Blir vi asosiale av sosiale medier?

Du har sikkert hørt kritikken mot sosiale medier før. De er tidstyver, invaderende og forvirrende. De ødelegger privatlivet ditt, og så videre. Men kan de faktisk gjøre oss asosiale? Holder den påstanden vann? 

Alle i en vennegjeng står ute mot en vegg og ser på hver sin smarttelefon

Sosial samhandling

Hva menes med sosiale nettverk og samhandling? Sosial samhandling, både på nett og ansikt til ansikt, har stor effekt på hvordan vi tenker og lærer. Hvordan reagerer hjernen når vi er i grupper, eller er med i et nettverk? 

Forskning viser en økt aktivitet i hjernen når personer er en del av en gruppe. Økningen skjer når vi tenker på oss selv, vår identitet og er bevisst hvem vi føler tilhørighet til. Dette tyder på at våre sosiale samhandlinger utvikler vår identitet. Vi trenger sosial kontakt. 

For mye sosial samhandling er ikke bra. Det er slitsomt å alltid være sosial. Å involvere seg i andre personer krever mye arbeid for hjernen. Vi trenger derfor både sosial kontakt og alenetid. 

Men klarer vi å ta pauser når vi alltid er tilgjengelige?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tenåringsgjeng og sosiale medier

Sosiale medier og avhengighet

Psykiatere påstår at avhengighet av sosiale medier er et problem. Ikke minst hvis du tilbringer fem timer daglig med å sjekke Facebook. Forskning viser at personer sjeldent forlot huset, mistet flere jobber, og avbrøt terapitimen for å sjekke oppdateringer. Dvalgte ofte bort den sosiale kontakten med terapeuten til fordel for sosiale medier. Men hvorfor det?  

Jente uten smarttelefon mens alle andre i gjengen rundt henne sitter opphengt i hver sin smarttelefon

Belønning for hjernen

Vellykket samhandling gjør at vi opplever en ekte belønning i hjernen. Frigjøring av hormonet oksytocin gir en følelse av velvære. Oksytocin er kjent som kjærlighets- eller godhetshormonet. Det frigjøres også dopamin som gir et rush av glede. Sosiale medier trigger nervebanen for belønning i hjernen og kan føre til avhengighet. 

En vennegjeng som ler og har det morsomt samme i en by

Lettere belønning

En av årsakene til avhengighet er at de sosiale «belønningene» via sosiale medier er lettere å oppnå uten å anstrenge segNarkotika fungerer litt på samme måte, ved at de trigger nervebanen for belønningDet blir en snarvei til belønning for hjernen. Vi trenger ikke å yte så mye selv. Hjernen vil til slutt forvente disse behagelige signalene. Etter hvert klarer ikke hjernen å kontrollere avhengigheten. En fare er at mennesket mister noe av evnen til empati. Empati betyr evnen til å sette seg inn i andres følelser. 

Dame som holder smarttelefon med sosiale medier ikoner

Kontrollfrik

En annen side ved sosiale medier er at vi i stor grad kan bestemme hvordan vi vil oppfattes av andre. Du kan laste opp bare fine bilder og slette dumme kommentarerDette tilfredsstiller en prosess i hjernen kalt «selvfremstilling». Det vil si at vi er konstant opptatt av å fremstille oss selv på best mulig måte overfor andre. Da er det større mulighet for at andre skal like oss. 

Tenåringsjente som spiller basketball

Selvfremstilling i sosiale medier

En mulighet for de som er sjenerte?

Personer som er litt nervøse eller sjenerte, kan føle seg mer frigjort på sosiale medier. Vennskapsbånd og relasjoner kan knyttes over hele verden. Den muligheten fantes ikke før. 

Menneskehjernen har utviklet et system for å sikre at sosial samhandling skal foregå så godt som mulig. Sosiale medier kan forstyrre dette systemet og gjøre oss asosiale. Heldigvis åpner de også opp for mange muligheter. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Dame som sitter på en cafée og ser på smarttelefon

Sykt sosial

Kilder:

  • Burnett, Dean (2018):
    Do Social Networks Make Us Antisocial?
  • Vitenskapens guide til lykken (2018)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. NRK
    8. Getty Images
    9. NRK