Under andre del av det britiske imperiet, på 1800-tallet, ekspanderte det kraftig. I denne perioden underla britene seg mer land – i flere verdenshjørner – enn noen gang før. Ved slutten av århundret besto det britiske imperiet av nær en firedel av hele verdens landområder og over 25 prosent av verdens befolkning. Bare i løpet av de siste 20 årene av 1800-tallet hadde britene gapt over mer enn 30 prosent av Afrikas befolkning.

I 1950-årene innvilget den britiske regjering uavhengighet til Sudan, Gullkysten og Malaysia. De ønsket ikke å risikere kolonikrig, slik Frankrike havnet i med Algerie. Mange britiske kolonier hadde allerede blitt selvstyrte da imperiet begynte å gå i oppløsning. 

Canada ble Storbritannias første selvstyrte stat (dominion) i 1867, etterfulgt av Australia i 1901 og New Zealand i 1907. Disse tidligere koloniene var i prinsippet fortsatt knyttet til den britiske kronen, men de hadde også en viss selvråderett. De neste 20 årene fikk mesteparten av det karibiske området sin uavhengighet. Barbados ble uavhengig i 1966, og resten av de karibiske øyene i øst fulgte etter på 1970- og 1980-tallet.  

⬅  Union Jack er den dag i dag en sentral del av Australias flagg. 

Den endelige slutten på imperiet vil mange si var i 1997, da Hongkong ble en administrativ region under Kina.