Den norske teknologireisen

I dag er Norge et rikt og teknologisk land, men slik har det ikke alltid vært. Mange har lært at Norge var et av Europas fattigste land for 150 år siden, men stod det virkelig så dårlig til i Norge som vi har trodd?

Oljeplattform i Nordsjøen
Oljeplattform i Nordsjøen

Metallringen som endret verden

Teknologi er nyttige ting som hjelper oss i hverdagen.

Stigbøylen er eksempel på gammel teknologi. Vi vet ikke når den ble oppfunnet, men det ble mye enklere i ri. Ikke minst for soldater som måtte ha kontroll på hest og våpen.

Kongen med de beste rytterne vant mange kriger. Og krig har forandret verden på godt og vondt.

Foten til en ridder i rustning som er stukket inn i en stigbøyle.
Foten til en ridder i rustning som er stukket inn i en stigbøyle.

Fra vikingskip til oljeplattformer

Landskapet i Norge kan gjøre det vanskelig å bo her. Det er høye fjell, lite jord å dyrke og mye hav.

De første som bosatte seg her, måtte være smarte for å overleve. Ikke minst når de skulle seile på havet.

Vikingene på 800- og 900-tallet bygget fantastiske vikingskip. 

De var så smart laget at vikingene kunne seile til mange andre land. 

Med denne teknologien ble vikingene rike og mektige, enten de utforsket England, eller drev handel i Tyrkia.

Vi lever i et oljeland. Plattformene som pumper opp olje fra Nordsjøen, har gjort Norge til et av verdens rikeste land.

For å hente opp olje fra havbunnen kreves teknologi i verdensklasse.

Den teknologien har vi.

Vikingtiden og oljetiden har gitt oss mye rikdom. Likevel har mange opplevd stor fattigdom og nød.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Vikingskip på vannet i et mystisk slør av tåke.
Vikingskip på vannet i et mystisk slør av tåke.

Norge før 1800-tallet

På 1600-tallet var det mange som jobbet i gruver. Der tok de ut jern og kobber. Dette ble blant annet brukt til å lage redskaper, mynter og våpen.

Mye av teknologien de trengte for å sprenge seg inn i fjellet, kom fra Tyskland. De fleste som jobbet i Norge, var bønder og fiskere. Det var store forskjeller på rik og fattig.

Gammel gruve med tømmerstokker som støtter opp taket.
Gammel gruve med tømmerstokker som støtter opp taket.

Industri med hjelp fra England

På midten av 1800-tallet døde færre barn, og familiene ble større. De trengte klær, mat og andre nødvendige ting. For å lage alt dette ble det bygget mange fabrikker. Teknologien kom ofte fra England.

Det var ikke bare barnefamilier som trengte mange ting.

Bønder trengte redskap for å dyrke jorda. Mange steder var jorda så full av stein at de trengte redskap av jern. Da ble det ikke så lett ødelagt.

På midten av 1800-tallet døde færre barn, og familiene ble større. De trengte klær, mat og andre nødvendige ting.

For å lage alt dette ble det bygget mange fabrikker. Teknologien kom ofte fra England.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kvinner jobber på fabrikk
Kvinner jobber på fabrikk

Jernbane og sagbruk

Norge fikk sin første jernbane i 1854. Lokomotivet ble drevet fremover av en dampmaskin. Mange båter ble også drevet av dampmaskiner.

Mange land i Europa trengte tømmer og planker for å bygge båter. Mye av dette tømmeret kom fra Norge.

For å lage planker ble det bygget sagbruk mange steder i Norge. Det var dampmaskiner som fikk maskinene til å gå.

📷  Prøvetur på jernbanen til Lillestrøm 4. juli 1853. Illustrasjonen er hentet fra boken «En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene» av Yngvar Nielsen, utgitt av Gyldendal i 1910.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Norges første jernbane
Norges første jernbane

Norge – en industrinasjon

På slutten av 1800-tallet hadde Norge få dampskip. Det var en av grunnene til at færre kjøpte norsk tømmer, jern og fisk. Det gikk for tregt med robåter og seilskuter.

I jordbruket hadde arbeidsdagen blitt noe lettere på grunn av maskiner. Likevel var det mye fysisk tungt arbeid. Selv om mye fortsatt var tungvint, var Norge blitt en industrinasjon.

Tegning av en innhøstingsmaskin fra tidlig 1900-tall.
Tegning av en innhøstingsmaskin fra tidlig 1900-tall.

Hvalfangst

Mennesker har jaktet på hval i over 10 000 år. På slutten av 1800-tallet ble det funnet opp en ny måte å drepe hval på. Det var Tønsberg-mannen Svend Foyn som oppfant granatharpun. Den eksploderte når den traff hvalen. Dermed fikk Foyn en teknologisk fordel og ble veldig rik. Nå lå Norge langt foran alle andre innen hvalfangst.

Sort hvitt tegning av hvalfangere som skyter med granatharpun på hval i urolig sjø.
Sort hvitt tegning av hvalfangere som skyter med granatharpun på hval i urolig sjø.

Sjokolade, fiskekroker og hermetikk

Folk fikk behov for flere og flere ting. Kjeks fra Sætre, sjokolade fra Freia, spiker og fiskekroker fra Mustad og hermetikk fra Stavanger. Det var også stort behov for harpuner til hvalfangst og geværer til jakt. Det var ny teknologi som gjorde alt dette mulig.

Seks biter med sjokolade fra Freia der bitene har bilde av Freia-storken.
Seks biter med sjokolade fra Freia der bitene har bilde av Freia-storken.

Elektrisitet til folket

På grunn av mange elver og fosser kunne Norge produsere billig strøm. I 1920 hadde to tredjedeler av folket innlagt strøm.

Hammerfest var den første byen i Europa som fikk elektrisk strøm – så tidlig som i 1890!

Norge hadde lært seg å utnytte elver og fossefall. Denne teknologien endret Norge dramatisk. Før 1940 hadde 80 prosent av folket fått elektrisitet i huset sitt.

📷  Norges første elektriske trikk utenfor Stortinget i Oslo i 1894.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Norges første trikk på utsiden av Stortinget i 1894.
Norges første trikk på utsiden av Stortinget i 1894.

Norsk Hydro blir til

På 1800-tallet vokste befolkningen på jorda kraftig, samtidig som mange flyttet til byene for å jobbe på fabrikkene. Derfor måtte bøndene dyrke mer mat. Da måtte de gjødsle jorda for å øke avlingene. 

Plantene trenger nitrogen for å vokse, og det får de fra husdyrgjødsel og kompost. Nå begynte de også å bruke salpeter, også kalt kaliumnitrat, for å gjødsle jorda. Dette kjøpte de fra Chile. 

Etter hvert ble de redde for at det skulle bli tomt for salpeter. 

Da var det noen som begynte å forske på dette. Hvorfor må man hente nitrogen helt fra Chile, når lufta rundt oss består av 78 % nitrogen? 

Forskeren Kristian Birkeland og hans partner Sam Eyde oppfant en måte å fange nitrogenet i lufta med elektrisitet. 

I 1905 startet de et firma, Norsk Hydro, som kunne lage nitrogengjødsel på denne måten. Den første fabrikken ble bygget i Notodden. 

Slik ble norsk teknologi viktig for øke avlingene og hindre matvaremangel i hele verden. 

📷  Gammel demning på Notodden fra Norsk Hydros første fabrikk i 1905.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gammel demning på Notoden fra Norsk hydro sin første fabrikk fra 1905.
Gammel demning på Notoden fra Norsk hydro sin første fabrikk fra 1905.

Norge blir en oljenasjon

Før og under 2. verdenskrig ble det laget masse våpen. Mange fabrikkeiere tjente mye penger. Samtidig var mange arbeidsledige, og det var mangel på helt vanlige ting. 

Etter krigen var Norge et ganske fattig land. Da vi fant olje i Nordsjøen i 1969, ble Norge et av verdens rikeste land.

Datamaskinene overtar

På 1940-tallet kom de første datamaskinene. Ingen kunne vite hvor viktig denne oppfinnelsen skulle bli. 

Internett kom i 1974. Det ble mest brukt i forskning og i militæret. 

På 1990-tallet ble det vanlig med datamaskin hjemme og på jobb.

Teknologi som brukes til mobil og data,  utvikles raskt. «Det som var nytt i går, er gammelt i dag». 

Internett har gjort det mulig å snakke sammen over hele verden uten at vi må reise hjemmefra.

📷  Datamaskiner fra 1980-tallet.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
To gamle datamaskiner fra 1980-tallet stående på et skrivebord på et kontor.
To gamle datamaskiner fra 1980-tallet stående på et skrivebord på et kontor.

Teknologi avgjør vår fremtid

I 2018 ble Norge kåret til det åttende mest teknologiske land i verden. Ikke fordi Norge skaper så mye ny teknologi, men fordi vi bruker den teknologien som finnes.

Teknologi kan gjøre verden til et bedre sted, men da må vi være mange som klarer å finne på og utvikle noe nytt. 

Alle skoler i Norge må ta ansvar for dette. Elever må få mulighet til å jobbe med teknologiske fag. Verden trenger teknologi for å bekjempe klimakrisen, fattigdom og mangel på rent drikkevann.

Norge startet sin teknologireise i vikingtiden. Reisen er ikke slutt. Den vil fortsette videre inn i fremtiden.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tre skoleelever sitter ved tre PC-er med blå frakker og VR-briller.
Tre skoleelever sitter ved tre PC-er med blå frakker og VR-briller.

Kilder:

  • Gursli-Berg, Gunhild; Rosvold, Knut A.: teknologi i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet     28. april 2022 fra https://snl.no/teknologi
  • Rossen, Eirik; Dvergsdal, Henrik; Hannemyr, Gisle; Busch, Peter André: datamaskinens historie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. mai 2022 fra https://snl.no/datamaskinens_historie
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Yngvar Nielsen
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Shyamal
    10. Ukjent / Norsk folkemuseum (CC BY-SA 3.0)
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. Getty Images