Knute på tråden

På sjøen brukes knuter til mye mer enn å knyte skolissene. Tau må til for å fortøye trygt, når man skal feste seilduk og presenninger, sikre lasten om bord, og selvfølgelig heise flagget. Det kan også dukke opp helt uventede situasjoner der tauet er nyttig. Da er det viktig å kunne knyte ordentlig.

Nærbilde av tau

Hvorfor ikke bare knyte en stor krøll?

Har du masse tau, er det fristende å bare knyte og surre til du er sikker på at alt sitter godt fast. Men hva gjør du når du plutselig er nødt til å få opp knuten igjen i en fart? Om du kan et par gode knuter, og vet hvordan de skal brukes, kan du raskt og enkelt feste alt du trenger, og være helt trygg på at knuten ikke svikter deg. I tillegg er det mye mer imponerende.

Tau

Hva er en god knute?

Først og fremst skal en knute være sikker, så den ikke løsner av seg selv. Men en god knute er også laget slik at du lett kan få den opp når du ikke trenger den mer. I tillegg er det ikke dumt om den er fin å se på. Får du til alt dette, er du på vei til å bli en knutemester.

Hva kan knuter brukes til?

Tau kan selvfølgelig knytes fast i alt mulig, men det er også andre grunner til å bruke knuter.

  • Skal du kaste et tau over til noen andre, er det enklere om tauet har noe tungt i enden. Da kan du lage en tung knute på enden av tauet.
  • Hvis du skal bruke tauet til å trekke noe tungt, kan det hjelpe å ha stoppeknoper på tauet som hendene kan få tak på.
  • Hvis du trenger et langt tau, men bare har to korte, kan du skjøte dem sammen. Det finnes spesielle knuter som passer godt til dette.
  • I tillegg finnes det en rekke knuter som bare er flotte å se på.
Down arrow

1 / 2

Down arrow

Skjøteknuter

På sjøen trenger man ofte å binde sammen to tau. Det kalles å skjøte. Hvilken knute du bør bruke til dette er litt avhengig av hvordan tauene er.

Båtsmannsknop

Brukes til å knyte sammen to tau som er like tykke. Enkel å lære, rask å få opp igjen.

Båtmannsknop illustrert

Flaggstikk

Brukes til å knyte sammen to tau som har forskjellig tykkelse. For eksempel når du knyter fast flagglina til flagget.

Flaggstikk illustrert

Dobbelt flaggstikk

Trenger du å gjøre flaggstikken ekstra sikker, kan du gjøre en ekstra runde med det tynne tauet.

Dobbelt flaggstikk illustrert

Josefineknute/karrakstikk

Brukes til å knyte sammen to store, grove tau. Denne knuten brukes mest som dekorasjon i dag.

Josefineknute/Karrakstikk illustrert

Kjærlighetsknute

Brukes til å knyte sammen to tynne tau. Holder godt når den strekkes, og er lett å løse.

Kjærlighetsknute illustrert

Fortøyningsknuter

Når du trenger å binde båten fast i en påle eller noe annet som står fast på land, er det greit å kunne lage en trygg løkke. Disse knutene fungerer også for eksempel til å feste fendere på siden av båten.

Dobbelt halvstikk

Brukes til å fortøye raskt og enkelt i en påle. En stor fordel med dobbelt halvstikk er at du kan lage den selv om tauet allerede er stramt. Men pass på: hvis tauet blir veldig slakt, kan stikket gå opp!

Dobbelt halvstikk illustrert

Pålestikk

Pålestikk er litt mer avansert enn dobbelt halvstikk. Denne knuten lager en trygg løkke som ikke går opp før du vil det.

Pålestikk illustrert

Stoppeknop

Hvis du trenger bedre grep i et tau du skal trekke i, eller vil hindre at tauet fliser seg opp i enden, kan du lage en stoppeknop på det.

Enkel knute

Brukes som stoppeknop. Denne knuten har du sikkert laget før. Når den blir for stram er det vanskelig å få den opp igjen.

Åttetallsknop

Brukes som stoppeknop. Enkel å få opp når du ikke trenger den mer. Hvis du legger tauet dobbelt før du knyter, får du en fin løkke som tåler mye vekt uten å slite på tauet.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Stoppeknop illustrert

Hva slags tau er best?

Det meste av tauet som brukes i dag er kunstfiber (nylon), men vi bruker også en del tau av naturmateriale (hamp, manila, sisal, kokos og bomull). Det er fordeler og ulemper ved begge. Kunstfiber er sterkt og blir ikke ødelagt av å være vått lenge, men det er laget av olje som ikke er bra for miljøet. Tau av kunstfiber blir heller ikke brutt ned i naturen, og ender ofte opp med å forsøple hav og strender.

Måkerede

Kilder:

  • Sjøfartsdirektoratet (2016): Vannviktig
    PDF-utgivelse