Hvor kommer fremtidens mat fra?

I løpet av de neste 35 årene er det forventet at verdens befolkning passerer 9 milliarder. Da har vi altså ytterligere to milliarder sultne munner å mette. For å møte dette kravet må vi øke mengden mat vi dyrker med 70 prosent. Men siden det meste av jordas dyrkbare mark allerede er i bruk, og milliarder av mennesker allerede er underernært, kommer dette til å bli en stor utfordring. 

Klimaforandringer gir utfordringer

Klimaforandringene gjør det i sin tur vanskeligere å dyrke mer mat, og derfor er forskerne nødt til å bidra til matproduksjonen i stadig større grad. Selv om det slippes ut en del drivhusgasser når vi dyrker frukt og grønnsaker, er det husdyrbesetningene som er den største årsaken til global oppvarming. Det anslås at produksjonen av en 230 grams burger gir samme mengde utslipp som å kjøre en vanlig personbil en strekning på 16 kilometer. 

Klodens fremtid

Kjøttproduksjon i laboratorier

Ved å hente ut stamceller fra en levende ku har de klart å dyrke muskelceller som de har brukt til å lage en forbløffende velsmakende burger. Cellene som hentes ut fra én ku, kan produsere 175 millioner burgere – en mengde som normalt ville kreve 440 000 kuer. Det aller beste er at selv ikke den ene kua cellene hentes fra, blir skadet i prosessen.

Det er ikke bare storfekjøtt som kan dyrkes på denne måten. Metoden kan lett overføres til fjærkre, svinekjøtt og andre typer kjøtt. Forskerne tror det kan ta 10–20 år før slikt kjøtt blir tilgjengelig. 

3D-printet mat

I 2016 kom en 3D-printer som kan lage et stort utvalg av mat på markedet. Ideen bak teknologien er at du fyller opp råvarer i kapsler, deretter skriver den ut maten lag for lag, og vips, så kan du steke den i ovn eller panne.  

Næringsrike insekter

Det finnes mange næringsrike insekter som inneholder både fett, kalsium, jern og sink. De er dessuten mye mindre ressurskrevende å produsere, siden de krever mye mindre områder enn tradisjonelt landbruk. I tillegg er utslippene av drivhusgasser langt mindre. Siden insekter er kaldblodige, omdanner de mat til proteiner mye mer effektivt enn kyr.

De store pattedyrene krever for eksempel 12 ganger så mye mat som for eksempel gresshopper for å produsere samme mengde protein. Dessuten kan insekter leve på matrester og dyreavføring og dermed hjelpe til med å resirkulere avfall. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Tang og tare

Morgendagens landbruk

Med større etterspørsel må bøndene drive gårdene sine så effektivt som muligog konsekvensen er at bruken av teknologi øker.  

Automatiske melkemaskiner

Automatiske melkemaskiner sørger for at kuene kan bli melket når de selv ønsker det, slik at bonden ikke er nødt til å stå opp klokka fem om morgenen. Maskinen kjenner igjen hvert enkelt dyr og setter automatisk spenekoppene på juret når kua går inn i båsen. 

Smarttelefoner og nettbrett

Det finnes en hel rekke applikasjoner som kan hjelpe bonden med å drive gården mer effektivt. Mange oppgaver kan forenkles ved hjelp av digitalt utstyr som smarttelefon og nettbrett – blant annet registrering av dyr og oppdatering av værmeldingen. 

Elektronisk merking

Elektronisk merking av dyr kan hjelpe bonden å følge med på dyrenes helse og vaner. En sender vil varsle bonden dersom et dyr ikke spiser normalt eller produserer tilstrekkelig med melk. 

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Droner

Droner kan brukes til å lage nøyaktige kart over dyrket mark, så bonden kan regne ut hvor mye gjødsel han trenger. I tillegg kan han holde øye med avlingen og skremme bort skadedyr før de rekker å ødelegge plantene hans. 

Datautstyr til bruk på gården

Datakyndige bønder kan overvåke mye av gårdsdriften ved hjelp av en datamaskin. Egne dataprogrammer lager oversikt over landområder, beregner hvilke ressurser de trenger, og overvåker dyrene. På denne måten reduserer de svinn og øker produktiviteten slik at gården kan drives mer lønnsomt.

Innendørs dyrking

Tilgangen på matjord blir stadig mindre, og vær og vind gjør dagens avlinger svært sårbare. Når vi dyrker jorda innendørs, vil avlingene bli større fordi forholdene er mer kontrollerbare. Planter innendørs kan dyrkes hydroponisk, dvs. at plantene vokser i kar med vann og næringsstoffer, i stedet for i jord. I taket lyser LED-lamper og sørger for lysenergi. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Genmodifisering – en omstridt vitenskap

Ved hjelp av genmodifisering kan vi produsere planter som er motstandsdyktige mot ugressmiddel og sykdommer, og som dessuten kan vokse i svært ugjestmilde omgivelser. Genmodifiserte organismer kan også brukes til å produsere frukt og grønnsaker som inneholder mer av vitaminene og mineralene vi trenger, og som har lenger holdbarhet, slik at vi får mindre svinn. 

Denne teknologien er omstridt, men det er foreløpig ingenting som tyder på at slike planter er skadelige. Både mennesker og dyr har spist genmodifisert frukt og grønnsaker i flere tiår, tilsynelatende uten å ta skade av det, men det er mange som ser en sammenheng med økt allergi og andre helseproblemer.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Ny vitenskap 42016 © ORAGE FORLAG AS 

www.nrk.no/skole