Fra krig til fred

Etter 1. og 2. verdenskrig lå Europa i ruiner etter mange år med konflikter og krig.

I 1950 foreslo den franske utenriksministeren, Robert Schuman, å opprette noe som ble kalt Den europeiske kull- og stålunionen. Hensikten var å få landene til å samarbeide om handel og økonomi, fremfor å gå til krig med hverandre. Avtalen trådte i kraft i 1952, og var starten på det vi i dag kjenner som EU.

De første landene som var med i unionen var Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg.

Kullfabrikker

EUs fire friheter

EU bygger hele sin organisasjon på de fire friheter. Disse ble skrevet i Romatraktaten i 1957. Traktat er en avtale, og målet var å skape mest mulig frihet innenfor unionen.

De fire frihetene til EU er …

  • … fri flyt av tjenester. Hvis en kommune skal bygge et nytt rådhus, må de legge ut dette på anbud. Da kan alle byggeselskaper fra EU konkurrere om å få bygge det. De som har det beste tilbudet, vinner anbudet.
  • … fri flyt av kapital. Penger kan settes inn i banker hvor som helst i EU.
  • … fri flyt av varer. EU-land kan selge sine varer til andre EU-land uten å betale ekstra toll (avgift).
  • … fri flyt av mennesker. Alle i EU kan flytte til et annet EU-land for å jobbe og studere.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Containerskip

Historien om EU

 

 

 

 

 

 

Utvidelse og funksjon

EU har vokst med flere medlemsland de siste tiårene. Unionen har stor påvirkning på vår hverdag. Mat, medisiner, sikkerhet og forskning blir regulert av EU. Samtidig har EU strenge krav på hvem som kan bli medlem. Et av kravene er at landet må være demokratisk. Det må være åpne valg, og folk må kunne bruke stemmeretten sin. Derfor vil mange påstå at EU har vært en stor pådriver av demokrati i Europa.

Siden 2020 har EU bestått av 27 medlemsland.

EU

EUs viktigste institusjoner

Europaparlamentet
Folk i EU stemmer inn 705 politiske representanter i Europaparlamentet. De blir stemt inn på grunn av politikken de står for, og ikke hvor de kommer fra.

EU-parlamentet har ansvar for å lage lover og fordele penger til de ulike medlemslandene. De passer også på at de med makt ikke misbruker den. Derfor kan man nesten si at parlamentet har mest makt i EU. Parlamentet befinner seg i Brussel, Belgia.

📷  Europaparlamentet i Brussel.

Europakommisjonen
Kommisjonen ledes av en president, og har den utøvende makt i unionen. Det betyr at de bestemmer hvordan unionen skal drives. Sittende president fra 2019 er tyske Ursula von der Leyen. Kommisjonen passer på at de andre EU-landene følger lovene. Kommisjonen befinner seg i Brussel, Belgia.

Ministerrådet
Rådet er satt sammen av ministere fra medlemslandene for å diskutere ulike saker. For eksempel kan finansministerne i alle EU-landene samles for å diskutere økonomi.

Euroen
I 2002 ble euroen innført i land som Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Belgia og Nederland. Euro er en felles myntenhet som skal gjøre det enklere å handle i EU.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
EU-parlamentet

EU og Norge

EU er Norges viktigste handelspartner, men Norge er ikke medlem i EU. Det har den norske befolkningen sagt nei til to ganger. Det skjedde under folkeavstemning i 1972 og 1994.

Under folkeavstemningene var det organisasjonen Europabevegelsen som var for EU, og Nei til EU som var imot.

Selv om Norges befolkning stemte nei til EU, fikk Norge likevel en handelsavtale. Avtalen som forkortes EØS gir Norge tilgang til EUs indre marked. Dette gjør at Norge må godta en del lover fra EU selv om vi ikke sitter i Europaparlamentet. EØS-avtalen styrer ikke Norges landbruk- , fiskeri- og oljepolitikk.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Norge og EU flagg

EØS og norske bønder

 

Brexit

Storbritannia har lenge vært medlem av EU, men har ofte vært uenig i politikken. I 2016 hadde Storbritannia en folkeavstemning om de skulle «bli» eller «forlate» EU. Britene stemte for å melde seg ut. I januar 2021 ble de enige om en handelsavtale med EU. Det tok mange år å bli enige om det.

Vi kaller Storbritannias avskjed med EU for Brexit (av «Britain» og «exit»). Mange av de som var for å melde seg ut av EU, fokuserte mest på innvandringspolitikk. De snakket mindre om ulempene med å melde seg ut.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Brexit ballonger

Forløpet til Brexit

 

EUs utfordringer

EU får ofte anerkjennelse for å skape fred og stabilitet i Europa. Likevel har EU hatt store utfordringer.

I 2008 ble det finanskrise i mange EU-land. Det ble stor arbeidsledighet, og pengene ble lite verdt. Mange land måtte låne store summer for å få samfunnet til å fungere. Hellas var et av landene som måtte få hjelp fra EU.

Finanskrisen gjorde at mange ble misfornøyde med EU. Landene i nord følte at de måtte betale for feilene til landene i Sør-Europa. Landene i sør var misfornøyde med å måtte betale tilbake det de lånte fra EU.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Myntstabel

Fred og demokratisk utvikling i Europa

I 2012 fikk EU Nobels fredspris for sitt fredsarbeid i Europa.

EU får anerkjennelse for at Tyskland og Frankrike ble venner etter 2. verdenskrig.

På 1980-tallet jobbet EU for å gjøre Hellas, Portugal og Spania demokratiske. På starten av 1990-tallet fikk mange land i Øst-Europa mulighet til å ble medlem av EU. En av grunnene til det var Berlinmurens fall i 1991.

Skillet mellom øst og vest i Europa er i stor grad brutt ned. Demokratiet er styrket i mange land, og flere nasjonale konflikter er avsluttet.

EU er også en stor pådriver for menneskerettigheter i Europa.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Berlinmuren

EU og covid-19

EU har ikke hatt det enkelt med finanskrise, Brexit og en global pandemi. Under pandemien med covid-19 prøvde EU å hjelpe alle medlemslandene til å sikre seg vaksiner. Denne avtalen gjelder også for Norge.

Covidvaksine i EU

Veien videre

EU har godkjent prosjektet «Green Deal» for å komme ut av krisen etter pandemien. Avtalen har som mål å gjøre EU mer bærekraftig og miljøvennlig.

I Norge er EU-debatten satt på vent, men i fremtiden vil det nok bli nye folkeavstemninger om ja eller nei til EU.

Hva er Green Deal?

Green Deal

Kilder:

  • Claes, Dag Harald; Hveem, Helge; Tranøy, Bent Sofus:
    Global økonomi, krise og politisk styring (2012)
    Oslo. Universitetsforlaget.

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Nrk skole
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Nrk skole
    8. Getty Images
    9. Nrk skole
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images – YouTube