Demokratiets historie: Norges frigjøring
Norge har ikke alltid vært selvstendig. Hvordan kom Norge seg ut av flere unioner og endte opp med egen grunnlov?
Fjerde del
Dette er den fjerde av fire deler i artikkelserien om demokratiets historie. Med ideer fra opplysningstiden og historiene fra Napoleonskrigene i Europa, begynte nasjonalfølelsen å vokse i Norge. I denne fjerde og siste delen om demokratiets historie kan du lese om unionsoppløsninger og hvordan Norge fikk sin egen grunnlov etter en svært kort krig mot Sverige.
Danmark-Norge på 1700-tallet
Norge var i union med Danmark fra 1380. Det betyr at Danmark og Norge var ett land og at danskene styrte landet.
Tegning av bergen mens Norge lå under Dansk styre
Union med Sverige
Sverige hadde støttet Storbritannia mot Napoleon. Siden de var med på å beseire Napoleon, ønsket de å få noe til gjengjeld.
Sverige ønsket seg Norge. Selv hadde de måttet gi fra seg Finland til Russland. I Kiel i Tyskland ble det undertegnet en avtale som kaltes Kielfreden. Der stod det at Danmark ga fra seg Norge til kongen av Sverige. Norge kom da i union med Sverige.
1 / 2
Gammelt kart av Norge og Sverige i union
Opprør i Norge
Under Napoleonskrigene hadde nordmennene måttet klare seg mye alene. Dette gjorde at nordmennene ikke ønsket å være i union med noen. De ville ha et eget land som de styrte selv. Et land som var fritt og selvstendig.
At Norge ble gitt til Sverige, førte til opprør i Norge. Den danske kronprinsen Christian Frederik stilte seg i spissen. Han ønsket at Norge og Danmark fortsatt skulle være samlet. Han innkalte til et møte for stormenn på Eidsvoll.
1 / 2
Maleri av Christian Frederik i gullramme på kongelig tapet.
Folket skal bestemme
Stormennene som samlet seg der, hadde godt kjennskap til både den amerikanske og den franske revolusjonen. De kjente også til tankene som opplysningsfilosofene hadde hatt. De mente at folket burde ha makten i et land.
De mente at det norske folket skulle bestemme hvem som skulle styre i landet, ikke danskene eller svenskene. Svenskekongen Karl Johan var fortsatt i krig mot Napoleon. De kjente det hastet med å få laget en norsk grunnlov. I tillegg til å få valgt en riksforsamling. Dette før han var tilbake og offisielt kunne lage union av Norge og Sverige.
1 / 2
Grunnloven
I 1814 møttes 112 menn fra flere deler av Norge på Eidsvoll. De var den første riksforsamlingen i Norge. De skulle lage vår grunnlov.
De foreslo at Norge skulle ha en konge, men at kongen ikke skulle ha mye makt. Alle skulle få rett til å si og skrive hva de ville.
De mente også at Norge skulle ha frie domstoler. Bare Stortinget kunne lage lover og bestemme hvor mye skatt som skulle betales. På Stortinget skulle det være representanter som var valgt av folket.
1 / 2
Den norske grunnloven svevende i skyene omringet av lyn og sterke lysstråler
Grunnloven blir undertegnet
Etter diskusjoner og avstemninger ble de til slutt enige om hvordan den norske grunnloven skulle være. De undertegnet den 17. mai 1814. 17. mai har derfor blitt vår nasjonaldag. Christian Frederik, den danske kronprinsen, ble valgt til konge.
Grunnloven blir utformet 1814
Sverige ville ha Norge
Den svenske kongen, Karl Johan, ønsket fortsatt Norge som belønning etter kampene mot Napoleon. Han fikk støtte av stormaktene Russland og Storbritannia. De ville at Christian Frederik skulle abdisere, altså gå av som konge.
Nordmennene ønsket fortsatt at Christian Frederik skulle være konge. De ville ikke være i union med Sverige. Det brøt derfor ut en svært kort krig mellom Norge og Sverige. Den varte kun noen uker sommeren 1814.
1 / 2
Tegning av den svenske kongen Karl Johan
Forhandlinger og fred
Christian Fredrik, Norges konge, skjønte at krigen ikke kunne vinnes. Hovedgrunnen var manglende mat og utstyr til de norske soldatene. Det ble våpenhvile 5. august. Svenskekongen kom med et overraskende forslag. Norge kunne beholde grunnloven sin i en union med Sverige. Forhandlingene fortsatte. Landene ble enige og undertegnet en avtale i Moss. Den ble derfor kalt Mossekonvensjonen.
Mossekonvensjonen sa hvordan forholdet skulle være mellom Norge og Sverige i unionen. Sverige undertegnet på godkjennelse av grunnloven. Christian Frederik måtte gå av som konge.
1 / 2
Mossekonvensjonen på et trebord omringet av røyk og flammer
Den norske grunnloven
Grunnloven sa mye om hvordan Norge skulle styres. Norge skulle være et monarki – et kongedømme – hvor kongen delte makten med en riksforsamling.
Riksforsamlingen laget lovene. En regjering sørget for at lovene ble anvendt. Alle menn over 25 år fikk stemmerett. Det var dersom de hadde bodd fem år i landet og hadde inntekt de skattet av. I 1898 fikk alle menn stemmerett. Kvinnene fikk først stemmerett i 1913.
1 / 2
Grunnloven av 1814
Et fritt demokrati
Unionen med Sverige varte til 1905. Etter da har Norge vært et selvstendig og fritt rike. Med unntak av den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig.
📷 Fra kransenedleggelsen ved Christian Frederik-statuen på Eidsvolls plass 17. mai 2015.
I dag velger vi hvert fjerde år hvem som skal styre landet. Norge er et demokrati. Det betyr folkestyre. På skolen har du elevråd. Det er også en form for demokrati. Der kan elevene være med på å bestemme hvordan skolen skal være.
Demokratiformen i Norge kalles parlamentarisme. Det vil si at dersom Stortinget mener regjeringen gjør de oppgavene som Stortinget har vedtatt, lar de regjeringen får sitte.
1 / 3
Fra kransenedleggelsen ved Christian Fredrik-statuen på Eidsvolls plass 17. mai 2015
Kan vi ta demokratiet for gitt?
Dagens demokrati har hatt litt av en reise, og bør ikke tas som en selvfølge. Men hvor sårbart er demokratiet i dag? Er det farer som kan true demokratiet vårt?
Dette kan du lese mer om i denne artikkelen:
Kilder:
- Weidling, Tor Ragnar; Njåstad, Magne: Norge under dansk styre – 1537-1814 i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra http://snl.no/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814
- Sejersted, Francis: Unionsoppløsningen i 1905 i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/Unionsoppl%C3%B8sningen_i_1905
- Een de Amoriza, Silje; Mardal, Magnus A.: Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/Riksforsamlingen_p%C3%A5_Eidsvoll_1814
- Nordby, Trond: parlamentarisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. august 2022 fra https://snl.no/parlamentarisme
- Hovde, Kjell-Olav; Svensson, Palle; Thorsen, Dag Einar: demokrati i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/demokrati
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Dall-E 2
-
Offentlig eiendom
-
Offentlig eiendom/Pixabay.com
-
Offentlig eiendom/Getty Images
-
Getty Images
-
Offentlig eiendom/Pixabay.com
-
Offentlig eiendom
-
Offentlig eiendom
-
Offentlig eiendom/Yngvar Nielsen/Pixabay.com
-
Vidar M. Husby/Stortinget
-
Stortinget
-
Pixabay.com
-
