda verken vekk frå eller mot sola. 

Vintersolsnu

No begynner vinteren, og sola står på sitt lågaste punkt på himmelen. Vintersolsnu er rundt 20. desember kvart år. 

Haustjamdøgn

På den nordlege halvkula er den første haustdagen i året rundt 22. september. Heller ikkje då heller aksen til jorda vekk frå eller mot sola. 

Sommarsolsnu 

Ved sommarsolsnu, rundt 20. juni, står sola på sitt høgaste (eller nordlegaste) punkt på himmelen. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!