Det britiske imperiets begynnelse 

Fra 1500-tallet til 1900-tallet 

Det britiske imperiet deles ofte inn i to deler: det første imperiet og det andre imperiet.

Et imperium er et rike som blir styrt en av en sentralmakt.

Det første imperiet startet da Storbritannia begynte å forme riker på 1500-tallet. I 1783 hadde imperiet kolonier (land eller områder utenfor moderlandet) i Amerika og Vestindia. Den første britiske bosettingen i Afrika var på James Island i Gambiaelva i 1661. Man mener at det første imperiet tok slutt da britene mistet de amerikanske koloniene i 1783.

Under andre del av det britiske imperiet vokste imperiet veldig. Britene tok over mer land enn noen gang før. Ved slutten av 1800-tallet besto det britiske imperiet av nesten en firedel av hele verdens landområder, og over 25 prosent av verdens befolkning. 30 prosent av Afrikas befolkning var også under Storbritannia.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Det britiske imperiets slutt 

Fra 1945 frem til i dag  

Etter andre verdenskrig gikk det sakte mot slutten for det britiske imperiet. Storbritannias økonomi var kraftig svekket etter krigene. India startet endringen da landet erklærte seg fritt i 1947.

 

I 1950-årene tillot den britiske regjering selvstendighet til Sudan, Gullkysten og Malaysia. Mange britiske kolonier hadde allerede fått selvstyre (retten til å bestemme over seg selv) da imperiet begynte å falle sammen.

 

I 1867 var Canada den første kolonien til å få selvstyre. Australia og New Zealand fulgte etter på begynnelsen av 1900-tallet. Landene var fortsatt knyttet til den britiske staten, men de hadde også en egen bestemmelsesrett. De neste 20 årene fikk store deler av de karibiske landene også sin frihet.

Den endelige slutten på imperiet vil mange si var i 1997. Da ble Hongkong del av Kina igjen. Likevel fikk området beholde noe av sin bestemmelsesrett.

Down arrow

1 / 4

Down arrow
Det australske flaget heist opp i en flaggstang

Canada 

Storbritannia vant over franskmennene i sjuårskrigen fra 1756 til 1763. Da underskrev de Parisavtalen. Denne sa at Frankrike måtte gi fra seg New France, som Canada var en del av, til det britiske imperiet. Canada er fortsatt del av Samveldet av nasjoner.

Mid-Victorian map of Canadian Eastern Provinces

De vestindiske øyer

Etter oppdagelsen av det amerikanske kontinentet, konkurrerte Europas stormakter om å erobre de karibiske øyene. I 1912 ble de britiske territoriene delt inn i åtte kolonier: Bahamas, Barbados, Britisk Guyana, Britisk Honduras, Jamaica, Trinidad og Tobago, Windward Islands og Leeward Islands. De fleste fikk selvstendighet tilbake mellom 1960 og 1980.

Amerika 

Englands første faste bosetting i Amerika var i Jamestown i 1607. Men i 1783 tapte Storbritannia sine tretten kolonier på grunn av krangler om skatter og styresett.

Jamestown, Saint Helena, British Overseas Territories

Sør-Afrika 

I 1820 gikk rundt 5000 britiske nybyggere i land i Cape Town i Sør-Afrika. Dette var en viktig havn i handelsruten til India. De neste åtti årene kjempet de mot boerne over kontrollen av området. Sør-Afrika fikk full frihet fra England i 1931.

Australia 

De første britene koloniserte Australia i 1788. Det sies at 90 prosent av urbefolkningen ble drept i løpet av de første to årene under britisk makt. Urbefolkning er det opprinnelige folket i området.

 

Karikatur av britisk bosetting i Australia i 1850 tegnet av illustratøren John Leech

Samveldet 

I 1949 ble Samveldet av nasjoner formet. Det besto først av åtte selvstendige stater der de fleste var tidligere britiske kolonistater. I dag er 2,4 milliarder mennesker i 54 land medlemmer av Samveldet. Medlemskap i Samveldet er frivillig.

Alle landene godtar den britiske dronningen som Samveldets øverste leder. Noen av landene har også den britiske monark som statsoverhode.

 

Kilder:

  • Vitenskap & historie (nr. 2/2020)
    Orage Forlag AS
  • Iddeng, Jon Wikene: imperium i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet
    19. juni 2020 fra https://snl.no/imperium