De dødes messe på Saltnes

I Salten fortelles det om en juledagsmorgen da ei kjerring fra Vik ved et uhell havnet på de dødes messe i kirka. Hun rakk så vidt å komme seg ut da de døde reiste seg for å følge etter. Legenden minner om respekten for det overnaturlige i julenatten.

De dødes messe

På juledagsmorgen samles alle bygdas døde sjeler i kirka før den ordentlige gudstjenesten tar til. Nå skal du få høre hvordan det gikk med ei kjerring fra Vik, den gangen hun møtte opp på de dødes messe. Dette skjedde for lenge siden, den gangen kirka sto på Saltnes.

Kjerringa fra Vik

Det var ei kjerring fra Vik som var på vei til kirka grytidlig juledagsmorgen. Da hu kom til Halsmoen, så hu at det var tent lys i kirka, og hu ble redd for at hu var seint ute. Derfor skynda hu på litt så hu skulle komme i tide. 

Ja, hu kom så til kirka og strena inn kirkedøra.

Da hu kikket nedover midtgangen, så hu at det var helt fullt i kirka, og hu lette seg fram med blikket til den benken der folk fra Vik pleide å sitte.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Heldigvis var det en ledig plass. Endelig fikk hu satt seg ned ved siden av de andre. Så ble hu sittende ei lita stund og se seg rundt og kikket på folka som satt der. Noen av dem kjente hu igjen, andre ikke. Men alle dem hu kjente igjen, de var jo døde. 

Da vendte kjerringa hu satt i lag med, seg mot henne. Hu hadde satt seg slik at de så hverandre rett inn i øynene. Det var ei nabokjerring, så hu, men denne naboen hadde dødd for ei tid siden. 

Før kjerringa fikk tenkt en tanke til, begynte den døde å snakke med henne: 

«En ting må jeg be om, du må skynde deg ut av kirka, ellers går deg ikke vel.»

Kjerringa var snar om å komme seg ut av kirkebenken og løp oppover midtgangen, men i det samme tok alle de døde til å reise seg fra benkene og gå etter kjerringa. 

Idet hu var på vei ut av døra, fikk en av dem tak i ytterklærne hennes. Det var ei kappe hu hadde over seg, en slik en som ikke har ermer. Nå må du tro kjerringa var rask med å løsne spenna som holdt kappa, og slik berga hu seg ut av kirka.

 

Sagn fra Salten i Nordland, Norsk Folkeminnesamling

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Strektegning av et kirkerom fullt av døde sjeler.
Strektegning av et kirkerom fullt av døde sjeler.