Tungtvannsaksjonen
Tungtvannsaksjonen var i realiteten fire ulike sabotasjeaksjoner mot Norsk Hydros fabrikk, Vemork, på Rjukan. Aksjonene ble utført av både britiske og norske sabotører, og målet var å hindre at Tyskland fikk tilgang til tungtvann for mulig produksjon av en atombombe. Norsk Hydro var den eneste fabrikken i Europa som produserte tungtvann. Den mest berømte aksjonen fikk kodenavnet «Gunnerside» og ble gjennomført tidlig i 1943. Planen var å sabotere anlegget fra innsiden fremfor å bruke bombefly. Det siste ville sannsynligvis kostet mange sivile menneskeliv.
Seks lokalkjente soldater ble plukket ut, og alle brukte britisk uniform for å lure tyskerne til å tro at det var britiske soldater som stod bak. Tyskerne straffet ofte lokalbefolkningen hvis det var norske sabotører som aksjonerte. «Gunnerside» gikk ut på å sprenge produksjonsanlegget for tungtvann, og hele aksjonen var over på 30 minutter. Ingen skudd ble løsnet, og sabotørene kom seg unna.
Noen måneder etter var produksjonen i full gang igjen på Vemork, og de allierte bestemte seg for å bombe fabrikken. I november 1943 kom 161 amerikanske bombefly inn over Rjukan. De slapp 711 bomber, men de fleste bommet på fabrikken og 21 sivile ble drept.
Da tyskerne skulle sende hjem flere tønner med tungtvann, brukte de ferge over Tinnsjø. På grunn av dårlig vakthold klarte norske sabotører å plassere bomber under fergedekket. Sabotasjen førte til at ferga eksploderte på det dypeste stedet av Tinnsjøen. Da ble det umulig å hente noe opp igjen. Eksplosjonen tok livet av 14 sivile nordmenn, og tyskerne mistet mye verdifullt tungtvann. Som en følge av dette flyttet tyskerne hele tungtvannsproduksjonen til Tyskland.