Eldre litteraturhistorie på null komma niks:
Del 5: Romantikken
Hvorfor skal du lese om skalden Gunlaug som ofret livet for sin store kjærlighet Helga? Eller om fantasiene til den forvirrede ridderen Don Quijote? Hva er vitsen med å lese eldgamle salmer om himmel og helvete? Eller komedien om stakkaren Jeppe som omtrent drikker seg i hjel? Alle disse tekstene er flere hundre år gamle. Holder det ikke å lese litteratur fra vårt eget århundre?
Magisk bok ligger åpen på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka lyser.
Eldre tekster kan lære oss mye om fortiden
Hva trenger du for å komme inn i et hus? En nøkkel. Det er nettopp det gamle bøker blir. En nøkkel til å forstå den tidens samfunn. Lære om hvilke ideer, tanker og verdier folk hadde i tiden tekstene ble skrevet. Vi blir kjent med hvordan folk vokste opp før. Vi lærer om hvordan forholdene var helt annerledes enn nå.
Gulnet papir, blekkhus og en fjærpenn ligger på et gammelt trebord.
Litteratur deles inn i historiske perioder
Litteraturhistorie. Hva betyr det? Det er tekster som er skrevet fra nå og bakover i tid. Historien deles inn i perioder. Dem kjenner vi igjen på hvordan folk levde. Og hva som var viktig i samfunnet. Det samme gjelder for kunsten og musikken. Og for hvordan man bygde hus.
Dette er femte og siste tekst i serien «Eldre litteraturhistorie på null komma niks». Den handler om romantikken.
Tok avstand fra vitenskap og fornuft
Romantikken i Europa varte fra slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet. Forfattere begynte å skrive helt andre bøker enn tidligere. Nå skulle det ikke handle om vitenskap og fornuft.
Natur og følelser
De romantiske forfatterne skrev om natur og følelser. De var opptatt av å skrive om natur som ikke var ødelagt av mennesker. Naturen var noe man skulle passe på, for den var skapt av en gud. Samtidig var det viktig å skrive om egne følelser. Bøkene handlet ofte om kjærlighet, svik og storslått natur.
1 / 2
En sti som går igjennom en frodig og grønn skog.
Den romantiske forfatteren
Romantikken kan deles inn i tre retninger: venstre, høyre og nasjonalromantisk.
Venstre-romantikerne ønsket å endre samfunnet. De var opptatt av politikk og drømte om et godt samfunn for alle. De mente at alle land burde styre seg selv. Ingen land hadde rett til å bestemme over et annet land. Den norske forfatteren Henrik Wergeland var en viktig venstre-romantiker.
📷 «Bjerk i storm» av J.C.Dahl (1849) kan symbolisere Norges kamp for å bli et selvstendig rike på 1800-tallet.
Drømmende og nasjonalromantiske
Høyre-romantikeren drømte og lengtet. Ofte til middelalderen, barndommen eller til uberørt natur. Johan Sebastian Welhaven var en høyre-romantiker som skrev mye om norsk natur.
Så har vi nasjonal-romantikeren. Denne kunstneren ville finne det som var typisk norsk. Gjennom tekster, musikk og malerier ville de finne den norske folkesjelen.
1 / 2
Enormt bjerketre som står på kanten av et stup.
Wergeland versus Welhaven
Litteratur handlet ikke bare om den norske folkesjelen. Mange diskuterte også hva litteraturen egentlig skulle være. Wergeland og Welhaven var helt uenige.
Fyllepenn bryter seg gjennom stein og viser kraften til pennen.
Henrik Wergeland
Wergeland ønsket å leke med språket. Han ville skrive akkurat det han følte for. Da ønsket han ikke å følge en oppskrift.
📷 Portrett av Henrik Wergeland.
Johan Sebastian Welhaven
Welhaven mente at forfattere skulle skrive dikt etter bestemte regler. Han blir derfor kalt en klassisist. Han var en forfatter som ønsker å følge gamle tradisjoner.
📷 Portrett av Johan Sebastian Welhaven.
To helt ulike dikt
Nå skal du få lese deler av to ulike dikt. Dette er typiske eksempler på hvor forskjellig Welhaven og Wergeland skrev. De to var også uenige om andre ting. Ikke minst politikk. Wergelands lillesøster, Camilla Collett, forelsket seg i Welhaven. Det skapte også konflikter mellom dem.
📷 Portrett av Camilla Collett.
En villand svømmer stille (Søfuglen)
Johan Sebastian Welhaven, 1836
En villand svømmer stille
ved øens høye kyst,
de klare bølger spille
omkring dens rene bryst.
To ender med grønt hode svømmer på et stille vann som reflekterer blå himmel og grønne trær.
Meg selv
Henrik Wergeland, 1841
Når jeg lukter til et grønt blad, glemmer jeg bedøvet
fattigdom, rikdom, fiender og venner.
Min katts stryken mot mitt kinn utglatter alle hjertesår.
I min hunds øyne senker jeg mine sorger som i en dyp brønn.
En trist hund med lys pels ligger med hodet på et tregulv.
Byggingen av nasjonen Norge
1800-tallet var en svært viktig periode i norsk historie. Norge blir et moderne industriland. Landet styres av demokrati, og folket bygger en sterk nasjon. I dag nyter vi godt av dette arbeidet.
To viktige stemmer
Wergeland og Welhaven var viktige for norsk diktning på 1800-tallet. De utviklet språket og kjempet for norsk kultur. Vi har fortsatt mye å lære av det de skrev, og ikke minst av deres engasjement for litteratur og samfunn.
1 / 2
Stortinget
Ble du nysgjerrig på andre litteraturhistoriske perioder?
Åpen bok ligger på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka avgir et skinnende lys.
Kilder:
- Hagen, Erik Bjerck: romantikken – litteratur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. februar 2023 fra http://snl.no/romantikken_-_litteratur
- Johan Sebastian Welhaven i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. februar 2023 fra https://snl.no/Johan_Sebastian_Welhaven
- Sejersted, Jørgen Magnus: Henrik Wergeland i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. februar 2023 fra https://snl.no/Henrik_Wergeland
- Solbakken, H. M., Nyhus, J. Ø. (2019, 9. januar). Romantikken. NDLA. https://ndla.no/article/17076
- Wergeland, H. (2019, 8. januar). Meg selv. NDLA. https://ndla.no/article/17121
- Engan, O., Tørdal, R. M. (2019, 8. januar). Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. NDLA. https://ndla.no/article/17078
- dikt.org (28.02.23): Søfuglen
https://dikt.org/S%C3%B8fuglen
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
J.C. Dahl / Offentlig eiendom
-
Getty Images
-
Carl Peter Lehman / Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom
-
Carl Peter Lehman / Oslo Museum / Offentlig eiendom
-
Johan Gørbitz / Oslo Museum / Offentlig eiendom
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Stortinget
-
Getty Images
-
