Har vi sluttet å utvikle oss?
Alle mennesker som lever i dag stammer fra én kvinne som levde i Øst-Afrika for rundt 200 000 år siden. Forskerne kaller henne Eva, og hennes gener eller arvestoff finnes fortsatt i alle cellene våre. På Evas tid fantes det få mennesker, og bare hennes etterkommere er igjen i dag. Litt etter litt har de spredt seg over hele kloden. Selv om vi altså har fordelt oss utover hele verden, er vårt arvestoff veldig likt. Det er ingen tydelige forskjeller mellom folk i de ulike verdensdelene, eller i ulike grupper av mennesker. Det er faktisk større forskjeller mellom sjimpansers gener enn våre. Siden vi er så like, lurer noen på om vi faktisk har sluttet å utvikle oss.
Menneskets evolusjon med et menneske med smarttelefon
Noen egenskaper gir en fordel
For at evolusjon eller utvikling skal skje, må det bli født flere mennesker enn dem som overlever. Disse må være forskjellige, og forskjellene må være arvelige. De arvelige egenskapene overføres fra foreldre til barn. Noen egenskaper passer bedre til omgivelsene enn andre. Mennesker med slike egenskaper har større sjanser for å vokse opp og få barn, og da går disse egenskapene videre til barna.
Prosessen av hvordan en solsikke blomstrer
Nye egenskaper
Nye egenskaper kommer til på tre ulike måter.
Mutasjon
Når en mann og en kvinne får barn, kopieres arvestoffet deres, og barnet får en blanding av mors og fars gener. Men når arvestoffet kopieres, hender det at det sniker seg inn små feil. Slike feil kalles mutasjoner. Noen slike mutasjoner merkes ikke. Andre kan gi nye, gode egenskaper, mens andre igjen kan gi dårlige egenskaper.
Genflyt
Nye egenskaper kan også komme til med arvestoff fra andre folkegrupper. Hvis to folkegrupper lever fra hverandre i mange år, vil de utvikle seg forskjellig. Hvis de så kommer sammen igjen og deler arvestoff, får vi nye blandinger av arvelige egenskaper. Dette kalles genflyt.
Reproduksjon
En baby får gener fra begge foreldrene, og slik settes nye blandinger av gener sammen. Men mennesket er en ung art. Vi formerer oss sakte i forhold til mange andre dyr, og det er grenser for hvor mange nye egenskaper som oppstår blant en gruppe mennesker i løpet av noen hundre tusen år. Ditt arvestoff er bare 0,1 prosent ulikt fra mitt. Selv om vi ser ulike ut, har alle mennesker i verden nære genetiske bånd.
1 / 3
Miljø og naturlig utvalg
Arv og biologi er ikke det eneste som utvikler oss. Også miljøet er viktig. For at nye egenskaper skal gå i arv, må de øke vår sjanse for å overleve. Hvis et menneske har egenskaper som gjør at det overlever bedre og får flere barn enn andre, har dette menneskets gener bedre sjanser for å gå i arv til neste generasjon.
Naturforskeren Charles Darwin kalte det naturlig utvalg. Dette betyr at det gjelder å ha egenskaper som gjør at du kan passe godt inn i omgivelsene. Når omgivelsene endrer seg, blir kanskje andre gener nyttigere i det nye miljøet. Den best tilpassede, er den som klarer seg best. Det er her menneskets utvikling blir mer sammensatt. Gjennom kultur, vitenskap og teknologi forandrer vi stadig omgivelsene våre, og slik påvirker vi naturen og biologiens rolle.
1 / 2
Charles Darwin illustrasjon
Fra Eva til Lucy
Våre forfedre var helt avhengige omgivelsene de levde i. Tenk på Lucy, en kvinne som levde for 3,2 millioner år siden, og som vi har avdekket fossilet av. Hun hadde apeliknende trekk som en stor kjeve, lange armer og pels, men hun gikk på to bein. Hun levde i trærne, men omgivelsene var i endring – trærne forsvant, og Lucy måtte være mer og mer på bakken. Egg som er funnet i nærheten av henne, tydet på at hun samlet mat.
I tiden som gikk mellom Lucy og Eva ble forfedrene våre tvunget ut av skogene og ut på slettene på grunn av klimaendringer. De måtte bevege seg rundt under stekende sol for å overleve, og kroppshåret ble en plage. Slik ble det en fordel med naken hud og mulighet for å svette, for å kunne kvitte seg med kroppsvarme. Press fra omgivelsene tvang genene til forfedrene våre til å endre seg.
1 / 2
Ape, Lucy
Hjernen utvikler seg
Gjennom reproduksjon, mutasjoner og genflyt utviklet mennesket med tiden større hjerne, mindre kjeve og mer sammensatte sosiale grupper. Vi lærte å lage ild og fant opp verktøy, og etter hvert som vi ble smartere, forandret vi omgivelsene mer og mer. Dette forandret alt. Da man begynte å dyrke mat for rundt 10 000 år siden, forandret historien vår seg igjen drastisk, og det gjorde genene også. Plutselig kunne vi dyrke vår egen mat etter behov, like ved der vi bodde.
Endringer i menneskekroppen
Forskere ved Harvard-universitetet i USA har undersøkt gener fra 230 personer som levde for mellom 8500 og 2300 år siden, og funnet flere spennende forskjeller i høyden vår, måten kroppen håndterer mat og hudfarge.
For eksempel dukket det for rundt 4000 år siden opp en mutasjon som gjorde at voksne mennesker kunne fordøye melk. Lys hud ble vanligere, noe som kan komme av at folk spiste mer planter og fikk i seg mindre D-vitamin. Immunforsvaret endret seg også, så det ble mulig for folk å leve tettere innpå hverandre uten å bli syke.
1 / 2
Kunnskap og kultur endrer omgivelsene våre
Hos mennesket er det altså ikke bare genene som går i arv. Vi overfører også kulturen vår til de som kommer etter oss. Kulturen har hjulpet oss å tilpasse oss. Vi har lagd klær og bygd hus, dyrket planter og temmet dyr for å skaffe oss god tilgang til mat.
Vi har bygd båter, biler og fly for å kunne bevege oss rundt i verden. Vi har funnet opp medisiner mot skader og sykdommer. Vi kan til og med overleve i verdensrommet. Vi har gjort omgivelsene trygge og dempet alt det som presser andre arter til å forandre seg over tid. Kunnskap og kultur endrer omgivelsene og dermed også hva som driver utviklingen vår videre. Spørsmålet er hvordan måten vi lever på i dag vil påvirke menneskenes utvikling inn i framtida.
1 / 2
Astronaut i verdensrommet
Vrakgods fra evolusjonen
Kroppen vår har spor av tidligere egenskaper vi ikke trenger lenger.
Øremuskler
Muskler rundt ørene hjelper katter og hunder til å rette ørene mot lyder. Noen mennesker kan «vifte» med ørene, men det er ikke særlig nyttig for oss lenger.
Armmuskel
Dette er en underarmsmuskel som har blitt overflødig, siden vi ikke lenger klatrer i trærne. 14 prosent av alle mennesker mangler den helt.
Blindtarm
Selv om vi ikke trenger blindtarmen for å overleve, er den kanskje ikke helt unyttig. Den kan ha betydning for sunne tarmbakterier.
Vomeronasal-organ
Mange dyr bruker dette organet til å gjenkjenne kjemiske stoffer. Vi vet ikke om det fortsatt fungerer hos oss.
Visdomstenner
Fire ekstra jeksler var nyttige for forfedrene våre, som hadde større munn og spiste grovere mat. Vi trenger dem ikke, og noen mangler dem helt.
Halebein
Mennesker har hale i mors mage, men den blir borte før fødselen. Vi sitter igjen med et kort halebein.
1 / 4
Vrakgods fra evolusjonen, en illustrasjon av hva Kroppen vår har spor av tidligere egenskaper vi ikke trenger lenger
Kilder:
- Historien om mennesket junior (2020)
Orage Forlag AS
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
