2. verdenskrig i Norge

Selv om det er lenge siden 2. verdenskrig herjet i Norge, så har de fleste et eller annet forhold til den krigen. Enten gjennom filmer, dokumentarserier, bøker eller museumsbesøk. I denne artikkelen kan du lære litt om hvorfor Norge ble dratt med inn i krigen og om noen av de viktigste hendelsene gjennom fem krigsår.

Accessibility icon 2. verdenskrig i Norge

Norges verdifulle kystlinje

Norge erklærte seg nøytralt da andre verdenskrig brøt ut i 1939, men nøytraliteten ble likevel utfordret. Mot slutten av 1939 møttes Tysklands diktator, Adolf Hitler, og norske Vidkun Quisling som var leder for det politiske partiet Nasjonal Samling (NS). Quisling uttrykte en bekymring for at Storbritannia og Sovjetunionen skulle okkupere Norge. Han ønsket derfor bistand fra Tyskland for å motvirke dette, og han avslørte at forsvaret i Norge stilte svakt mot et eventuelt angrep.

Hitler ønsket ikke umiddelbart å angripe Norge, men så samtidig verdien av den lange kystlinjen og fri tilgang til Atlanterhavet. Sjøen var svært viktig for transport av krigsmateriell, soldater og handelsvarer.

Noe annet som Tyskland hadde behov for, var jernmalm som ble fraktet fra Kiruna i Sverige via Narvik i Nord-Norge. Jernmalmen var svært viktig for produksjon av krigsmateriell, både for tyskerne og britene. For å hindre tyskerne i å skipe ut jernmalm fra Narvik, plasserte britene miner i norsk territorialfarvann. Tyskerne ble dermed tvunget ut i internasjonalt farvann der britene kunne stanse dem.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kystlandskap med høye fjell og grå skyer.
Kystlandskap med høye fjell og grå skyer.

Nøytraliteten krenkes

Vinteren 1940 var det tyske forsyningsskipet Altmark på vei hjem med 300 britiske krigsfanger. Da skipet kom nord for Trondheimsfjorden ble det inspisert av norsk marine, men fangene ble ikke oppdaget. Skipet ankret senere opp i Jøssingfjord i Rogaland, og der ble Altmark angrepet av britene som krevde å få fangene frigitt. I aksjonen mistet sju tyskere livet.

Fordi Norge var nøytralt, mente Hitler at britene krenket denne nøytraliteten ved å angripe det tyske skipet. Hitler så nå sitt snitt til å kunne skylde på brudd i nøytraliteten, og han mente han hadde fått en legitim grunn til å angripe Norge. To dager etter ga nemlig Hitler ordre om å planlegge et angrep. Angrepet måtte skje før 15. april, for etter det ble nettene for lyse. Planen var nemlig å angripe i nattemørket uten nasjonalt flagg og tente lanterner.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Angrepet på Norge

Natt til 9. april 1940 kom krigsskipet «Blücher» og andre mørklagte, tyske skip inn i Oslofjorden. Det var del av et overraskelsesangrep på Norge. Like før midnatt ble de oppdaget av en norsk patruljebåt, og den avfyrte varselskudd.

«Blücher» hadde 2000 soldater om bord som skulle settes i land i Oslo for å ta kongen og regjeringen. Ved Oscarsborg festning utenfor Drøbak ble skipet beskutt. Skipet sank og mellom 700 og 1000 tyske soldater døde.

Senkningen av «Blücher» førte til at kongen og regjeringen rakk å flykte. De reiste med tog til Hamar og Elverum, og de hadde viktige møter i Åndalsnes og Molde før de kom til Tromsø. Derfra seilte de med et engelsk krigsskip til England. Tyskerne kom i land med en rekke krav, men Norge nektet å kapitulere uten kamp. Utenriksminister Halvdan Koht sa derfor nei til tyskerne, men de ga seg ikke med det og ønsket et personlig møte med kongen. I det møtet sa kongen også nei til tyskernes krav. Ved å motstille seg tyskernes krav, havnet Norge på alliert side i krigen.

Som en følge av dette sendte Storbritannia mange tusen soldater til Norge for å hjelpe til med å forsvare landet, men de var dårlig trent og dårlig utrustet. Nederlaget ble brutalt, og britene måtte reise hjem etter en fiasko. Etter dette og andre nederlag, samt lite tillit, avsatte den britiske regjeringen statsminister Neville Chamberlain. Winston Churchill overtok som statsminister – og han ble helt avgjørende for utfallet av 2. verdenskrig.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Tyskernes nederlag

Tyskerne møtte motstand i store deler av Norge, men størst motstand fikk de i Nord-Norge. Der var det kamphandlinger frem til Norge kapitulerte 10. juni. Så langt nord hadde ikke tyskerne rukket å få frem like mange soldater og krigsutstyr. De ble hindret flere steder i landet på vei nordover, og avstandene var store. Nordmenn og allierte hadde derfor et overtak, og tyskerne gikk mot sitt første prestisjenederlag.

Narvik var et strategisk viktig sted for alle parter på grunn av jernmalm fra Sverige. Narvik ble også symbolsk viktig; de allierte viste her at tyskerne ikke var uslåelige, og tyskerne viste at de maktet å holde ut i kalde nord mot en tallmessig større motstander.

I løpet av kampene innså tyskerne at jernmalmen i Narvik ikke var avgjørende for produksjon av krigsmateriell. De hadde nemlig erobret rike jernmalmgruver i Frankrike, men de tyske offiserene ønsket ikke å overgi seg av den grunn. I juni trakk britiske og franske tropper seg ut for å fortsette kampene andre steder i Europa, og slaget om Narvik var tapt for nordmennene.

📷  Henrik Mestad spiller rollen som den oppdiktede Major Omberg i filmen «Kampen om Narvik» fra 2022.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kongen i eksil

Den 7. juni reiste kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen fra Norge til England. Der dannet de en eksilregjering, det vil si en regjering utenfor Norge. De ledet motstandskampen som skulle foregå i Norge, og de kunne samarbeide tett med andre land. Det var viktig at Norge hadde en fri konge og regjering som ikke ble styrt av de tyske okkupantene. Hjemme i Norge bestemte det tyskvennlige Nasjonal Samling (NS) at alle andre politiske partier skulle være forbudt. Det ble forbudt å vise støtte til kongen, men mange gjorde det likevel med fare for eget liv.

Leder for NS, Vidkun Quisling, mente at kongen og regjeringen var feige, fordi de stakk fra landet og sviktet folket. Han forsøkte å ta over landet i et statskupp, men mislyktes i å overbevise både sine egne landsmenn og de tyske okkupantene.

Kongefamilien – og særlig kong Haakon – ble et viktig symbol for motstandskampen. Mange hørte på radiotalene hans, og disse bidro til å holde motet oppe hos nordmenn. Det var ulovlig å lytte til radio, men mange gjorde det i hemmelighet.

📷  Kong Haakon inspiserer og inspirerer norske krigsflyvere på North Weald flyplass utenfor London i 1942.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Lærere gjør motstand

De tyske okkupantene og NS ønsket at det norske samfunnet, og ikke minst skolen, skulle styres etter deres politiske syn, men lærerne sa klart og tydelig nei. I løpet av 1941 meldte de fleste lærerne seg ut av sine fagforeninger, og mange jobbet aktivt i motstandskampen. Mange lærere ble arrestert og satt i fangenskap.

Signalet som lærerne ga, var svært viktig for holdningskampen mot NS og tyskerne. Lærerne stod opp mot okkupantene med fare for eget liv. Lærerstriden bidro til at Quislings plan om nazifisering av skolen, ikke ble noe av. Den resulterte også i økt sympati for den norske frihetskampen blant de allierte og nøytrale land.

📷  Disse elleve lærerne ble arrestert og straffet med tvangsarbeid.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

De norske jødene

I 1940 levde det rundt 2100 jøder i Norge, og de fikk raskt kjenne på følgene av den tyske okkupasjonen. Allerede i mai måtte jødiske menigheter og organisasjoner levere fra seg medlemslister, og jøder ble arrestert og trakassert. Nazistene så ikke på jødene som mennesker, og de hadde en plan om å utrydde dem. I nazistenes øyne var de en uønsket rase.

For at tyskerne og Nasjonal Samling skulle vite hvem som var jøder, måtte jødene i 1942 få sine pass og legitimasjonskort stemplet med en rød «J». Initiativet til dette kom fra det tyske sikkerhetspolitiet. Stemplingen skulle gjelde for alle som hadde tre eller flere jødiske besteforeldre, samt alle medlemmer av jødiske menigheter. De måtte også fylle ut et skjema med personopplysninger. Slik fikk tyske og norske NS-myndigheter oversikt over jødene i Norge. Planen var at alle jødene skulle arresteres og sendes ut av landet.

Den 26. oktober 1942 ble alle jødiske menn over 15 år arrestert, og det var kun nordmenn som deltok i arrestasjonene. Mange av jødene ble satt i fangenskap på Berg utenfor Tønsberg. Som eneste leiren i Norge var alle vaktmannskaper norske, og de trakasserte jødene på det groveste.

Jødiske kvinner og barn ble arrestert 25. og 26. november. Jødene ble ført om bord i frakteskipet D/S «Donau». Skipet forlot Oslo med 529 jøder. Totalt ble 773 jøder deportert fra Norge. Bare 35 av dem overlevde.

📷  Norske jøder føres om bord i det tyske skipet D/S «Donau» som lå ved kai i Oslo høsten 1942. Dette bildet er fra filmen «Den største forbrytelsen» fra 2020.
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Tungtvannsaksjonen

Tungtvannsaksjonen var i realiteten fire ulike sabotasjeaksjoner mot Norsk Hydros fabrikk, Vemork, på Rjukan. Aksjonene ble utført av både britiske og norske sabotører, og målet var å hindre at Tyskland fikk tilgang til tungtvann for mulig produksjon av en atombombe. Norsk Hydro var den eneste fabrikken i Europa som produserte tungtvann. Den mest berømte aksjonen fikk kodenavnet «Gunnerside» og ble gjennomført tidlig i 1943. Planen var å sabotere anlegget fra innsiden fremfor å bruke bombefly. Det siste ville sannsynligvis kostet mange sivile menneskeliv.

Seks lokalkjente soldater ble plukket ut, og alle brukte britisk uniform for å lure tyskerne til å tro at det var britiske soldater som stod bak. Tyskerne straffet ofte lokalbefolkningen hvis det var norske sabotører som aksjonerte. «Gunnerside» gikk ut på å sprenge produksjonsanlegget for tungtvann, og hele aksjonen var over på 30 minutter. Ingen skudd ble løsnet, og sabotørene kom seg unna.

Noen måneder etter var produksjonen i full gang igjen på Vemork, og de allierte bestemte seg for å bombe fabrikken. I november 1943 kom 161 amerikanske bombefly inn over Rjukan. De slapp 711 bomber, men de fleste bommet på fabrikken og 21 sivile ble drept.

Da tyskerne skulle sende hjem flere tønner med tungtvann, brukte de ferge over Tinnsjø. På grunn av dårlig vakthold klarte norske sabotører å plassere bomber under fergedekket. Sabotasjen førte til at ferga eksploderte på det dypeste stedet av Tinnsjøen. Da ble det umulig å hente noe opp igjen. Eksplosjonen tok livet av 14 sivile nordmenn, og tyskerne mistet mye verdifullt tungtvann. Som en følge av dette flyttet tyskerne hele tungtvannsproduksjonen til Tyskland.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Frigjøring av Finnmark

I løpet av krigen ble det forflyttet store, tyske styrker til Nord-Norge. Så langt nord hadde Norge grense mot Sovjetunionen, og russerne var tyskernes erkefiende. Et av de største målene til Hitler var å okkupere Sovjetunionen og overta ressursene i det enorme landet. Ikke minst olje som de trengte til drivstoff. Og en av veiene til Sovjetunionen gikk over grensa fra Norge.

Etter flere år med kamper mot russerne, valgte tyskerne i oktober 1944 å trekke seg tilbake fra Finnmark. På vei sørover tvangsflyttet de befolkningen og brente ned store deler av Finnmark og Nord-Troms. Dette gjorde de for at russerne ikke skulle finne noe av verdi når de kom.

Et par uker senere kom de første russerne over grensa til Norge, og de tok opp jakten på tyskerne. 25. oktober ankom russerne Bjørnevatn i Finnmark, og de ga beskjed til nordmenn som var der, at de var frie og kunne heise det norske flagget.

Den røde armé fra Sovjetunionen forlot Nord-Norge etter at freden kom 8. mai 1945.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Freden kom 8. mai 1945

«Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt.» Dette var ordene som Hjemmefrontens ledelse delte med det norsk folk den 8. mai 1945. Men det var fortsatt 350 000 tyske soldater i Norge. De lot seg overraskende avvæpne og ble transportert som krigsfanger tilbake til Tyskland.

Etter frigjøringen var folk ute og viftet med norske flagg og feiret friheten. Den 7. juni 1945, på dagen fem år etter at han forlot landet, gikk kong Haakon i land i Oslo. Det var en fest uten like, og kongen kjørte i åpen bil gjennom Oslos gater. Endelig var folk og konge sammen igjen.

📷  Hele kongefamilien på Honnørbrygga i Oslo 7. juni 1945.

Stor innsats hos mange

Det var ikke i Norge de avgjørende slagene sto. Tysklands kapitulasjon ble tvunget frem andre steder. Likevel hadde mange nordmenn bidratt og satt livet på spill. Ikke minst på utallige skip som fraktet livsviktige varer til sjøs. På norsk jord bidro titusenvis av kvinner og menn i det sivile og militære motstandsarbeidet. Til sammen mistet nesten 12 000 nordmenn livet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

  • Kraglund, Ivar; Kjølås, Harald; Allkunne: tungtvannsaksjonen i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 16. desember 2021 fra https://snl.no/tungtvannsaksjonen
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Forsvarets museer
    3. Forsvarets museer
    4. Eirik Linder Aspelund / Nordisk Film
    5. Forsvarets museer
    6. Riksarkivet
    7. Karl Erik Brøndbo / Fantefilm
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Forsvarets museer