Læreplantilkobling

Fag

Kroppsøving

Mat og helse

Core Kjerneelementer

  • Bevegelse og kroppsleg læring
  • Deltaking og samspel i bevegelsesaktivitetar
  • Uteaktivitetar og naturferdsel
  • Helsefremjande kosthald
  • Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
  • Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

2. trinn
Kroppsøving
  • forstå og praktisere turreglar og bruke klede etter vêr og forhold i naturen
4. trinn
Kroppsøving
  • øve på trygg og sporlaus ferdsel i naturen
4. trinn
Mat og helse
  • kjenne att smakar i mat og undre seg over kvifor smak er noko vi opplever ulikt
4. trinn
Mat og helse
  • bruke reiskap, rom- og vektmål og enkle teknikkar i samband med matlaging
4. trinn
Mat og helse
  • lage enkle måltid og bidra til å skape ei triveleg ramme rundt måltid saman med andre
7. trinn
Kroppsøving
  • vurdere sikkerheit i uteaktivitet og naturferdsel og gjennomføre sjølvberging i vatn
7. trinn
Kroppsøving
  • gjennomføre aktivitetar ut frå eigne interesser og føresetnader i dans, friluftsliv, idrettsaktivitetar og andre bevegelsesaktivitetar
7. trinn
Kroppsøving
  • bruke nærmiljøet og utforske lokale kulturar for friluftsliv
7. trinn
Mat og helse
  • bruke reiskap, grunnleggjande teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
7. trinn
Mat og helse
  • bruke sansane til å utforske og vurdere matens smak og tekstur og til å utforske anretning av mat
7. trinn
Mat og helse
  • bruke oppskrifter i matlaging og rekne ut og vurdere mengda i porsjonane både med og utan bruk av digitale ressursar
10. trinn
Kroppsøving
  • vurdere risiko og tryggleik ved ulike uteaktivitetar, forstå og gjennomføre sporlaus og trygg ferdsel
10. trinn
Kroppsøving
  • utforske eigne moglegheiter til trening, helse og velvære gjennom leik, dans, friluftsliv, idrettsaktivitetar og andre bevegelsesaktivitetar
10. trinn
Kroppsøving
  • gjennomføre friluftsliv til ulike årstider, òg med overnatting ute, og reflektere over kva naturopplevingar kan ha å seie for ein sjølv og andre
10. trinn
Mat og helse
  • planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
10. trinn
Mat og helse
  • bruke sansane til å vurdere kvaliteten på matvarer, utforske og kombinere smakar i matlaginga og forbetre oppskrifter, menyar og anretning av mat
VG2
Kroppsøving
  • planleggje og gjennomføre uteaktivitetar til ulike årstider, der formålet er å ha gode naturopplevingar
VG2
Kroppsøving
  • praktisere berekraftig ferdsel i naturen og kunne gjennomføre friluftsliv i nærområdet
VG3
Kroppsøving
  • planleggje og gjennomføre uteaktivitetar og friluftsliv i nærområdet
Eirik Lyssand

Bli en mester på bål

Bli en mester på bål

Alt du trenger å vite om bål. Og noe du ikke trenger å vite – men som er viktig hvis du alltid vil klare å tenne et bål med kun én fyrstikk.

av Eirik Lyssand

Kunsten å finne ved

For å få flamme trenger vi høy temperatur, oksygen og brennbart materiale. En fyrstikk og frisk luft fikser de to første. Så din jobb blir å fikse brennbart materiale.

Hvis du har mulighet, så ta med to-tre vedkubber hjemmefra. Er dere flere på tur, og alle har med noen kubber hver, kommer dere langt. Det er lov å ta ved i skogen til eget bruk. Men det skal være dødt, og dere skal bare ta det dere trenger.

Selv om trærne er døde er de viktige i skogen likevel. Døde trær er nemlig hjemmet til mange ulike insekter og sopper. Derfor minimerer vi slitasjen på naturen hvis vi tar med litt ved hjemmefra.

Det finnes alltid tørr ved i skogen. Følg tipsene på neste side, så vet du hva du skal se etter. Det er kjedelig å bruke masse krefter på å samle ved, og så oppdage at ingenting brenner!

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Tips 1

Snap-testen

Et godt tips: Ta «snap-testen»! Lager kvisten eller stokken en tydelig knekkelyd når du brekker den, er det et godt tegn. Da vil den brenne godt.

Om Bjørnstjerne Bjørnson tok snap-testen for over 100 år siden, vet vi ikke – men han hadde plenty av ved i bakhånd.

Bjørnstjerne Bjørnson samler kvist til St. Hansbål på Aulestad, ca. 1903
Tips 2

Bøyelig?

Brekker kvisten, eller bøyer den seg? Kvister som bøyer seg når du prøver å brekke dem, kan du la ligge. Det er et tegn på fuktighet. De blir ikke bra på bålet. Knekker kvistene som gammelt og hardt godteri, er de good to go!

Døde stokker som står rett opp er bra. De har vært lite utsatt for regn og er ofte tørre. Døde stokker som ligger på bakken vil samle fuktighet når det regner og snør. De kan virke tørre, men er sjelden det.

Stokker med grønt på tar vi ikke, enten de har grønne blader, mose eller sopp. De lever, og de brenner veldig dårlig. Det blir mest røyk av sånt. Så med mindre du skal sende røyksignaler, trenger du ikke dem.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Dødt tre med mose i skogen

Hvordan bygge et bål?

1. Finn en fin plass til bålet

Når vi er ute i naturen skal vi alltid prøve å legge igjen færrest mulig spor etter oss. Er det en bålplass der du er? Bruk den. Er det ikke, så kan du lage en ny.

Unngå å lage bål på følgende steder:

  • på torv og gress
  • tett inntil et fjell
  • oppå røtter

Ild kan bli liggende lenge i torv og mose og spre seg under bakken via røtter. Så her må vi være litt forsiktige.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung dame sitter ved leirbålet og nyter en kopp kaffe
2. Finn tre typer ved

Den jobben du gjør når du skal finne ved avgjør hvor lett det blir å lage bål, og hvor lenge bålet kan vare. Litt ekstra innsats når du samler = mer tid til å slappe av etterpå.

Du trenger ved til:
a) Igangsetting b) Opptenning c) Brensel

a) Igangsetting

Her trenger du små, tørre kvister. De bør være tynne som en fyrstikk eller tynnere. Du kan også bruke tørr bark, tørt gress og granbar.

b) Opptenning 

Her trenger du litt tykkere kvister, omtrent så tykke som en finger. Disse skal brenne litt lenger enn de første du brukte, og de skal sette fyr på de større kubbene. Det er bedre å ha for mye enn for lite opptenninngsved.

c) Brensel 

Her trenger du vedkubber eller tykke stokker. Det er dette som skal brenne lenge og lage glør som gir god varme og gode muligheter til matlaging.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Tørre kvister på skogbunnen
3. Bruk tid på forberedelsene 

Nå skal du bygge bålet bør du sortere veden så du har alt tilgjengelig. Har du bark kan du prøve å bøye og brekke den sånn at du får tak i det innerste laget. Dette brenner som bare fy!

4. Øk forsiktig. Ikke kvel.

Her gjør vi ofte feil. Vi blir ivrige når vi ser litt flammer og lesser på med ved. Pass på. Blir det lite flammer, så ta heller vekk litt av veden. Luft er helt avgjørende for et godt bål. Oksygen, høy temperatur og brennbart materiale, remember? Tar du bort en av de tre blir det ikke noe bål!

5. hvor tett ligger veden?

Når bålet har fått skikkelig fyr er det enkelt å holde det ved like. Husk likevel dette:

  • Mye luft brenner fort.
  • Lite luft brenner sakte.

Så om du har lite med ved, er det lurt å legge den ganske tett – da varer bålet lenger.

6. Slukk og rydd

Så kommer vi til noe av det viktigste – nemlig å slukke bålet! Vann, snø og tiss gjør jobben. Nei, det betyr ikke at du skal løpe rundt og tisse på mange engangsgriller i sommer. Husk også å rydde opp etter deg. I naturen skal det se ut som om du ikke har vært der når du er ferdig. Det kalles sporløs ferdsel.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Person fyrer opp et bål på telttur

Husk bålforbudet!

Det er bålforbud fra 15. april til 15. september i skog og utmark. Da kan vi bare tenne bål på steder som kommunen har tillatt. Utenom det er ingen åpen flamme lov. Det gjelder også engangsgriller, bålpanner, griller og så videre. Om det er veldig tørt, kan det bli helt forbudt.

Du har alltid lov å tenne et bål om det står om liv. Så om du har havnet i en skikkelig knipe og trenger bål for å varme deg, lage mat eller sende signal, er det lov – selv om det er tørt og bålforbud.

Du har også lov til å tenne bål der det åpenbart ikke kan begynne å brenne. For eksempel hvis det er kommet masse nedbør, eller om du fyrer opp bål på snø.

Det er viktig å huske på at dersom du tenner et bål, har du ansvaret. Er du i tvil om det er trygt, så la være. Hvert år oppstår det skogbranner fordi noen tenner et bål de ikke burde. Og når et bål først er ute av kontroll, så har vi et kjempeproblem. Da hjelper det ikke om du og alle du kjenner tisser alt dere kan! Blæra di har volum på rundt 300 ml (0,3 liter). En brannbil har volum på cirka 12 000 liter vann og 400 liter skum.

Konklusjon: Ring 110 om uhellet skulle skje.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Artikkelserie skrevet av Eirik Lyssand for Skolerom.


Kilder:

Bilde- og videorettigheter: Øystein Jensen / Getty Images / Nasjonalbiblioteket