Ny epoke for jorda
Planeten vi bor på har eksistert i 4,6 milliarder år, og mye har forandret seg på den tiden. Verdensdelene har flyttet på seg, klimaet har forandret seg, arter har kommet og gått – og mennesket har oppstått. Spor etter alt dette ser vi i fossiler og ulike stoffer som finnes i jorda. Geologer, som er eksperter på jordas utvikling, kan på den måten dele planetens historie inn i tidsepoker.
Flyfoto av Hengifoss i Fljótsdalshreppur, Øst-Island
Holocen – «helt nylig»
Tidsepokene trias, jura og kritt – da dinosaurene levde – har mange hørt om. I dag lever vi i det som kalles holocen. Det betyr «helt nylig». Denne perioden begynte for 11 700 år siden, etter den siste store istiden. Klimaet har for det meste vært det samme i denne perioden. Det har gjort det mulig for oss å planlegge fremtiden og forbedre livene våre ved å dyrke jorda, skaffe energi på nye måter og bygge byer.
⬅ Mammuter døde ut omtrent midt i holocen.
To mammuter som slåss med hverandre i en vinterlandskap
Antropocen
Noen forskere mener nå at den store påvirkningen menneskene har hatt på planeten vår, har ført oss inn i en helt ny geologisk tidsalder: antropocen – «menneskealderen».
Forskere jobber nå med å bli enige om nøyaktig hva denne nye perioden er. For å sette en grense mellom forskjellige tidsepoker må det være nok bevis på at det over hele verden finnes en forskjell mellom steinlagene. Slutten på krittiden kjennetegnes for eksempel ved at man ser mye av metallet iridium. Dette metallet kom fra asteroidenedslaget som ble slutten på dinosaurenes levetid.
⬅ Dampmaskinen, som også finnes i damplokomotiv, var oppfinnelsen som gjorde det mulig å begynne å lage ting i store fabrikker. Dette kalles den industrielle revolusjonen.
1 / 2
Et gammel damplokomotiv
Når begynte antropocen?
Det vanskeligste for geologene er å finne ut nøyaktig når perioden begynte. Noen mener at det skjedde for tusenvis av år siden da mennesket begynte å dyrke mat. Men det første jordbruket satte ikke så sterke spor etter seg. Andre mener at begynnelsen kan settes til cirka 1750, da den industrielle revolusjonen startet. Fra dette tidspunktet økte mengden av miljøfarlige gasser i atmosfæren, og graving etter kull, olje og gass endret landskapet veldig.
Andre mener at det var i 1950-årene at vi begynte å påvirke jorda for alvor. Etter andre verdenskrig begynte verden å bli mer knyttet sammen. Antall mennesker på jorda vokste raskt, og atomkraft og atomvåpen ble oppfunnet. Noen tror det vil være de radioaktive sporene etter de første atombombesprengningene, som vil bli fremtidige geologers kjennetegn på antropocen, mens andre mener det kan være plastsøppel, sot fra kraftverk eller betong.
1 / 2
3D illustrasjon av plast som flytter i åpent hav
Raske endringer
Uansett om vi kan finne en bestemt grense eller ikke, kan vi ikke nekte for at mennesket har påvirket miljøet. Vi har bare eksistert på jorda i kort tid, men på den tiden har vi greid å forandre planeten mye raskere enn endringene som har skjedd tidligere. Det har skjedd større forandringer i løpet av de siste 100 årene enn det har i løpet av de 250 000 årene før det. Det er ingen tegn til at vi bremser ned.
Bedre forståelse for fremtiden
Ikke alle endringer har vært negative. Alle våre oppfinnelser og oppdagelser gjør at mange har det bedre nå. Jobber i fabrikker har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom.
Nye medisiner og vaksiner har også gjort at mange flere blir friske av sykdommer enn før. Når folk har bedre råd trenger de ikke å få så mange barn, og det fører til at antall mennesker på jorda vokser saktere. Vi vet også mer om planeten vår og universet enn noen gang før, slik at vi kan lære av historien, og planlegge for fremtiden.
1 / 2
Bilde av en forsker som analyserer og bruker en dråpeteller med andre vitenskapelige elementer
Større ulikheter
Men selv om livene våre stort sett er i ferd med å bli bedre, har ulikhetene mellom mennesker blitt større. Mange mennesker i fattige land er tvunget til å ta dårlig betalte jobber der de lager ting til rike land. Hvis alle skulle hatt det like trygt og godt som oss, ville det bare vært plass til 2–3 milliarder mennesker på kloden. Verdens befolkning har steget fra 1 milliard til over 7 milliarder siden 1800-tallet.
Slummen i Nairobi, Kenya.
Overbefolkning
Den raske økningen i antall mennesker har veldig stor innvirkning på miljøet. Vi har endret over halvparten av landjorda ved å rydde skog, bygge byer og demme opp elver. Antallet ulike dyr og planter har derfor blitt mye mindre over hele jorda.
⬅ I Hong Kong bor innbyggerne veldig tett.
Eksempel på hvor tett innbyggere bor i Hong Kong med følge av overbefolkning
Klimaendringer
En annen stor miljøpåvirkning er klimaendringene. Siden 1750 har altfor mye skadelig gass blitt sluppet ut i atmosfæren. Dette kommer fra industrien, for eksempel fra oljeplattformer, kullgruver, jordbruk og søppelfyllinger.
Dette endrer klimaet raskere enn noen gang tidligere. Varmere klima får isen på Grønland og i Antarktis til å smelte. Dette vil sannsynligvis føre til at havnivået stiger opp mot fem meter i løpet av de neste århundrene. Områder langs kysten vil bli oversvømt, og dette er de stedene der det bor flest mennesker.
⬅ Karbondioksid fra de første årene av den industrielle revolusjonen varmer fortsatt opp planeten.
1 / 2
Isfjell, Antarktis
Forurensing av vann
Dagens jordbruk fører også til at vann, elver og hav blir forurenset av overflødig gjødsel. Gjødselen renner ut i vannet og gjør at det vokser frem giftig plankton, som kan drepe fisk, skalldyr og andre dyr som lever i sjøen.
Menneskets påvirkning
Hva vil fremtidens geologer bruke som kjennetegn på antropocen?
1. Arter på villspor
Handel og trafikk over hele kloden har gjort at dyr og planter har blitt fraktet til steder der de ikke hører hjemme.
2. Byer
Byer dekker mindre enn 2 prosent av jorda, men huser mer enn halvparten av menneskene i verden.
3. Atmosfæren
Klimagasser har samlet seg opp i atmosfæren i stor fart og ført til oppvarming av kloden.
4. Gruvedrift
Mennesker forandrer jorda på jakt etter kull, olje og byggematerialer. Dette forandrer landskapet og gir forurensede elver.
5. Vannbruk
Demninger i elver endrer landskapet og tilgangen til vann.
6. Skoger
Mennesker har hogd ned halvparten av verdens trær, ødelagt dyrs leveområder og hindret dyr i å tilpasse seg klimaendringene.
7. Jordbruk
Jordbruk påvirker dyr, planter og lufta på jorda.
8. Ulike planter og dyr
900 arter har blitt borte i løpet av de siste 500 årene, og utryddelsen skjer stadig raskere.
9. Kystfarvann
Giftige stoffer fra jordbruket fører til mer plankton som ødelegger for livet i sjøen.
10. Overfiske
For mye fiske har skadet både arten som blir fisket, og andre arter som er avhengige av den.
1 / 5
Hva vil fremtidens geologer bruke som kjennetegn på antropocen
Hvorfor trenger vi en ny epoke?
Vi vet at været, ulike dyr og planter og jordas landskap også i tidligere tider har endret seg mye. Det har skapt forhold som er mye varmere og kaldere enn slik det er nå. Så hva er det som gjør endringene i antropocen annerledes?
For første gang i jordas historie er det én art som har ført til alle disse endringene. Og ikke nok med det: Vi mennesker vet at vi gjør det. Dette er en av grunnene til at mange geologer er så opptatt av dette. De håper at dette kan gjøre at folk endrer syn på forholdet mellom mennesket og jorda. Ved å forstå at vi påvirker miljøet så mye, har vi mulighet til å bestemme hvordan fremtiden skal se ut.
1 / 2
Dame som holder en globus med et munnbind med et hjerte tegnet i midten
Kilder:
- Historien om mennesket – Junior (2020)
Orage Forlag AS
- Aftenposten (23.06.2020): Derfor ble mammuten utryddet
https://www.aftenposten.no/verden/i/9mgKr/derfor-ble-mammuten-utryddet?
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Howard Hughes Medical Institute
-
Getty Images
-
