Læreplantilkobling

Læreplan Kompetansemål

Kompetansemål

Hvem gjør vi det for?

«Sønnen min forstår ikke at skolen er til hans eget beste. Han har alltid gjort skolearbeid bare for lærerens skyld. Ikke rart han synes skolen er kjedelig! Han ser det ikke selv, og jeg har gitt opp å mase.»

Historien er dessverre ikke helt uvanlig – skolen oppleves ofte som en plikt, heller enn en mulighet.

Tenåringsgutt har sovnet ved pulten sin midt i timen.

Er det motivasjon som mangler?

Lite motivasjon kan skyldes mange ting: en følelse av manglende mestring, klassemiljø, arvede holdninger – og at andre ting er mer interessante enn skolen.

Men er det slik at hvis alt som skjer på skolen hadde vært morsomt og interessant, så ville elevene blitt motiverte?

Så enkelt er det dessverre ikke.  Motivasjon er ikke noe man kan pålegge eller gi andre – man må faktisk motivere seg selv.

En gutt ligger på gulvet å gjør lekser med headsett

Hvor henter vi motivasjon?

Er det da noe som kan gjøre at man kan styrke muligheten for at motivasjonen kommer?

Man danner seg et bilde av seg selv gjennom å være med andre, og man bygger mye på tidligere erfaringer, både suksesser og feilskjær.

Selvbildet kan være positivt eller negativt, det kan være ulikt fra fag til fag – og det har stor betydning for hvor mye arbeid man legger i oppgaven eller faget. Det handler primært om i hvilken grad man tror man kan lykkes.

Å tro på seg selv

«Jeg får det sikkert ikke til likevel.»

«Jeg får nok uansett ikke lov.»

Slike utsagn stammer ofte fra en følelse av håpløshet. Å være sint, glad eller lettet er kortvarige følelser og betyr ikke så mye for læring. Langvarige følelser, derimot, slik som håpløshet, er en helt annen sak.

Disse tar man med seg inn i kommende læring – og de danner lett en ond sirkel: Har man aldri lykkes med noe, gjør det noe med selvfølelsen. Og hvis man ikke tror at man kan prestere spesielt godt, er sannsynligheten stor for at man heller ikke vil lykkes.

Men elever ha tro på at de kan få til ting – de ha håp. Det betyr selvsagt ikke at alle skal mestre alt alltid – men at alle skal få utvikle seg til det beste de kan.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
en liten gutt som ser deppa ut

Denne troen kommer ikke bare fra erfaringer og personlige egenskaper, men også i hvilken oppmuntring man har med seg fra foreldre, barnehage, foreninger og  venner.

Det er derfor viktig at vi stimulerer til egenutvikling, og ikke minst jobber for at elevene lærer å ta ansvar for, og en aktiv rolle, i egen læring. På denne måten kan de på sikt lære seg å motivere seg selv.

Når det er sagt, ligger hovedansvaret for elevenes læring og utvikling hele tiden hos foresatte og skole.

Mor og datter sitter å koser seg med lekser

Fixed or growth mindset

Carol Dweck, en amerikansk psykolog, står bak teorien om fixed or growth mindset. På norsk omtaler vi det gjerne som fastlåst eller vekstorientert tankesett.

Ifølge teorien er vårt tankesett avgjørende for hvordan vi opplever oss selv – og har således stor betydning for vår læring. Det å jobbe mot et growth mindset hos elevene vil derfor være viktig.

En liten gutt med treningstøy og vekter
en oversikt som viser forskjell på fixed og growth mindset

Barn arver våre holdninger

Skolen og opplæringen er kanskje nokså annerledes fra da vi selv var elever. Vi trenger heldigvis ikke å forstå alt det innebærer for å være aktive deltagere i våre barns læring.

Det at vi er interesserte og spør om hva de har lært i dag, har stor betydning for elevens motivasjon. Uttrykker vi likegyldighet, vil barna fort kunne oppfatte skolen som uviktig.

Det er ikke uvanlig at man har dårlige erfaringer fra skoletiden selv, sliter med å forstå «skolespråket» eller kjemper med innlogginger og lekseplaner. Slike frustrasjoner kan skape misforståelser eller negativitet til skolen. Denne holdningen smitter fort over på barna, og det gir et dårlig utgangspunkt for læring.

Forskning peker på at noe av det som har størst betydning for læring er det å ha mestret noe tidligere og foresatte/foreldres holdninger. Følelsen av mestring teller positivt, og foresattes holdninger kan gå i både positiv og negativ retning.

La oss derfor snakke positivt om skole og utdanning, og vise interesse for elevenes arbeid. Et mindre fokus på selve resultatet, og mer på prosessen, vil hjelpe eleven videre. Og la oss ikke glemme at det å gjøre feil også er en viktig del av læringsprosessen. Det er helt naturlig at vi må streve før vi kan mestre.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

«Jeg vil bare bli ferdig!»

Det er ikke uvanlig at elever jobber etter prinsippet «minimal innsats for maksimalt utbytte». I stedet for å fokusere på gleden ved å gjøre et godt stykke arbeid, blir elevene ofte mer opptatte av å bli raskt ferdig. Det er sjelden en god strategi i læring. Her kan foresatte heldigvis bidra med sin innflytelse: Alt krever innsats – man blir ikke god av å gjøre én ting én gang.

Gleden over å mestre

Det er selvsagt ikke alltid bare trening som skal til for å lykkes. Alle kan ikke bli fotballstjerner, professorer eller profesjonelle musikere bare fordi man gjør én ting veldig mange ganger.

Men gleden over å mestre noe er en ting alle bør oppleve, det spiller ikke så stor rolle akkurat hva det er man mestrer.

Det er derfor viktig at vi stimulerer til egenutvikling, og ikke minst jobber for at elevene lærer å ta en aktiv rolle i egen læring. På denne måten kan de lære seg selv å kjenne, og de kan finne måter motivere seg selv på.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen).

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images