Fest og feiringer året rundt!

Vi mennesker har behov for å markere høytider og arrangere fest for å feire livets mange faser. Over hele verden feires og festes det, og det er helt forskjellige tradisjoner i de ulike landene. Det er store forskjeller bare her i Norden. Hver måned har sine markeringer og feiringer et eller annet sted i verden. La oss bli litt kjent med noe av det som skjer i januar, februar og mars. 

📷  Nyttårsraketter over den forbudte by i Kina.
Hva skjer i april, mai og juni?
Hva skjer i juli, august og september?
Hva skjer i oktober, november og desember?
Nyttårsaften med fyrverkeri over den forbudte by i Kina.
Nyttårsaften med fyrverkeri over den forbudte by i Kina.
Januar med hvit skrift på sort bakgrunn.
Januar med hvit skrift på sort bakgrunn.

Kinesisk nyttår

Nyttårsfeiringen er kinesernes viktigste fest. Kinesisk nyttår starter ved andre nymåne etter vintersolverv. Det skjer ca mellom 21. januar og 20. februar. Lenge etter vår egen nyttårsfeiring. Feiringen varer i ca to uker fra nymåne til fullmåne. Da har skolene fri.

Eget dyretegn

Hvert kinesisk år har sitt dyretegn. Før nyttårsfeiringen er butikkene fulle av varer med dette dyretegnet på. Dyretegnet for 2023 er haren. Dyretegnet som gjelder det året man blir født, beskriver personens egenskaper.

📷  I 2022 var det tigerens år.

Stor familiefest

Den kinesiske nyttårsfeiringen er en stor familiefest. Mange reiser langt for å møte familien. Det er vanlig å spise dumplings. Det er klebrige riskaker. Tallet 8 betyr lykke. Derfor inneholder ofte nyttårsmiddagen åtte retter. Barna får penger i røde konvolutter for lykke. I gatene er det lange parader med musikk og figurer av alle slag.

Lunar New Year

Kinesisk nyttår er en del av Lunar New Year. Det er en stor feiring av nyttår i mange asiatiske land som Japan, Vietnam og Sør-Korea.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Illustrasjon i tigerens år i Kina i gull på rød bakgrunn.
Illustrasjon i tigerens år i Kina i gull på rød bakgrunn.

Nyttårsraketter

Så er det tid for nyttårsrakettene. De lager masse lyd og er utrolig flotte å se på. Frem mot midnatt avfyres det mer raketter i Kina enn noe annet sted i verden. Denne kvelden skal onde ånder skremmes bort og det nye året feires.

Lanternefestivalen i Taiwan

Den femtende dag i den første måneden i månekalenderen feires lanternefestivalen i Taiwan. Flere asiatiske land bruker månekalender. I en månekalender er hver måned 29 ½ dager, noe som gir 354 dager i et år. I Europa brukes solkalender som har 365 dager.

Gammel tradisjon

Lanternefestivalen er en svært gammel tradisjon. Den ble populær igjen på 1990-tallet. Med fyrverkeri skulle man skremme bort ondskap og sykdom. Lanternene skulle vise at landsbyen var trygg. På lanternene skriver folk private ønsker.

Lanternene flyr

Det er et magisk syn når tusenvis av lanterner flyr opp i lufta. Men helt ufarlig er det ikke. Lanternene er laget av papir. Brannvesenet står klare til å slukke eventuelle branner som oppstår.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Februar i hvit skrift på sort bakgrunn.
Februar i hvit skrift på sort bakgrunn.

Valentinsdagen

Hvert år den 14. februar feires Valentinsdagen. Da feirer man kjærlighet og romantikk med kort og gaver. Man gir til kjæresten eller den man er forelsket i. Kanskje til og med hemmelig forelsket.

Feires i mange land

Valentinsdagen feires i mange land. Den er aller mest populær i engelsktalende land. Man kan også vise venner at en er glad i dem. Sjokolade eller roser er de mest vanlige gavene man kan gi.

Populær bryllupsdag

På Filippinene er 14. februar den mest populære datoen å gifte seg på.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Les mer om Valentinsdagen
Mann står foran en sittende kvinne og han holder røde roser bak på ryggen.
Mann står foran en sittende kvinne og han holder røde roser bak på ryggen.

Dragobete

Dragobete er den rumenske kjærlighetsdagen. Det er en feiring av at våren kommer. Dagen feires 24. februar. I følge tradisjonen møtes jenter og gutter for å lete etter vårblomster.

Midt på dagen løper jentene gjennom landsbyen. Gutter som har forelsket seg, løper etter. Den raskeste gutten vinner. Men jenta kan velge å kysse ham eller ikke foran alle de andre. Myten forteller at deltakere i Dragobete skal være beskyttet mot sykdom resten av året.

Twitter-faksimile av merkedagen dragobete

Mardi Gras

Mardi Gras er fransk og betyr fetetirsdag. Det er dagen før askeonsdag. Det feirer starten på 40 dagers faste fram mot påske. På fetetirsdag skal man fete seg opp før man går inn i fastetiden. Fasten skal etter tradisjonen være uten kjøtt og fet mat. Feiringen foregår litt forskjellig i ulike land. Ofte feires det med opptog med folk som kler seg ut og bruker fargerike masker.

Karneval

I Norge kalles fetetirsdag også fastelavn. Altså kvelden før fasten. Det feires mange steder med fastelavnsboller og karneval, men oftest på søndagen før. New Orleans i USA er berømt for sin Mardi Gras-feiring. Den starter allerede 12 dager etter jul. Der fylles gatene med fargerike parader og karneval dag og natt. Ikke rart mange turister vil besøke byen i denne perioden. Rio de Janeiro i Brasil feirer også Mardi Gras med stor karnevalsfeiring.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fargerike masker til karneval.
Fargerike masker til karneval.

Kalevaladagen

Kalevaladagen i Finland feires 28. februar. Dagen feires for å vise viktigheten av finsk språk og kultur. Navnet kommer av Finlands nasjonale dikt Kalevala. Det er et dikt om helter med 50 vers. De er skrevet på en tradisjonell finsk måte. Tekstene var opprinnelig muntlige fortellinger. På 1800-tallet samlet og skrev Elias Lönnrot fortellingene ned.

Kalevala har spilt en viktig rolle for finsk identitet, språk og kultur. Ikke minst etter at Finland ble en selvstendig nasjon i 1917. Dagen blir markert med fest og god mat.

📷  Maleri av Elias Lönnrot. Kunstner: Bernhard Reinhold.  
Maleri av Elias Lönnrot.

Hinamatsuri

I Japan feires den store jentedagen 3. mars. Da feires jenters helse og lykke. Det viktigste i feiringen er Hina-dukker som japanske jenter får av foreldre eller besteforeldre når de blir født.

Kledd i tradisjonelle klesdrakter

Dukkene settes gjerne i en trapp. Trappa dekkes ofte med et rødt teppe for lykke. De øverste dukkene forestiller keiseren og keiserinnen. På trinnene under er det hoffdamer, musikere, krigere og andre personer. Alle dukkene er kledd i tradisjonelle drakter fra keiserperioden. Den kalles Heian (fra 794 til 1185 e.Kr).

Dukkene må pakkes ned i tide

Dukkene kan være framme fra slutten av februar til 3. mars. Det sies at det kan bli vanskelig å gifte bort jentene om dukkene pakkes ned senere. Noen steder sendes dukker nedover en elv. Tanken er at dukkene skal ta med seg sykdom og onde ånder nedover elva.

Pynter med ferskenblomster

På Hinamatsuri pynter man med ferskenblomster. Det settes fram fargerike riskaker og farget puffet ris. Rosa, hvitt og grønt er de vanligste fargene for feiringen.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Japansk jente dekorerer rommet sitt med hinadukker.
Japansk jente dekorerer rommet sitt med hinadukker.

Holi

Holi feires 8. mars og er hinduenes vårfest. Festivalen kalles også fargefesten og kjærlighetsfesten. Feiringen starter kvelden før rundt et bål. Religiøse seremonier gjøres for å jage bort demoner eller ondskap.

Leker med farger

Neste dag er det tid for å leke med farger. Folk kaster fargepulver på hverandre. Da tenker de ikke på kjønn, alder og kaster. Det markerer at gudene gir farger når våren kommer. Det er også kjærlighetens festdag. Da kan man knytte nye vennskapsbånd og tilgi gamle fiender. Tradisjonen med Holi går tilbake til antikken. Det er mest vanlig nord i India.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung jente feirer Holif
Ung jente feirer Holif

St. Patricks dag

I Irland feires St. Patricks dag på nasjonaldagen 17. mars. Saint Patrick er landets skytsengel. Det feires at han kom med kristendommen.

I hans tid ble det bygget kirker, klostre og skoler. I begynnelsen var det derfor en religiøs feiring. Irer som emigrerte til USA på 1800-tallet, tok med seg tradisjonen. De gjorde den mer folkelig.

Vanlig å kle seg i grønt

Det er vanlig å kle seg i grønt denne dagen. Grønt assosieres med Irland. Noen bærer også et kløver med tre blader. Legendene forteller at Saint Patrick brukte trebladet kløver for å forklare den hellige treenighet. Denne dagen deltar folk i gateparader. De spiser tradisjonell irsk mat og drikker irsk øl. Dagen feires også stort i USA og Storbritannia. Blant annet farges elven i Chicago grønn.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
To menn med høye grønne hatter står og ser på en parade på Manhatten.
To menn med høye grønne hatter står og ser på en parade på Manhatten.

Ramadan

Ramadan er muslimenes fastemåned. De feirer at profeten Muhammad mottok sin første åpenbaring. Han fikk et kall fra Gud om å fortelle om Guds lære til hele folket. Dette står det om i Koranen som er muslimenes hellige bok. Ramadan er også en av islams fem søyler. De fem søylene er ting som en muslim er pliktig til å gjøre.

Skal ikke spise og drikke

Under ramadan skal man ikke spise og drikke mens solen er oppe. Det gjelder ikke for barn og gravide kvinner. Fasten skal rense kroppen innvendig. I tillegg får man kjenne på hvordan fattige mennesker har det. På den måten blir alle mennesker like. Fasten er også til for å se om man holder ut.

Id-festen

Ramadan avsluttes med en stor felles bønn og deretter id-fest. Mat og søtsaker er viktig på festen. Barn og voksne gir hverandre gaver. Det er vanlig å pynte seg litt ekstra på id-festen.

Datoen er ulik fra år til år

Datoen for ramadan er ulikt fra år til år. Den er den niende måneden i måneåret. Måneåret er muslimenes kalender. Den har tolv runder. En runde er tiden mellom to fullmåner. Et måneår er 354 dager. Det er 11 dager kortere enn et solår. De neste årene kommer ramadan i mars.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
En muslimsk familie på fire personer sitter rundt et bord og spiser et festmåltid under id-festen.
En muslimsk familie på fire personer sitter rundt et bord og spiser et festmåltid under id-festen.

Kilder:

  • Vogt, Kari: ramadan i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. desember 2022 fra http://snl.no/ramadan

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Skolerom
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Skolerom
    7. Getty Images
    8. @ChristiMilla1 – Twitter
    9. Getty Images
    10. Bernhard Reinhold/Public Domain
    11. Skolerom
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. Getty Images
    15. Getty Images