Bedre å være føre var enn altfor tidlig far
Å være føre var betyr å være forsiktig for å unngå uhell.
Det er viktig å bruke prevensjon når man skal ha sex og ikke vil bli gravid eller få seksuelt overførbare infeksjoner.
Det finnes mange typer prevensjon. Noen av dem beskytter også mot sykdommer.
Her kan du lese om forskjellige typer prevensjon, hvorfor det er så viktig, hvem du kan spørre om slike ting, og hvor du får tak i prevensjon.
Det kan være vanskelig å vite hva slags prevensjon man liker. Mange prøver ut forskjellige typer prevensjon for å finne ut hva de liker best. Spør helsepersonell om råd.
I Norge kan både lege, helsesykepleier og jordmor skrive ut resept på prevensjon.
1 / 3
Kondom
En kondom er en slags hette av gummi som man trer over penis når den er stiv. Kondomen hindrer sædcellene i å komme inn i skjeden til partneren din, og beskytter mot både graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner.
Du trenger ikke resept for å kjøpe kondomer. Du kan kjøpe dem i matbutikken eller bestille på www.gratiskondomer.no.
Du kan også få gratis kondomer på helsestasjonen og hos helsesykepleier på skolen.
Noen synes det er skikkelig kleint å styre med kondom under sex. Øv noen ganger alene, så er det null stress.
Jenter bør også lære å tre på en kondom.
1 / 2
P-piller
Det er bare jenter som kan bruke P-piller. Pillene stopper eggløsningen, og da kan man ikke bli gravid.
P-piller er veldig sikre hvis man bruker dem riktig, men de kan gi bivirkninger som kramper i leggen, ømme pupper, kvalme og humørsvingninger. Noen får alvorlige bivirkninger som blodpropp.
1 / 2
P-stav
P-stav er en liten plaststav som settes inn under huden på overarmen og beskytter deg i tre år. Den hemmer eggløsning, akkurat som p-pillen. Noen kan få humørsvingninger og uregelmessig menstruasjon.
P-sprøyte
Helsepersonell setter P-sprøyten i en muskel i rumpa eller på overarmen hver tredje måned.
P-sprøyten kan hjelpe mot menssmerter og pms, men noen får uregelmessig mens, økt appetitt, tristhet og nedsatt sexlyst.
1 / 2
P-plaster
P-plaster virker på samme måte som p-piller. Man setter plasteret på huden den første dagen i menstruasjonssyklusen, og så må man bytte plaster hver syvende dag. Etter tre uker skal man gå en uke uten plaster, og da får man mensen.
P-plaster er en sikker prevensjonsmetode som kan gi mindre menssmerter og kortere blødninger.
Ulempen er at plasteret er litt dyrt, og noen får humørsvingninger, kvalme, hodepine og nedsatt sexlyst.
P-ring
P-ring er en plastring som settes inn i skjeden. Etter tre uker tar du den ut og venter en uke før du setter inn en ny.
P-ringen stopper eggløsningen, men noen får bivirkninger som hodepine, ømme pupper, humørsvingninger, kviser og nedsatt sexlyst. Det er også en liten risiko for å få blodpropp.
Spiral
Spiral er en T-formet, 3 cm liten plastsak med tråd i enden som helsepersonell fører inn i livmorhulen.
Det finnes to hovedtyper spiral – kobberspiral og hormonspiral. Kobberspiralen har ingen hormoner, men kobbertråder hindrer sædcellene i å befrukte egget. Kobberspiralen kan gi mer utflod, større blødninger og mer smerter når du har mensen.
Som du sikkert skjønner, inneholder hormonspiralen hormoner. Det finnes flere typer hormonspiral, så spør helsepersonell hvilken type som passer best for deg.
Hormonspiralen kan gi uregelmessige blødninger i opptil et år.
Det kan være litt vondt akkurat når spiralen settes inn, men du kan ta litt smertestillende på forhånd.
1 / 3
Nødprevensjon
Hva kan man gjøre hvis man har hatt sex uten prevensjon?
Alle kan kjøpe nødprevensjon på apoteket. Det er en tablett som jenta må ta innen 12 timer etter samleie. Ellers er abort den eneste måten å avbryte en graviditet på.
Bare for jenter?
Ser du at all prevensjonen du har lest om, bortsett fra av kondom, er ment for jenter? Er ikke det litt urettferdig?
Det er begges ansvar å sørge for beskyttelse under sex! Heldigvis forskes det på nye prevensjonsmetoder for menn. I dag er de eneste alternativene kondom og sterilisering.
Norske forskere tester ut en krem som hemmer produksjonen av sædceller. Denne kremen virker tryggere enn hormonell prevensjon for jenter, og den har få bivirkninger. Kanskje krem på skuldrene er et vanlig prevensjonsmiddel om noen år?
All prevensjon beskytter mot graviditet, men det er bare kondom som beskytter mot kjønnssykdommer. Du bør alltid bruke kondom hvis du skal ha tilfeldig sex.
1 / 4
100 % beskyttelse?
Ingen prevensjonsmidler er helt sikre. Hvis kondomen sprekker, eller man setter den på feil, kan man bli gravid.
Ca. 15 % blir gravide selv om de har brukt kondom. 3-7 % blir gravide etter å ha brukt p-sprøyte, p-plaster eller p-piller. Bare 1 % blir gravide med p-stav eller spiral.
Det aller viktigste er å bruke prevensjon!
1 / 2
Hva koster prevensjon?
I Norge er det billig eller gratis å kjøpe prevensjon hvis du er under 22 år. Prisen avhenger av alder og type prevensjon.
Vær kildekritisk!
Det selges stadig mindre prevensjon. Samtidig øker antall aborter. Hvorfor er det sånn?
Noen tror at grunnen er feilinformasjon på sosiale medier.
Influensere på TikTok og Youtube råder unge til å droppe prevensjon og heller følge med på egen syklus slik at de kan unngå å ha sex når det er sjanse for å bli gravid.
Det er viktig å ta jenters bekymring rundt hormonell prevensjon på alvor, men det ikke er nok å kjenne sin egen syklus, eller å måle temperatur. Denne metoden beskytter verken mot graviditet eller mot kjønnssykdommer.
Husk at influensere ikke er helsepersonell!
Les heller på Helsenorge, ung.no, zanzu.no eller sexogsamfunn.no., eller snakk med helsepersonell.
1 / 4
Hva passer deg?
Det finnes altså mange typer prevensjon, men kondomer er enkle å få tak i, og de er det eneste som beskytter mot både graviditet og kjønnssykdommer.
Vi glemte foresten å si at du tar på kondomen før du skal ha sex, og du tar den av etterpå. Det fikk visst ikke Peder på PubertetsCamp med seg heller. Bare se her:
1 / 2
