Den industrielle revolusjonen
På 1700-tallet levde mange av jordbruk og håndverk. I mange land var det befolkningsvekst. Det ble derfor behov for mer mat og billige klær. De fleste laget klærne sine hjemme, men dette tok lang tid og krevde mye arbeidskraft.
Maskiner gjorde jobben raskere
I England ble det funnet opp maskiner for å produsere klær på en raskere måte. Nå ble stoffer og tøy også billigere å kjøpe. Den mest kjente spinnemaskinen ble kalt “Spinning Jenny”.
Klassedelt samfunn
Overgangen fra håndkraft til maskiner kalles den industrielle revolusjon. Det ble en veldig stor forandring for alle. Noe som viste seg i det klassedelte samfunnet. Folk ble delt inn i ulike klasser. De fattige, mellomklassen og de aller rikeste. Forskjellen mellom de ulike klassene var enorme.
1 / 3
Mørk røyk kommer fra pipene på en gammel fabrikk
Folk flytter til byene
Det ble bygd spinne- og vevefabrikker i byene. Mange flyttet fra landsbygda til byene for å finne seg jobb. Byene vokste raskt. Det kalles urbanisering.
Engelskmennene tjente mye penger på handel med utlandet. Det var fordi de kunne lage stoffer og tøy raskere og billigere enn før.
Rustrød teglsteinsvegg
Dampmaskinen
Det kom mange nye oppfinnelser på denne tiden. For å lage og drive de nye maskinene trengte de kull og jern. Kullet ble brukt for å drive dampmaskiner som smeltet jern. Før brukte man trekull, men det fantes det lite av. Derfor eksporterte britene steinkull. Dermed fikk de produsert så mye jern at de kunne selge det til utlandet.
Forbedret dampmaskinen
James Watt fra Skottland forbedret dampmaskinen. Tidligere ble maskinene drevet ved hjelp av vannkraft. Dampmaskinene, derimot, ble drevet av kull som ble varmet opp. Oppvarmingen gjorde at det ble utviklet damp. Denne dampen fikk maskinene til å gå rundt.
I England hentet man ut kull fra fjellet. De sprengte seg inn i fjellet og laget gruver. Det var veldig dårlige arbeidsforhold i gruvene. Mange ble syke.
1 / 2
Gammelt damplokomotiv som sender ut masse røyk.
Kanaler og veier
Industrien i England vokste. For å frakte varer og råvarer brukte de store skip, men ikke alle bodde eller jobbet ved kysten eller elver. Derfor ble det behov for bedre veier. Faktisk bruker vi de samme prinsippene når vi bygger veier i dag.
Det meste ble likevel fraktet sjøveien. For å lage snarveier over land ble det bygget mange kanaler.
Jernbanen kommer
I gruvene måtte arbeiderne trekke vogner etter seg på jernbaneskinner. Da dampmaskinen kom, fikk de laget lokomotiver som kunne trekke disse vognene. George Stephenson lagde det første lokomotivet. Etter hvert ble det bygget jernbane over hele landet, og ikke bare inne i gruvene.
Telegraf og telefon
For å gi hverandre beskjeder ble det brukt telegraf. Elektriske signaler ble sendt over store avstander. Etter hvert kom telefonen der man sendte lyden av en stemme gjennom luften.
1 / 3
En stor gammel sluse i tre og metall som ikke slipper noe vann i gjennom.
Ikke like bra for alle
Den industrielle revolusjonen var ikke like bra for alle. Selv om den ga oss mange nye og billige varer. I fabrikkene kunne arbeiderne ha 14-15 timers arbeidsdag!
Det var mye forurensing fordi fabrikkene slapp ut mye sot og røyk. Lufta inne i fabrikkene var dårlig. Mange arbeidere fikk problemer med å puste eller fikk lungesykdommer.
Farlige arbeidsplasser
Å jobbe i fabrikk kunne være farlig på andre måter også. Man kunne sitte fast i maskinene, og miste både armer og bein.
Arbeiderne fikk dårlig lønn. Kanskje fikk de ikke lønn i det hele tatt hvis fabrikken gikk dårlig.
Arbeidernes boliger i byene var dårlige. De bodde trangt. Ofte bodde en hel familie på ett rom. Kloakk ble tømt ut i samme elv som man hentet drikkevann fra. Søppel og annet avfall lå i gatene. Mange ble syke.
1 / 2
Illustrasjon av den industrielle revolusjonen som viser en kullfabrikk med mye sot og røyk som kommer fra pipper, og arbeidere i forgrunnen.
Barnearbeid
Barn måtte også jobbe i fabrikkene. De var billigere å bruke enn voksne. I tillegg var det lettere for dem å krype under maskinene for å feie gulvet.
Det var mange barn som arbeidet i kullgruvene. Der fylte de vognene med kull, og trakk dem gjennom trange gruveganger. På steder voksne ikke fikk plass.
Ikke tid for lek
Barna hadde lange dager. De var ofte helt utslitt etter en dags arbeid. Å være et fattig barn under den industrielle revolusjonen var ikke moro. De måtte bare jobbe. Mange arbeidsplasser var livsfarlige. Det var ikke tid for lek og skolegang.
Kvinner i arbeid
Kvinner var også billig arbeidskraft. De tjente mye dårligere enn mennene. Det gjorde de selv om de gjorde den samme jobben. Kvinner hadde få rettigheter.
1 / 3
Barn sleper og dytter tunge vogner med kull i kullgruve med to etasjer.
Arbeideropprør
Mannlige og kvinnelige arbeidere begynte etter hvert å protestere. De fikk dårlig lønn, og fikk ingen hjelp hvis de ble syke eller skadet. De krevde at det ble laget lover som beskyttet arbeiderne. For eksempel at barn under åtte år ikke skulle arbeide i fabrikkene.
Rustrød teglsteinsvegg
Fagforeninger
Arbeidere i alle land hadde de samme problemene. De hadde dårlig lønn og få rettigheter. Arbeiderne begynte derfor å danne fagforeninger. Fagforeningene skulle hjelpe arbeiderne med å få det bedre.
Streik
Arbeiderne var klare for å streike. Streik betydde å stanse arbeidet for en periode hvis arbeiderne følte seg dårlig behandlet. De som eide bedriftene. likte ikke fagforeninger. Kan du tenke deg hvorfor?
Streik blir ofte brukt i vår tid også. Hvorfor det, tror du?
1 / 2
Stor samling med gruvearbeidere som streiker foran fabrikker som spyr ut sort røyk.
Konservatisme og sosialisme
På grunn av de store forskjellene i samfunnet kom noe som het sosialisme. Sosialistene ønsket at samfunnet skulle være mer rettferdig. Ingen skulle bli veldig rike eller veldig fattige. Målet var at alle skulle dele alt i fellesskap.
Borgerskapet mislikte forandringer
De som eide fabrikkene, ble kalt borgerskapet. De ønsket ikke forandringer som gikk ut over dem. Alt skulle være som det var. Dette kalles å være konservativ. De mente at endringer måtte skje over lang tid.
Mange i borgerskapet var liberalister. De mente at staten ikke skulle blande seg i folks hverdag.
1 / 2
Rike kvinner og menn fra 1800-tallet i England som er ute og promenerer.
Karl Marx
Karl Marx var sosialist og filosof. Han mente at alle skulle dele rikdommen seg i mellom. Fabrikkeierne og arbeiderne måtte samarbeide for et mer rettferdig samfunn. Fabrikkeierne ble kalt kapitalister, mens arbeiderne ble kalt proletarer.
Marx mente at arbeiderne måtte samle seg i kamp mot fabrikkeierne. Kom de ingen vei med streik eller samtaler, måtte de starte en revolusjon. Det betyr å endre samfunnet raskt, ofte ved bruk av vold og våpen.
De som var enige med Marx om å starte en revolusjon, ble kalt kommunister.. De ønsket frihet for alle, og at ingen skulle tjene seg rike på andres arbeid.
Andre mente at samfunnet måtte endres over lang tid. At det ble laget lover som førte til endringer, og ikke starte en voldelig revolusjon. Disse ble kalt sosialdemokrater..
1 / 2
Bronsestatue av Karl Marx foran grønne løvtrær.
Den industrielle revolusjon i andre land
Den industrielle revolusjonen startet i England. Norge fikk sine første fabrikker rundt 1850. Fabrikkene ble ofte drevet av dampmaskiner. De laget jern, papir og klær.
USA kom med i andre halvdel av 1800-tallet. I Russland fikk de moderne fabrikker nærmere år 1900.
📷 Foto: Hans Emil Erichsen, ved Vøyenfallene, 1866.
Rustrød teglsteinsvegg
Kilder:
- Schrumpf, Ellen; Bull, Edvard; Tvedt, Knut Are: den industrielle revolusjon i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 14. september 2022 fra https://snl.no/den_industrielle_revolusjon
- Dørum, Knut: den industrielle revolusjon i Norge i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 14. september 2022 fra https://snl.no/den_industrielle_revolusjon_i_Norge
- NDLA (14.09.2022): Den industrielle revolusjonen
https://ndla.no/nb/subject:1:e0a0faa8-cefd-481f-bf79-b45ad4d7c5e7/topic:3:182163/topic:3:183762/topic:2:183763/resource:1:137258
Bilde- og videorettigheter:
-
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Internet Archive Book Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
-
-
