Læreplantilkobling

Fag

KRLE

Samfunnsfag

Naturfag

Norsk

Core Kjerneelementer

  • Kropp og helse
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar

Cogs Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

2. trinn
Naturfag
  • undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer
2. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val
2. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar
4. trinn
KRLE
  • beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn
4. trinn
KRLE
  • sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
4. trinn
Naturfag
  • samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse
4. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet

Hva er egentlig sjalusi?

Sjalusi kommer når Speideren vil ha noe og Vokteren ser at noen andre kan komme og ta det. Sjalu er vondt, men også denne følelsen hjelper oss. Vi må bare øve oss på hvordan vi er sjalu så vi ikke sårer andre underveis.

Har dere hørt om sjalusi før?

Gutt på gulvet som ikke liker at lillesøster er på fanget

Den rosa følelsen

Vi kaller sjalusi den rosa følelsen. Å være sjalu kan være veldig vondt. Det er nok fordi mange ikke vil at andre skal være sjalu på dem, og at mange voksne heller ikke liker følelsen sjalusi.

Hvorfor ikke, tror du?

Sjalusi hjelper oss

Men sjalusi er en følelse som hjelper oss til å passe på det man er glad i eller liker, kanskje spesielt de personene man liker. Sjalusi likner litt på sinne, og mange blir også litt sinte når de er sjalu. Mange barn som har søsken kan kjenne at de blir sjalu på bror eller søster.

Har du kjent på sjalusi?

Speideren og vokteren kan gjøre deg sjalu

Når du er sjalu er det Speideren som er ute og ser etter kjærlighet og godsaker som du vil ha eller ønsker deg, men så kommer Vokteren og roper høyt om at en annen person kan komme og nappe fra deg det Speideren har i kikkerten sin.

Kroppen din blir anspent, som den enten blir litt redd eller litt sint eller begge deler på en gang.

Hva skjedde en gang du ble sjalu?

Når sjalusifølelsen kommer

Øynene går gjerne til det du har lyst på eller ønsker deg, samtidig som du kan få veldig lyst til å ødelegge for eller nekte andre det du selv vil ha.

Et eksempel på det er at du kan få lyst til å erte eller utestenge en av vennene dine i en lek, fordi du har lyst til å leke med den andre vennen din helt alene.

Eller du kan føle deg sjalu eller misunnelig på søsteren din som sitter på mamma sitt fang når du har lyst til det.

Har noe sånt skjedd deg?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Hvordan takler vi sjalusi?

Noen voksne kan kanskje si at man ikke skal være sjalu. Men det er helt greit og fint å kjenne at man vil beskytte og passe på det man er glad i.

Det som er viktig å huske på er hvordan man er når man er sjalu. Du kan få lyst til å gjøre eller si ting mot andre som de kan få vondt eller bli lei seg av, og det er ikke så greit.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Misunnelse er en liten sjalusi

Misunnelse likner på sjalusi, men er litt mildere. Når du er misunnelig, er det ofte fordi du vil ha noe noen andre har. Misunnelse betyr at man vet hva man liker og ønsker seg, og det er bra å vite.

Hvorfor det?

Husk på andre når du er sjalu

Måten man er misunnelig på må du øve litt på, sånn at andre også har det bra selv om du føler seg misunnelig.

Når du er misunnelig har Speideren fått øye på noe noen andre har, men som du ikke kan få. Vokteren roper at du må få det istedenfor at den andre personen har det.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Å øve seg på å fortelle


Vi mennesker synes ofte det er enklere å fortelle hemmeligheter til en robot. Du kan fortelle roboten Hjernus hva du vil, han sier ingenting.

Vil du Hjernus skal fortelle det du sier til en voksen?

Fortell Hjernus

Nysgjerrig?

Les mer om hvordan vi jobber for barns psykiske helse

 

Tekst: Kjersti Corneliussen / Hjernelæring

Illustrasjoner: Hjernelæring / Getty Images