Eldre litteraturhistorie på null komma niks:
Del 4: Opplysningstid
Hvorfor skal du lese om skalden Gunlaug som ofret livet for sin store kjærlighet Helga? Eller om fantasiene til den forvirrede ridderen Don Quijote? Hva er vitsen med å lese eldgamle salmer om himmel og helvete? Eller komedien om stakkaren Jeppe som omtrent drikker seg i hjel? Alle disse tekstene er flere hundre år gamle. Holder det ikke å lese litteratur fra vårt eget århundre?
Magisk bok ligger åpen på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka lyser.
Eldre tekster kan lære oss mye om fortiden
Hva trenger du for å komme inn i et hus? En nøkkel. Det er nettopp det gamle bøker blir. En nøkkel til å forstå den tidens samfunn. Lære om hvilke ideer, tanker og verdier de hadde i tiden bøkene ble skrevet. Vi blir kjent med hvordan folk vokste opp før. Vi lærer om hvordan forholdene var helt annerledes enn de er nå.
Gulnet papir, blekkhus og en fjærpenn ligger på et gammelt trebord.
Litteratur deles inn i historiske perioder
Litteraturhistorie. Hva betyr det? Det er tekster som er skrevet fra nå og bakover i tid. Historien deles inn i perioder. Dem kjenner vi igjen på hvordan folk levde. Og hva som var viktig i samfunnet. Det samme gjelder for kunsten og musikken. Og for hvordan man bygde hus. Dette er den fjerde teksten i serien «Eldre litteraturhistorie på null komma niks». Den handler om opplysningstiden.
En tid for de store spørsmålene
Under den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet ropte folk: «frihet, likhet og brorskap». Opplysningstiden handlet mye om dette. Folk var lei av å bli behandlet dårlig av de som bestemte lovene. Lovene var ikke rettferdige. Mange følte seg også urettferdig behandlet av Gud og kirken. Nå var tiden inne for å tenke annerledes. Våge å stille spørsmål om urettferdigheten.
Kobberstikk av mange pent kledde menn som sitter eller står mens de skriver eller samtaler med hverandre.
Kobberstikk av en nasjonalforsamling med mange menn.
Portrett av Ludvig Holberg.
En mann står på en stor stein i en underjordisk hule der sollyset lyser ned fra huleåpningen.
Litteraturen skulle endre samfunnet
Holberg brukte litteraturen for å kritisere samfunnet. Han skrev om ytringsfrihet, likhet for loven, kjønnsroller og maktfordeling. Litteraturen skulle få folk til å tenke over problemer i samfunnet, og gjøre noe med dem. Ytringsfrihet er å ha lov til å si, skrive og mene det du vil.
Portrett av Georg Brandes.
En hånd som blar et ark med bilde av en tørr ørken slik at det kommer fram et ark med grønn natur.
Holberg har ikke gått ut på dato
Det er fortsatt mange forfattere som kritiserer samfunnet. Målet er det samme som på 1700-tallet. Litteraturen skal få folk til å diskutere positive og negative sider ved samfunnet.
Blyant med glødende og rykende spiss på sort bakgrunn.
Ble du nysgjerrig på andre litteraturhistoriske perioder?
Åpen bok ligger på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka avgir et skinnende lys.
Kilder:
- Krefting, Ellen: opplysningstiden i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2023 fra https://snl.no/opplysningstiden
- Sejersted, Jørgen Magnus: Ludvig Holberg i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2023 fra https://snl.no/Ludvig_Holberg
- Brøndsted, Mogens: Georg Brandes i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2023 fra https://snl.no/Georg_Brandes
- Blaker Strand, Vibeke: Verdenserklæringen om menneskerettigheter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2023 fra http://snl.no/Verdenserkl%C3%A6ringen_om_menneskerettigheter
- Drangsholt, Janne Stigen: Zeshan Shakar i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2023 fra https://snl.no/Zeshan_Shakar
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Offentlig eiendom
-
Getty Images
-
Offentlig eiendom
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-