Ny geologisk epoke

Planeten vi bor på har eksistert i 4,6 milliarder år, og mye har endret seg på den tiden. Kontinenter har flyttet på seg, klimaet har svingt, arter har kommet og gått – og mennesket har oppstått. Spor etter alt dette ser vi i fossiler og kjemiske signaler som finnes i jordas lag av bergarter. Dette har gjort det mulig for geologer å dele planetens historie inn i tidsepoker.

Flyfoto av Hengifoss i Fljótsdalshreppur, Øst-Island

Holocen – «helt nylig»

Tidsepokene trias, jura og kritt – da dinosaurene levde – er godt kjent. I dag lever vi i det som kalles holocen, som er gresk for «helt nylig». Denne epoken begynte for 11 700 år siden, etter den siste store istiden. Klimaet har for det meste vært stabilt, noe som har gjort det mulig for oss å planlegge fremtiden og forbedre livsstilen vår drastisk ved å dyrke jorda, utnytte nye energiformer og bygge byer.

⬅  Mammuter døde ut omtrent midt i holocen.

To mammuter som slåss med hverandre i en vinterlandskap

Antropocen

Men noen forskere mener nå at den enorme påvirkningen menneskets aktiviteter har hatt på planeten vår, har ført oss inn i en helt ny geologisk tidsepoke: antropocen – «menneskealderen».

Det var nobelprisvinner i kjemi, Paul Crutzen, som i 2000 lanserte navnet. Forskere jobber nå med å få denne tidsepoken offisielt anerkjent. For å sette en grense mellom forskjellige tidsepoker må det være nok bevis på at det over hele verden finnes en kjemisk forskjell mellom steinlagene. Slutten på krittiden kjennetegnes for eksempel ved en stor forekomst av metallet iridium. Dette metallet kom fra asteroidenedslaget som satte punktum for dinosaurenes levetid.

⬅  Dampmaskinen, som også finnes i damplokomotiv, var oppfinnelsen som kickstartet den industrielle revolusjonen.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Et gammel damplokomotiv

Når begynte antropocen?

Den største utfordringen for geologene er å finne ut nøyaktig når perioden begynte. Noen mener at det skjedde for tusenvis av år siden da mennesket begynte å dyrke jorda. Men det første jordbruket satte ikke så sterke spor etter seg. Andre mener at begynnelsen kan regnes til cirka 1750, da den industrielle revolusjonen startet. Fra dette tidspunktet økte nivået av karbondioksid i atmosfæren, og gruvedrift for kull, olje og gass endret landskapet drastisk.

Andre mener at 1950-årene var det store vendepunktet for vår påvirkning på jorda. Etter andre verdenskrig begynte verden å bli stadig mer sammenkoblet. Verdens befolkning vokste i voldsom fart, og atomalderen begynte. Noen tror det vil være de radioaktive sporene som er avsatt på kloden fra de første atombombesprengningene, som vil bli fremtidige geologers kjennetegn på antropocen, mens andre mener det kan være plastforurensning, sot fra kraftverk eller betong.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
3D illustrasjon av plast som flytter i åpent hav

Raske endringer

Uansett om vi kan finne en slik fysisk grense eller ikke, kan vi ikke nekte for at mennesket har hatt en varig innvirkning på miljøet. Vi har bare eksistert på jorda i mindre enn 0,01 prosent av dens historie, men på den tiden har vi greid å omforme planeten langt raskere enn naturlige geologiske prosesser ville ha gjort. Det har skjedd større endringer i løpet av de siste 100 årene enn i de forutgående 250 000 årene av menneskets historie, og det er ingen tegn til at vi bremser ned.

Bedre forståelse for fremtiden

Ikke alle endringer har vært negative. Alle våre oppfinnelser og oppdagelser gjør at de fleste av oss har en mye bedre levestandard enn våre forfedre. Industrijobber har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom og frigjort dem fra sykluser med sult og hungersnød som oppstår når avlinger slår feil.

Fremskritt innen medisin, som vaksiner og genteknologi, har også redusert dødeligheten betydelig. Sikrere økonomi har minsket behovet for store familier, noe som fører til at befolkningen kan vokse saktere. Vi vet også mer om planeten vår og universet enn noen gang før, slik at vi kan lære av dens historie, forstå dens nåtid og planlegge for dens fremtid.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Bilde av en forsker som analyserer og bruker en dråpeteller med andre vitenskapelige elementer

Større ulikheter

Men selv om levestandarden vår generelt er i ferd med å bli bedre, har ulikhetene blitt større. Mange mennesker i utviklingsland blir tvunget til å ta dårlig betalte jobber som produserer varer til rike land. Hvis alle skulle ha samme levestandard som folk i Vesten, er det bare plass til 2–3 milliarder mennesker på kloden. Men verdens befolkning har steget fra 1 milliard til over 7 milliarder siden 1800-tallet.

Slummen i Nairobi, Kenya.

Overbefolkning

Den raske befolkningsveksten har en enorm innvirkning på miljøet. Vi har endret over 50 prosent av landjorda ved å rydde skog, bygge byer og demme opp elver. Det er nå bare halvparten så mange trær på jorda som det var før mennesket oppstod, og det biologiske mangfoldet over hele verden har minket katastrofalt.

⬅  I Hong Kong bor innbyggerne svært tett.

Planter og dyr som vi ikke har bruk for, blir utryddet mange hundre ganger raskere enn det som ville ha skjedd naturlig. Og det ser bare ut til å gå fortere og fortere. Mange forskere hevder at dette er det sterkeste argumentet for å erklære en ny geologisk periode, da fremtidige geologer som studerer fossiler fra vår periode, vil se en masseutryddelseshendelse på linje med de fem mest ødeleggende masseutryddelser i jordas historie – inkludert den som utslettet dinosaurene.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Eksempel på hvor tett innbyggere bor i Hong Kong med følge av overbefolkning

Klimaendringer

En annen stor miljøpåvirkning er klimaendringene. Siden 1750 har det vært en kraftig økning i mengden klimagasser som slippes ut i atmosfæren, deriblant karbondioksid fra forbrenning av fossilt brensel, nitrogenoksid fra bruk av gjødsel, og metan fra husdyr og søppelplasser.

Dette endrer klimaet i raskere tempo enn noen gang tidligere. Varmere klima er i ferd med å smelte isen på Grønland og i Antarktis, og dette vil antagelig føre til at havnivået stiger opp mot fem meter i løpet av de neste århundrene. Kystområder vil bli oversvømt, og dette er de landområdene der det bor flest mennesker.

⬅  Karbondioksid fra de første årene av den industrielle revolusjonen varmer fortsatt opp planeten.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Isfjell, Antarktis

Vannressurser

Dagens industrijordbruk fører også til at vann, vassdrag og kystfarvann blir forurenset av overflødig gjødsel. Gjødselen renner ut i vannet og gir oppblomstring av giftig plankton, som kan drepe fisk, skalldyr og andre havorganismer.

Menneskets påvirkning

Hva vil fremtidens geologer bruke som kjennetegn på antropocen?

1. Invaderende arter
Handel og trafikk over hele kloden har ført med seg nye arter til steder der de ikke hører hjemme.

2. Byer
Byer dekker mindre enn to prosent av jordoverflaten, men huser mer enn halvparten av jordas befolkning.

3. Atmosfæren
Klimagasser har hopet seg opp i atmosfæren i urovekkende fart og ført til oppvarming av kloden.

4. Gruvedrift
Mennesker omformer jorda på jakt etter fossilt brensel og byggematerialer, som gir erosjon og forurensede vassdrag.

5. Vannbruk
Oppdemming av elver endrer landskapet og vanntilgangen.

6. Skoger
Mennesker har hogd ned halvparten av verdens trær, ødelagt habitater og hindret dyr i å tilpasse seg klimaendringene.

7. Jordbruk
Jordbruk endrer naturlige økosystemer og påvirker det biologiske mangfoldet og atmosfæren.

8. Biologisk mangfold
900 arter er blitt utryddet i løpet av de siste 500 årene, og utryddelsen skjer stadig raskere.

9. Kystfarvann
Nitrogen og fosfor fra jordbruket fôrer planktonoppblomstring som kveler livet i kystfarvann.

10. Overfiske
Overfiske har skadet både arten som blir fisket, og andre arter som er avhengige av den.

Down arrow

1 / 5

Down arrow
Hva vil fremtidens geologer bruke som kjennetegn på antropocen

Hvorfor trenger vi en ny epoke?

Vi vet at klima, biologisk mangfold og jordas geologi også i tidligere tider har endret seg drastisk og skapt forhold som er langt varmere og kaldere enn dagens gjennomsnitt. Så hva er det som gjør endringene forbundet med antropocen annerledes?

For første gang i jordas historie er det én art som forårsaker alle disse endringene. Og ikke nok med det: Vi vet at vi gjør det. Dette er en av grunnene til at mange geologer er så lidenskapelig opptatt av offisielt å få erklært antropocen. De håper at dette kan bidra til å endre folks syn på forholdet mellom mennesket og jorda. Ved å erkjenne at vi har så stor innvirkning på miljøet, har vi makt til å bestemme hvordan fremtiden skal se ut.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Dame som holder en globus med et munnbind med et hjerte tegnet i midten

Kilder:

  • Historien om mennesket – Junior (2020)
    Orage Forlag AS