Det store energi-dilemmaet

Økt levestandard kan føre til høyere energiforbruk. Hva gjør vi da når vi ønsker at alle skal ha god livskvalitet, samtidig som vi ønsker å ta vare på kloden vår?

Accessibility icon Det store energi-dilemmaet

Hva vil du ofre?

Energi er viktig for blant annet livskvalitet, levestandard, matproduksjon og velferdsutvikling. Ville du byttet ut mobilen, favorittretten din eller varme i huset for at noen andre i verden kunne fått bedre levestandard?

Lite fornøyd kvinne under dyna med lue på.
Lite fornøyd kvinne under dyna med lue på.

Energi er viktig for alle

Energi er en forutsetning for utvikling. Enten det er «fornybare energikilder» eller «ikke-fornybare energikilder». Tilgang på energi er viktig for å ha en høy levestandard. Jo høyere levestandard, desto mer energi blir brukt. Høy levestandard betyr at vi har gode muligheter til å leve gode liv. Det betyr også at jo flere land som får høyere levestandard, desto mer energi trenger vi.

Hvem bruker mest energi?

Det landet i verden som bruker mest energi, er Kina, etterfulgt av USA og India. Dette er også de tre landene i verden med størst innbyggertall. Men hvilke land er det som bruker mest energi i forhold til antall innbyggere? Helt på topp finner vi Island og Norge.

Vi kan dele opp energiforbruk mellom land på flere ulike måter. En måte er å dele alle land inn i to kategorier: industriland eller utviklingsland. Industriland er land som Norge, Island, USA eller Sør-Korea – land med god økonomi og stor produksjon av handelsvarer.

Motsetningen til industriland er utviklingsland. Dette er land med svakere økonomi og utfordringer som begrenser velstanden. Eksempler på utviklingsland er Afghanistan, Haiti og Somalia.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Store fabrikkpiper slipper ut mye røyk.
Store fabrikkpiper slipper ut mye røyk.

Hva brukes energien til?

I Norge står industri og bergverk for det største forbruket av energi, etterfulgt av transport og private hjem. Det samme gjelder i de andre industrilandene. I utviklingsland er det i stor grad matproduksjon som bruker mest energi.

Mange kilder til energi

Mange tenker kanskje på elektrisitet når vi snakker om energi, men definisjonen på energi er «evnen til å utføre arbeid». Det betyr at det er mange kilder til energi. Disse er delt i to hovedgrupper: fornybare energikilder og ikke-fornybare energikilder.

Høyspentkabler som går gjennom et landskap.
Høyspentkabler som går gjennom et landskap.

Utviklingsland

De mest vanlige energikildene i verden er olje, kull og gass. Dette er fossilt brensel. Alle disse energikildene slipper ut klimagasser som har store konsekvenser for klimaet. I utviklingsland er spesielt kull en viktig energikilde. Kull er den billigste og enkleste kilden til energi.

Industriland

I industriland bruker vi stadig mer energikilder som er fornybare. Solkraft, vindkraft og vannkraft er alle kilder til energi som ikke slipper ut klimagasser. Disse energikildene kan vi heller ikke bruke opp. I Norge kommer hele 62 prosent av energien fra fornybare energikilder – blant annet vannkraft. Til sammenligning produserer Russland kun 3 prosent fornybar energi, og USA kun 10 prosent. 

Vannkraftverket i Gudbrandsdalen
Vannkraftverket i Gudbrandsdalen

Energi og levestandard

Levestandard er alt som gjør at en person  har det godt. Tilgang på bil, utstyr som gjør livet lettere å leve og en god økonomi er alle ting som hever levestandarden. Dette betyr at et land som Norge, med mange biler, datamaskiner og oppvarmede boliger, regnes som et land med høy levestandard.

Med bedre levestandard får vi tilgang til flere ting som bruker energi. Det betyr ofte høyere forbruk av energi. Likevel kan man se at i land som Norge har det skjedd en effektivisering av energibruken. Moderne utstyr bruker energien på en mye mer effektiv måte enn tidligere.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Har alle tilgang på moderne teknologi?

I utviklingsland hvor levestandarden øker, får flere tilgang på teknologi. Dette kan være boliger med oppvarming, utstyr til matlaging eller transportmidler.

Tilgangen på moderne og energieffektiv teknologi er mindre i utviklingsland enn i industriland, foreløpig.

I mange utviklingsland fraktes energien ofte gjennom gamle og utdaterte gassrør, kabler og ledninger. Dette gjør at mye energi sløses bort til ingenting. Derfor kan energiforbruket i utviklingsland være større enn i industriland, selv om behovet skulle vært likt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Energibruk og klima

Energibruk er den største kilden til klimautslipp. Rundt to tredjedeler av klimagassene kan knyttes til bruk av fossilt brennstoff for å lage energi. Mange land har skrevet under Paris-avtalen. Med den har man blitt enige om å jobbe for et bedre klima. Er det ikke bare å bruke flere fornybare energikilder, da, for å nå disse målene?

For å nå målene som ble satt i Paris-avtalen, er det ikke bare å ta i bruk flere fornybare energikilder, da?

📷  Canadas statsminister Justin Trudeau var en av de mange statslederne som signerte Paris-avtalen i 2016.
Canadas statsminister Justin Trudeau signerer Paris-avtalen i 2016
Canadas statsminister Justin Trudeau signerer Paris-avtalen i 2016

Vanskelig opptur

I India har en stor gruppe fattige fått bedre levestandard. Det vil si at veldig mange har et annet energibehov enn tidligere.

Den billigste og mest tilgjengelige energikilden i India er kull. India har nemlig tilgang på over 100 milliarder tonn kull. Kull er en vanlig energikilde i utviklingsland.

Landet nekter å begrense bruken av kullkraft til tross for stor luftforurensing. En av konsekvensene blir at barn må holdes hjemme fra skolen.

Det koster nemlig mye å slutte med kull. Grønnere energikilder er for dyrt. Dette er penger som mange utviklingsland ikke har. De er helt avhengige av økonomisk støtte fra rikere land.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Alt har en pris

Nesten all teknologi inneholder deler som trenger mineraler eller metaller. Dette er råvarer som oftest må utvinnes fra fjell. I en mobiltelefon kan det være opptil 40 ulike metaller.

Dette gjelder også utstyret vi trenger for å hente ut den fornybare energien, slik som vindmøller og solceller. For å bygge en stor vindmølle trengs 30 tonn kobber, over 2 tonn bly og 1 tonn aluminium. Pluss noen hundre kilo hver av flere sjeldne metaller.

Alt dette må utvinnes. Gruvedrift på land bruker enorme landarealer og kan forurense områdene rundt. Gruvedrift under vann kan forstyrre det biologiske mangfoldet i sjøen. Alt har sin pris.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mobiltelefonen med bakdelen tatt av
Mobiltelefonen med bakdelen tatt av

Hvordan skal energi-dilemmaet løses?

Verden står overfor en dobbel utfordring: Vi må kunne tilby energi til dem som trenger det, samtidig som vi må forurense mindre. Dette kan vi kalle et energi-dilemma. Disse utfordringene står vi midt oppi, og fremover vil det bli viktig å finne ut av hvordan dette skal løses.

Kan vi fortsette å leve som vi gjør, mens vi samtidig ønsker at utviklingslandene ikke skal øke energibruken sin? Er vi nødt til å endre måten vi selv lever på? Bør vi støtte utviklingsland med midler til å bruke mer grønn energi?

Ifølge FNs verdenserklæring om menneskerettigheter skal vi sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. Hvordan kan man fordele godene samtidig som vi bevarer et godt klima?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

  • Stoltz, Gerhard; Sterri, Aksel Braanen: levestandard i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 27. juni 2022 fra https://snl.no/levestandard
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. UN Photo / Amanda Voisard
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images