Læreplantilkobling

Fag

Historie

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Undring og utforsking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid
  • Historiebevissthet
  • Historisk empati, sammenhenger og perspektiver

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
7. trinn
Samfunnsfag
  • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
VG2
Historie
  • utforske og reflektere over hvordan fortiden minnes lokalt og nasjonalt
VG2
Historie
  • vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
VG2
Historie
  • sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse
VG3
Historie
  • sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst
VG3
Historie
  • analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper
VG3
Historie
  • gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
VG3
Historie
  • utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet
VG3 påbygging
Historie
  • beskrive samfunnsendringer fra antikken til tidlig nytid og vurdere betydningen for fordeling og legitimering av makt og menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
VG3 påbygging
Historie
  • sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst
VG3 påbygging
Historie
  • analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper
VG3 påbygging
Historie
  • utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet
VG3 påbygging
Historie
  • gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for utviklingen av det moderne demokratiet

Ny frihet

I løpet av noen hektiske uker ble et historisk dokument skrevet på Eidsvoll. Det var Norges grunnlov, signert 17. mai. Den skulle sikre at Norge fikk selvstendighet fra Danmark. Det var begynnelsen på vårt demokrati, altså det folkestyret vi har i dag. Men hva var det som ledet frem til denne moderne grunnloven på akkurat dette tidspunktet? 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Grunnloven blir utformet 1814

I union med Danmark

Norge hadde vært i union med Danmark i over 400 år. Norge var under dansk styre, og danskene hadde all makt. Nordmenn hadde lite eller ingenting de skulle ha sagt når det gjaldt sitt eget land. Men Norge opplevde også gode tider innen trelast og handel. Likevel gikk det meste av overskuddet i lommene på adelen i København.

Scene fra Christian VIIs hoff av Kristian Zahrtmann (1873)

Uro i Europa

Mot slutten av 1700-tallet var Europa og Amerika preget av revolusjonære ideer som politisk frihet og menneskerettigheter. Stadig flere krevde at makten burde ligge hos en forsamling valgt av folket. Makten burde også fordeles tre: den folkevalgte nasjonalforsamlingen, kongen og regjeringen, og domstolene. Norge ble også påvirket av alt dette. Stadig flere nordmenn var misfornøyde med å være stemmeløse og rettsløse i eget land.

Den franske revolusjonen

Norge var et krigsbytte

Samtidig herjet Napoleonskrigene i Europa, der Danmark-Norge var på Napoleons side. I 1813 tapte Napoleon krigen. Sverige var et av landene som vant. Dermed måtte Danmark gi Norge til Sverige som «belønning» – Norge var rett og slett et krigsbytte. Denne avtalen kalles for Kielfreden, fordi fredsavtalen ble undertegnet i Kiel i Tyskland. Hva kom til å skje med Norge nå? 

Napolen ved Borodion

Frihet og selvstendighet!

Flere mektige nordmenn, med stattholder Christian Frederik i spissen, startet et opprør mot at Norge skulle overføres til den svenske kongemakten. Han sendte bud til alle viktige menn i landet. De møttes på Eidsvoll til et stormannsmøte i februar. Her ble de enige om at folkevalgte menn fra hele landet skulle danne en riksforsamling, og skrive Norges grunnlov. Det var for det meste militære og storbønder som ble valgt.

 

 

Wilhelm_Marstrand
Papir bakgrunn

En liten norsk revolusjon

Stattholderen var en dansk-norsk prins, og ville gjerne bli konge av Norge. Mange var nervøse for at hele planen skulle i vasken. Men prinsen ville ikke bruke makt for å bli konge. Han ville la seg velge.

Det som skjedde i de første månedene av 1814, var at Norge stod opp for egne friheter. Folket krevde selvstendighet, politisk frihet, en grunnlov og et folkestyre. Det var nå eller aldri!

Eidsvollsbygningen fotografert ca. 1890

Uenighet og splid

I april møttes 112 utvalgte menn på Eidsvoll jernverk, nå kjent som Eidsvollsbygningen. Møtene pågikk seks uker i strekk. Det var Norges fremtid som sto på spill. Det var slettes ikke slik at alle var enige om hvordan den skulle se ut. De delte seg i to grupper. En som mente at Norge burde kreve full selvstendighet, og en som mente at Norge burde gå inn i union med Sverige. De stemte over saken. Ideen om et fritt og selvstendig Norge vant flest stemmer.

Postkort til grunnlovsjubileet
Papir bakgrunn

Enighet og samarbeid

Arbeidet med å skrive en grunnlov gikk raskt og greit. De ble enige om at Norge skulle være et fritt og selvstendig rike. Makten skulle deles på tre: kongen, en folkevalgt nasjonalforsamling og uavhengige domstoler. Lov om religionsfrihet og trykkefrihet ble også vedtatt.

Riksforsamlingen vedtok Grunnloven de første dagene i mai. Den 17. mai stilte forsamlingen opp i sin fineste stas. Nå skulle de velge en konge til et fritt Norge. Christian Frederik ble enstemmig valgt til Norges konge. Det var ingen andre å stemme på. Noen dager senere tok de hverandre i hendene og sverget «enig og tro til Dovre faller». Så dro de tilbake til sine hjemsteder. De hadde undertegnet et papir som var starten på vårt demokrati. Men hvor stor verdi hadde egentlig Grunnloven?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Grunnloven 1814 beseglet

I krig med Sverige

Blekket i Grunnloven var knapt tørt før svenskekongen, Karl Johan, ville tvinge gjennom en norsk-svensk union. Det ble forhandlet mye frem og tilbake, men partene ble ikke enige. Til slutt gikk svenskene til angrep på Norge. Den svenske hæren var mye større og bedre utstyrt enn den norske. Landene inngikk til slutt våpenhvile, og så kom svenskekongen med et forslag: Norge kunne beholde Grunnloven sin selv om de gikk i union med Sverige.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Slaget ved Langnes skanse i 1814.

Selvstendighet – men også i union med Sverige?

Krigen mellom Norge og Sverige sommeren 1814 endte med en konvensjon, en fredsavtale. Avtalen krevde at Christian Frederik måtte gå av som konge. Samtidig forpliktet svenskekongen seg til å godta den nye Grunnloven. Selv om Norge måtte gå i union med Sverige, var det en seier. Fra å være et krigsbytte gikk Norge til å bli en selvstendig stat med full råderett over seg selv. Riktignok tilpasset en svensk union.

Unionsflagg fra 1844
Papir bakgrunn

En levende grunnlov

Grunnloven vår fra 1814 er verdens nest eldste. Den er kun slått av den amerikanske grunnloven. De som skrev teksten var modige. De våget å verne om rettigheter og frihet for alle. På den tiden betydde alle riktignok kristne menn over 25 år med egen inntekt eller eiendom. Siden har Grunnloven blitt endret mange ganger i takt med samfunnets verdier og menneskesyn. Derfor kan vi stolte og takknemlige feire 17. mai. Da fikk vi vår egen grunnlov, og Norge ble født.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
17. mai 1915 i Kristiania.

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Oscar Arnold Wergeland (Stortingsarkivet) / Eidsvoll 1814 – YouTube
    2. Kristian Zahrtmann
    3. Eugène Delacroix
    4. Vasily Vereshchagin
    5. Wilhelm Marstrand
    6. Oslo Museum (CC BY-SA 4.0)
    7. Nasjonalbiblioteket (CC BY 2.0)
    8. Vidar M. Husby / Stortinget / Stortingsarkivet (CC BY-ND 2.0)
    9. Andreas Bloch / profnick YouTube
    10. Getty Images
    11. Nasjonalbiblioteket / NRK – YouTube