Det britiske imperiets begynnelse 

Fra 1500-tallet til 1900-tallet 

Ekspansjonen av det britiske imperiet deles ofte inn i to deler: det første imperiet og det andre imperiet. Det første startet da Storbritannia begynte å etablere oversjøiske territorier på 1500-tallet. I 1783 besto imperiet av kolonier i Amerika og Vestindia. Den første britiske bosettingen i Afrika var på James Island i Gambiaelva i 1661. Man mener at den første perioden av imperiet tok slutt da britene mistet de amerikanske koloniene i 1783.  

Under andre del av det britiske imperiet, på 1800-tallet, ekspanderte det kraftig. I denne perioden underla britene seg mer land – i flere verdenshjørner – enn noen gang før. Ved slutten av århundret besto det britiske imperiet av nær en firedel av hele verdens landområder og over 25 prosent av verdens befolkning. Bare i løpet av de siste 20 årene av 1800-tallet hadde britene gapt over mer enn 30 prosent av Afrikas befolkning.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Det britiske imperiets slutt 

Fra 1945 frem til i dag  

Etter to verdenskriger gikk det sakte, men sikkert mot slutten for det britiske imperiet, ettersom krigene hadde tæret kraftig på Storbritannias økonomi. India satte tonen for endring da landet erklærte seg uavhengig i 1947. 

I 1950-årene innvilget den britiske regjering uavhengighet til Sudan, Gullkysten og Malaysia. De ønsket ikke å risikere kolonikrig, slik Frankrike havnet i med Algerie. Mange britiske kolonier hadde allerede blitt selvstyrte da imperiet begynte å gå i oppløsning. 

Canada ble Storbritannias første selvstyrte stat (dominion) i 1867, etterfulgt av Australia i 1901 og New Zealand i 1907. Disse tidligere koloniene var i prinsippet fortsatt knyttet til den britiske kronen, men de hadde også en viss selvråderett. De neste 20 årene fikk mesteparten av det karibiske området sin uavhengighet. Barbados ble uavhengig i 1966, og resten av de karibiske øyene i øst fulgte etter på 1970- og 1980-tallet.  

⬅  Union Jack er den dag i dag en sentral del av Australias flagg. 

Den endelige slutten på imperiet vil mange si var i 1997, da Hongkong ble en administrativ region under Kina.  

Down arrow

1 / 4

Down arrow
Det australske flaget heist opp i en flaggstang

Canada 

Da Storbritannia vant over franskmennene i sjuårskrigen fra 1756 til 1763, underskrev de Parisavtalen. Frankrike måtte gi fra seg New France, som Canada var en del av, til det britiske imperiet. Det er fortsatt del av Samveldet. 

Mid-Victorian map of Canadian Eastern Provinces

Vestindia 

Da Christofer Columbus oppdaget Den nye verden, startet et kappløp mellom Europas stormakter om å kolonisere de karibiske øyene. I 1912 ble de britiske territoriene delt inn i åtte kolonier: Bahamas, Barbados, Britisk Guyana, Britisk Honduras, Jamaica, Trinidad og Tobago, Windward Islands og Leeward Islands. De fleste fikk uavhengigheten tilbake mellom 1960 og 1980. 

 ⬅  Bilde fra en sukkerplantasje på Jamaica.  

Amerika 

Englands første varige bosetting i Amerika ble etablert i Jamestown i 1607. Men i 1783 mistet Storbritannia sine tretten kolonier, etter over åtte år med uenigheter om skatteordning og styresett. 

Jamestown, Saint Helena, British Overseas Territories

Sør-Afrika 

I 1820 gikk rundt 5000 britiske nybyggere i land i Cape Town i Sør-Afrika – en viktig havn i handelsruten til India. I løpet av de neste åtti årene kjempet de mot boerne over kontrollen av regionen. Sør-Afrika fikk full uavhengighet fra England i 1931. 

Australia 

De første britene koloniserte Australia i 1788. Det er anslått at i løpet av de første to årene med kolonisering ble hele 90 prosent av urbefolkningen utslettet.  

Karikatur av britisk bosetting i Australia i 1850 tegnet av illustratøren John Leech.  ⮕ 

Karikatur av britisk bosetting i Australia i 1850 tegnet av illustratøren John Leech

Samveldet 

I 1949 ble Samveldet av nasjoner stiftet på frivillig basis. Det besto først av åtte uavhengige stater, der de fleste var tidligere britiske kolonistater. I dag er 2,4 milliarder mennesker i 54 land medlemmer av Samveldet. Alle anerkjenner den britiske dronningen som Samveldets overhode. Noen av landene anerkjenner også den britiske monark som statsoverhode.  

⬅  Samveldet har også et felles flagg. 

Kort om Det britiske imperium

Kilder:

  • Vitenskap & historie (nr. 2/2020)
    Orage Forlag AS
  • Iddeng, Jon Wikene: imperium i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet
    19. juni 2020 fra https://snl.no/imperium