Blir vi asosiale av sosiale medier?
Du har sikkert hørt kritikken mot sosiale medier før. De er tidstyver, invaderende og forvirrende. De ødelegger privatlivet ditt, og så videre. Men kan de faktisk gjøre oss asosiale? Holder den påstanden vann?

Alle i en vennegjeng står ute mot en vegg og ser på hver sin smarttelefon

Sosial samhandling
Før vi går videre for å svare på spørsmålet må vi definere hva det menes med sosiale nettverk og samhandling. Sosial samhandling, både på nett og ansikt til ansikt, har stor effekt på den kognitive evnen, det vil si hvordan vi tenker, lærer og erkjenner. Hvordan hjernen reagerer når vi er i grupper eller er med et nettverk, viser noen interessante funn.

Forskning som studerer bilder av hjernen viser en økt aktivitet i hjernen når personer tenker på å være en del av en gruppe. Når vi tenker på oss selv, vår identitet og er bevisst hvilke sosiale grupper vi føler tilhørighet til, viser områdene i pannelappen høy aktivitet. Dette tyder på at våre sosiale samhandlinger utgjør en stor del av vår identitet. Mennesker trenger sosial kontakt.

På en annen side er for mye sosial samhandling heller ikke bra. Det er mentalt krevende å være sosial. Å involvere seg i en annen person krever mye arbeid for hjernen og er en mental anstrengelse. Det forklarer det motstridende ved at mennesker både trenger sosial kontakt og alenetid.

Men klarer vi å ta pauser når vi alltid er tilgjengelige?

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Tenåringsgjeng og sosiale medier

Sosiale medier og avhengighet
Allerede i 2010 påsto psykiatere at avhengighet av sosiale medier var et virkelig fenomen og burde klassifiseres som en klinisk lidelse. Psykiaterne viste frem en studie av personer som tilbrakte fem timer daglig med å sjekke Facebook. Personene fra studiet forlot huset sjeldent, mistet flere jobber, og ved flere anledninger avbrøt de terapitimen for å sjekke oppdateringer. Med andre ord valgte de ofte bort den sosiale kontakten med terapeuten til fordel for kommunikasjonen på sosiale medier. Men hvorfor det? Vellykket samhandling gjør at vi opplever en ekte belønning i hjernen.

Jente uten smarttelefon mens alle andre i gjengen rundt henne sitter opphengt i hver sin smarttelefon

Belønning for hjernen
Det finnes en forklaring på belønningen vi får av sosial samhandling med andre. Vellykket samhandling gjør at vi opplever en ekte belønning i hjernen. Frigjøring av oksytocin gir en generell følelse av velvære. Oksytocin er et hormon og er kjent som kjærlighets- eller godhetshormonet. Det frigjøres også dopamin, som i sin tur gir et rush av glede. Dopamin frigis i hjernen når vi opplever en hyggelig sosial setting, og gir oss et gledes-rush. Sosiale medier trigger nervebanen for belønning i hjernen og kan føre til avhengighet.

En vennegjeng som ler og har det morsomt samme i en by

Lettere belønning
En av årsakene til avhengighet er at de sosiale «belønningene» via sosiale medier er mye lettere å oppnå uten å anstrenge seg, enn det en «normal» samhandling krever. Narkotika fungerer prinsipielt på samme måte, ved at de trigger nervebanen for belønning, uten at du må ta deg bryet med å faktisk gjøre det hjernen mener kvalifiserer til en belønning. Det blir en snarvei til belønning for hjernen. Hjernen vil da tilpasse seg over tid og forvente disse behagelige signalene. Etter hvert vil hjernen forstyrre områdene som kontrollerer hemninger eller bevisst selvkontroll for at signalene skal fortsette. En fare med disse avhengighetene er at de kan redusere menneskets emosjonelle empati.

Dame som holder smarttelefon med sosiale medier ikoner

Kontrollfrik
En annen side ved sosiale medier er at vi har større kontroll over våre samhandlinger på nett, på den måten at vi i større grad kan bestemme hvordan vi vil oppfattes av andre. Du kan laste opp bare fine bilder, slette dumme kommentarer, sjekke stavingen, dele gode meninger også så videre. Dette tilfredsstiller en underliggende prosess i hjernen kalt «selvfremstilling». Det vil si at vi er konstant opptatt av å fremstille oss selv på best mulig måte overfor andre, slik at det er større mulighet for at andre skal like oss.

Tenåringsjente som spiller basketball

Selvfremstilling i sosiale medier

En mulighet for de som er sjenerte?
Dette bør nok ikke svartmales fullstendig. Personer som er litt nervøse eller sosialt utilpasse, kan føle seg frigjort av den kontrollen og ryddige kommunikasjonen som sosiale medier tilbyr. Vennskapsbånd og relasjoner kan knyttes over hele verden, og er en mulighet som ikke fantes før.

Sannheten er, selv om det ikke alltid fungerer optimalt, at menneskehjernen har utviklet en rekke systemer for å sikre at sosial samhandling foregår så smidig som mulig. Sosiale medier kan imidlertid fort stikke kjepper i hjulene og gjøre oss asosiale, men de åpner opp for mange muligheter.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Dame som sitter på en cafée og ser på smarttelefon

Sykt sosial

Kilder:

  • Burnett, Dean (2018):
    Do Social Networks Make Us Antisocial?
  • Vitenskapens guide til lykken (2018)
    Orage Forlag AS