Frihet eller fangenskap på nettet?

Internett er blitt en hverdagslig ting for de aller fleste. Men hvem eier egentlig internett, og hva skjer med sporene du legger fra deg? Er internett åpent for alle, eller kan noen styre det?

Accessibility icon Frihet eller fangenskap på nettet?

Hvem eier internett?

Internett er overalt, og vi bruker det mange ganger hver dag. Vi lever i en hverdag der vi bruker nettet som en selvfølge. Vi bruker det til helt hverdagslige ting som nettbank, shopping, streaming, dating eller bare deling av morsomme kattevideoer.

Men hvem eier egentlig internett? Og hvem eier all den informasjonen du legger fra deg når du bruker det?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Person som holder en katt som ser på mobiltelefon.
Person som holder en katt som ser på mobiltelefon.

Hva betyr www?

Internett er noe mange forbinder med «World Wide Web» (www). Det er den delen av internett som lar oss bruke nettsteder. For at en datamaskin skal kunne kobles til ulike nettsteder, trenger den riktig programvare, kalt nettlesere. Populære nettlesere er Chrome, Edge, Safari og Opera.

Person sitter foran datamaskin og peker på et svevende søkefelt.
Person sitter foran datamaskin og peker på et svevende søkefelt.

Ingen eier internett!

Internett har ikke én eier. Det er mange kommersielle aktører som eier ulike deler av internett. Blant annet det trådløse nettverket du har hjemme, og store datasentre fulle av servere som lagrer dataene vi bruker.

Ideelle organisasjoner

Skal du lage eller finne en nettside, trenger du et unikt domenenavn. Vi kan kalle det en adresse. Et slikt domenenavn består av en lang rekke med tall som kalles en IP-adresser. For å gjøre det enklere å finne nettsteder skriver vi heller et domenenavn. For eksempel www.skolerom.no. Det er ulike ideelle organisasjoner som tar seg av å organisere dette på internett.  

Siden ingen eier internett, betyr det at hvem som helst kan utvikle internettjenester. Det kan være online- spill, nettsteder eller apper. De fem store selskapene Google (Alphabet), Facebook (Meta), Amazon, Apple og Microsoft har alle nettbaserte tjenester som en grunnstein i bedriften.

Mye av samfunnet styres av internett. Det er vanskelig å forestille seg hvordan verden ville sett ut hvis det plutselig ble borte.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Hender holder en globus sammen.
Hender holder en globus sammen.

Hvem eier deg på internett?

Har du brukt Facebook, Google, Instagram, TikTok eller andre gratis tjenester på internett? Da har du også sagt ja til at de som eier disse tjenestene kan registrere informasjon om deg. 

Katt trykket på en mobiltelefon som ligger på gulvet.
Katt trykket på en mobiltelefon som ligger på gulvet.

Google

Den mest brukte søkemotoren på internett er Google. Hvert sekund blir det gjort over 100 000 søk i Google! Tilgangen på informasjon er enorm! Når vi søker på Google, gir vi fra oss informasjonskapsler eller «cookies». Google bruker dette for å spore og lagre hvor vi er, hvilke sider vi besøker, hvor mye tid vi bruker, og hva vi klikker på.

Denne informasjonen blir brukt til å drive markedsføring direkte mot deg. Det er reklame som er den største inntektskilden til de store gratis internett-tjenestene. I 2020 tjente de 147 milliarder dollar på slik reklame.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Person som sitter ved en datamaskin med et svevende flyskjema foran seg.
Person som sitter ved en datamaskin med et svevende flyskjema foran seg.

Meta

(tidligere facebook)

Det er gratis å bruke Facebook, Instagram, WhatsApp og de fleste andre tjenester Meta eier. Likevel koster det noe; nemlig informasjon om deg selv. Informasjon som alder, yrke, økonomi, interesser og tidsbruk blir brukt til å lage målrettede annonser.

Det er også eksempler på at det har blitt brukt på andre måter. I 2018 ble det avslørt at firmaet «Cambridge Analytica» hadde brukt informasjon fra sosiale medier for å manipulere velgere før det amerikanske valget i 2016.

Facebook har også blitt kritisert for hvordan deres algoritmer er med på å spre hat og ekstreme holdninger. Etter folkemordet av Rohingya-minoriteten i Myanmar, ble Facebook saksøkt av ofre etter volden. Bakgrunnen var at selskapet ikke gjorde nok for å fjerne oppfordringer om bruk av vold mot Rohingya-folket.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Gullmynter med gravert tommel opp i facebook-stil
Gullmynter med gravert tommel opp i facebook-stil

Opprør, kamper og sosiale medier

I vår tid har internett og sosiale medier blitt nye former for våpen i kriger og opprør. På Facebook, Twitter og Instagram legges det ut videoer av mennesker som skyter på hverandre. Også på meldingstjenester som Telegram og WhatsApp kommuniserer soldater, opprørere og politikere sammen.

Opprørspolitimann foran en gruppe opprørere.
Opprørspolitimann foran en gruppe opprørere.

Den arabiske våren

Januar 2011 var det store opprør mot myndigheter i flere land i Midtøsten og Nord-Afrika. Fellesbetegnelsen for disse protestene ble «Den arabiske våren». Under opprørene ble sosiale medier brukt for å spre informasjon om å delta. Dette gjorde at resten av verden kunne følge med på opprørernes krav.

Dette medførte at myndighetene stengte ned bestemte nettsteder. De ville ta kontroll over hva innbyggerne fikk tilgang på av informasjon. Det finnes også rapporter om bloggere og nettaktivister som ble arrestert.

📷  Aktivister bygde provisoriske mediesentre for å samle bilder og videoer fra demonstranter og laste dette opp på internett. Dette bildet kommer fra en slik leir.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Personer som protesterer omringet av opprørspoliti i Egypt
Personer som protesterer omringet av opprørspoliti i Egypt

Det sensurerte internett

Internett kan gi tilgang på enorme mengder informasjon. Mye av dette ønsker noen lands myndigheter å holde borte fra innbyggerne. Myndighetene kan blokkere nettsteder og apper, og dermed sensurere hva innbyggerne har tilgang på. 

📷  Reportere uten grenser har laget et stort bibliotek i spillet «Minecraft». Biblioteket gir tilgang på sensurert innhold fra hele verden. Dette ligger nå fritt tilgjengelig for de som ønsker informasjon, siden spillet kan spilles i de fleste land. Les mer på uncensoredlibrary.com.
Oversiktsbilde av det usensorerte biblioteket i Minecraft

Den kinesiske brannmuren

Kina er regnet som det landet i verden med den strengeste kontrollen over internett. Myndighetene utviklet på slutten av 1990-tallet et datasystem de kalte «Det gyldne skjold». Kallenavnet i Kina ble «Den kinesiske brannmuren». Formålet er å drive sensur og overvåke datatrafikken innbyggerne i mellom.

Dette betyr at det er en stor risiko for å bli overvåket av myndighetene. Gjør man noe regjeringen definerer som ulovlig, kan man i verste fall bli arrestert.

Videre vil du finne saker som den kinesiske regjeringen har sensurert.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av den kinesiske mur
Illustrasjon av den kinesiske mur

Ole Brumm

Ole Brumm blitt fjernet fra kinesisk internett. Det ble skapt en «meme» som sammenlignet president Xi Jinping med Ole Brumm.

Sammenligningen har senere blitt et symbol på motstand mot det kinesiske kommunistpartiet og lederen deres.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Collage av Xi Jinping og Ole Brumm
Collage av Xi Jinping og Ole Brumm

Covid 19-pandemien

I Kina er det store restriksjoner på hvilken informasjon om pandemien som er tilgjengelig.

Kinesere står med masker i kø for å handle
Kinesere står med masker i kø for å handle

Tianamen Square-protestene

4. juni 1989 var det store demonstrasjoner på «Den himmelske freds plass» i Kina. Tusenvis av mennesker viste sin motstand mot myndighetene. Som svar ble tusenvis drept og skadet av militæret.

Hvis du søker på internett om denne hendelsen, vil det dukke opp helt annen informasjon i Kina enn andre steder i verden.

📷  «Tank man», tatt av Jeff Widener. Hvorfor tror du bildet har blitt verdenskjent?
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Tank man - Mann står alene foran fire militærtanks.
Tank man - Mann står alene foran fire militærtanks.

Overvåkning i stor skala

Kina overvåker både internett og befolkningen. Bruken av blant annet ansiktsgjenkjenning har blitt et utrolig effektivt middel i Kina. Det brukes til «public shaming». Offeret blir hengt ut offentlig fordi vedkommende har gjort noe myndighetene mener er ulovlig og «usivilisert». Slike bilder kan brukes på plakater eller i aviser.

📷  Lyktestolpe i Tiananmen som er dekket av overvåkningsutstyr.
Lyktestolpe på Tiananmen full av overvåkningsutstyr
Lyktestolpe på Tiananmen full av overvåkningsutstyr

Fremskritt og begrensninger

Internett har gjort enorme fremskritt i verden med tanke på produktivitet og kommunikasjon. Likevel ser vi at teknologien også kan misbrukes eller brukes til å begrense mennesker. Når noen få bestemmer hvilken informasjon som skal nå ut til folket, skaper det en enorm ubalanse i maktforholdene. Det sies at kunnskap er makt.

Hvordan tror du internett er med på å bestemme hvordan vi ser verden?

Kilder:

  • Øverby, Harald; Dvergsdal, Henrik: internett i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 23. juni 2022 fra https://snl.no/internett

 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Ramy Raoof
    10. Unsencored library
    11. Michel Temer / ​​JD Hancock – YouTube
    12. Joshua Fernandez (Unsplash)
    13. NTB Scanpix / Jeff Widener
    14. Ed Johnson
    15. Getty Images