Læreplantilkobling

Læreplan Kompetansemål

Kompetansemål

Barn er forskjellige

Alle barn som har opplevd krig og vært på flukt, kan reagere ulikt.

Noen barn har sett foreldrene bli redde. Noen har tatt farvel med en de er nær. Andre barn har blitt skadet eller mistet noen de kjenner, og noen har kanskje vanskelige historier de allerede bærer på. Alt dette er med på å virke inn på hvordan et barn reagerer på en krise.

Abstrakt bakgrunn med sterke, varme farger

Vanlige reaksjoner

Selv om dere er trygge nå, er ikke påkjenningene over. Vi vet at opplevelsene ved det å være på flukt fra krig kan skape reaksjoner både hos barn og voksne.

Selv om barnet ikke prater om det, så viser kroppen hvordan vi har det. Barn legger ofte merke til mye mer enn vi tror.

Vi vet at vanlige reaksjoner kan være:

  • Vansker med søvn – både å ha mareritt, ikke ville legge seg og ikke klare å sove
  • Noen barn kan få «vondter», som magesmerter, kvalme og hodepine
  • De kan miste matlyst og oppleve andre smerter
  • Noen kan stivne og fryse fast i kroppen sin
  • Noen barn faller tilbake i alder. De kan glemme ting som de egentlig kan, som å kle på seg, pusse tenner og gå på do selv
  • Noen får dårligere språk. eller slutter å snakke helt
  • Andre barn kan begynne å tisse på seg, eller suger på tommel som den egentlig har lært seg å slutte med
  • Noen kan gråte lettere og vise sterkere følelser
  • Andre slutter å gråte helt
  • Noen barn kan få vanskeligheter med å konsentrere seg, og er mer urolige og lettskremte
  • Noen barn mister interessen for ting de liker å gjøre, og fremstår med mindre positive følelser
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Abstrakt bakgrunn med sterke, varme farger

Hva med følelsene?

Du har kanskje allerede opplevd at barnet ditt viser andre følelsesuttrykk enn vanlig. Det er normale reaksjoner. Hvilke følelser barna viser kan også være forskjellige.

Noen blir sinte, andre lei seg. Noen er synlig redde, og noen holder det meste av følelsene inni seg. Sterke følelser kan noen ganger gå over i aggresjon, som å sparke eller slå. Andre stopper å vise følelser.

De tre vanligste reaksjonene:

  • barnet har store, synlige følelser som overtar hjernen
  • barnet lukker seg inne og vil ikke snakke
  • barnet viser ingen synlige tegn på stress

Dette gjelder for voksne også.

Uavhengig av hvilke følelser barnet viser, er det viktig å møte barna på en god måte. Det dreier seg om å hjelpe dem til å roe ned følelsene, så tenkehjernen kobles på igjen.

Du vil lære mer om hvordan du snakker med barnet ditt hos oss.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Abstrakt bakgrunn med sterke, varme farger

Hvor kan du få mer hjelp?

UDI – ansvar for det lovmessige
Politiet – ansvar for registrering
Din kommune – ansvar for det praktiske med tanke på skolegang, helsetjenester og bolig.

Søk etter informasjon på nett.

Trenger du bistand for å finne frem kan flere organisasjoner hjelpe til, avhengig av behovet.

Viktigst av alt – ikke nøl med å be om hjelp! 

Mobil med ikoner for mail, telefon og tekst

Tekst: Kjersti Corneliussen
Illustrasjoner: Hjernelæring / Getty Images